Skreien er blant de av råvarene som fortsatt er i sesong i mars, så hvorfor ikke lage deg litt puffet fiskeskinn? For det første så smaker det utrolig godt, også er det egentlig ikke så vanskelig heller. Oppskriften finner du lenger ned.
Bruk den gode maten som vi får fra havet for alt den er verdt. Hele Norges fundament ligger i fisking.
Dette er en litt morsom, og muligens sunn oppskrift. Jeg har ikke lagd den selv, men jeg har spist det, og det smaker utrolig godt. Denne teknikken lærte jeg gjennom en av kulinarisk akademi sine kurs. Mer spesifikt moderne kokketeknikker-kurset. Teknikken kan også brukes for å lage puffet svor av gris.
Fremgangsmåte
Del skreiskinnet i passe store biter. Legg det i lettsaltet vann, og kok opp. La skinnet småkoke i omtrent 1 minutt.
Legg så skinnet over i isvann for å kjøle ned. Legg det deretter på et bakepapir i en langpanne. Ha enda et lag med bakepapir over fiskeskinnet. Og så legg du enda en langpanne oppå det bakepapiret. Det er for at fiske skinnet ikke skal krølle seg når det går i ovnen, samtidig som det får tørket seg ordentlig.
Sett inn i ovnen på ca. 120 grader og stek i 45 minutter til det er tørt, men trenger ikke være knusktørt.
Varm opp frityrolje (solsikkeolje, rapsolje o.l.) til ca. 180 grader og ha i fiskeskinnene i ca, 5 sekunder eller til de er ferdig puffet. Pass på at du bruker steketermometer så oljen ikke blir for varm og tar fyr.
Legg skinnene på tørkepapir, strø over salt og pepper og cayennepepper om du liker det litt spicy.
Neida. Det er faktisk Kaaynern som har laget dem og det er boller, ikke brød. Jeg prøvde å advare han da han rullet de ut, for jeg så at de kom til å bli gigantiske. Kaaynern ville ha store boller, og de este ut til svære brød inne i ovnen. Derfor kaller vi de brød. De ser kanskje ikke så store ut på bildet. Jeg lurer på om de krympet litt i fryseren. Skjer det?
Det første jeg tenkte da jeg så bollene var at jeg hadde lyst til å legge de i bh’n. Tror de hadde vært perfekte som innlegg og gitt meg den størrelsen jeg helst skulle hatt. Men man gjør jo ikke sånt med mat, så jeg spiste et par stykk og håper de finner veien dit selv.
Oppskriften? Trenger internett en bolleoppskrift til? Her er den hvertfall.
Ingredienser
800 g mel
1 egg til pensling
1/2 l melk
125 g smør
1 dl sukker (vi brukte eplecider-sirup siden det var tomt for sukker)
1 pose tørrgjær til søt bakst
1 ts allehånde
Fremgangsmåte
Smelt smør og ha i melk
Ha i gjær
Bland inn det tørre
Sett til heving et varmt sted i ca 40 min, eller til dobbel størrelse.
Rull deigen til en pølse og del den i 2. Del hver av pølsene i 6 like store biter og rull store boller.
Legg de store bollene på brett med bakepapir
Ha over et håndkle og la heve i ca 20 min
Pensle med egg og en skvett melk
Stek 225 grader i 8 min. Ha en isbit i bunnen av ovnen for mykere skorpe.
Sichuan pepper, eller kinesisk koriander, har en sitrusaktig aroma og er ikke sterk på samme måte som f.eks chili eller sort pepper. Man får en prikkende følelse i tunga, nesten litt bedøvende, når man tygger den. Det er også en smaksfremhever. Om noe er bittert, gjør sichuan pepperet det mer bittert, det samme gjelder det som er søtt.
Kaayne: Jeg trodde jeg fikk en allergisk reaksjon når jeg smakte på et sånt pepper for første gang. Jeg begynte virkelig å sikle som en jævel, og det prikket i munnen og tunga ble liksom nummen.
Vi har laget sirup av sichuan pepper og brukt den i en alkoholfri drink som ble skikkelig god.
Sirup:
Rist en håndfull sichuan pepper i stekepanna i et par minutter, på medium høy varme.
Kok 2,5 dl vann med det ristede pepperet i 10 min på medium varme
Ha i 2,5 dl sukker og la det smelte inn på lav varme.
Ha i sterilisert glass
Alkoholfri drink
Ingredienser:
60 ml granateplejuice
1,5 dl tonicvann
2 ss sichuan sirup
Isbiter
1 limebåt
1 dæsj Angostura bitters (trengs bare noen dråper). Selv om angustura inneholder 44.5% alkohol, er det såpass lite som er i drinken at det ikke vil påvirke deg på noen som helst måte. Med mindre du lar deg påvirke av en placebo-effekt da.
Sichuan pepper og rosepepper til pynt
Fremgangsmåte (det er lov å smake til underveis):
Ha isbiter i et glass
Ha i resten av ingrediensene og rør
Press limebåten oppi
strø pepper over
Nyt drinken!
Enjoy responsibly where ever and whenever you want.
Slenger ut en kjapp en til dere i dag. Og denne er enkel! Lurer på hvorfor ikke flere vet om denne geniale greia her.
Her er oppskriften på sirupen man bare må ha stående i skapet. Det er rett og slett kokt eplecider. Den kan brukes til masse og smaker skikkelig digg! Den er f.eks en perfekt finish til eplekake, eller andre kaker og bakverk. Det er godt på vaniljeis, men kan også brukes i sauser og marinader til kjøtt. Kommer nok noen oppskrifter etterhvert!
Det du gjør er å kjøpe en flaske cider i butikken, trenger ikke å være fancy greier. Sirupen på bildet er laget av Grans eplecider. Ha i kjele og kok opp på høy varme. Skru ned og la koke til den er redusert til en tredel av den opprinnelige mengden. Dette kan ta noen timer, avhengig av mengden du bruker. Du kan dyppe en skje og se om det fester seg et tynt lag rundt den. Ikke dypp fingeren – da kan du få blemme, og det er ikke noe godt!
Herregud, vi har plutselig sagt opp leiligheten og må flytte ut 1 mai. Litt krise for vi aner ikke hvor vi kommer til å flytte. Vi blir ikke enige med hverandre eller oss selv. Vi vil bo i Oslo, men trenger større plass og barnerom. Flytter vi til et lite sted må vi ha bil, og ikkeminst lappen, det har vi heller ikke. Også må vi ha jobb da. Og barnehageplass i nærheten. Også vil vi ikke pendle. Alt for mange ting skal med i kabalen.
Derfor er det spennende og oppdage nye hyggelige steder. For en stund siden var vi en tur på Lille Tøyen Kolonial og fant ut at området rundt er skikkelig hyggelig.
Kanskje vi flytter til Lille Tøyen Hageby en gang. Sikkert veldig koselig om sommeren. Og veldig barnevennlig.
Vi vet ikke hvor vi ender opp, men er på leting og må finne noe ganske raskt. Tar gjerne imot tips til hyggelige, ikke for dyre, steder i nærheten av Oslo eller i retning Østfold.
Hit bør du ta deg en tur uansett om du er kjempesulten, kaffetørst eller vil ha noe søtt. Kakene er fantastiske og spises med god samvittighet! Du finner garantert noe du liker, for utvalget er stort.
Det er torsdag kveld og vi skal ut og spise. Denne gangen kjører vi vegansk raw hos rastauranten/kaféen Funky Fresh Foods på Grunerløkka. Stedet serverer utelukkende miljøvennlig mat.
Det første vi møter når vi kommer inn er en superfresh disk full av fargerike veganske kaker og andre fristende saker.
Før vi kommer til spiseområdet går vi gjennom en liten koselig butikkseksjon, der man kan kjøpe med seg forskjellig supermat, te og lesestoff. Vi blir stående en liten stund før vi går inn og setter oss.
I tillegg til mat får man kjøpt kokebøker med oppskrifter på deilige veganske retter. Grønt, f.eks, er en nylig utgitt bok med oppskrifter fra Midtøsten og middelhavskysten.
Vi setter oss tilbords og starter med hver vår økologiske saison fra Eiker Ølfabrikk. Kaayne bestiller en vintersaison og Anniken bestiller en Belgisk saison. Vi smaker litt på hverandres øl, og begge synes sin smaker best.
Tradisjonen tro velger vi et delbart måltid. Tapasen er perfekt for to sultne personer. Masse spennende saker på et stort fat. Vi fikk:
Potatas bravas med aioli og catalansk romenescosaus
Glutenfri foccacia
Kalamataoliven
Islandsk sjøgressalat med vårløk, chili, koriander og avokado
Asparges med vegansk parmensan av cashewnøtter
Abondigas “kjøttboller” av bokhvete i marinarasaus
Hjemmelaget nachos/kalechips
Ovnsstekt sopp fylt med kremost av cashew og persille
(Kaaynern blir til Cthulhu)
Anniken: Hvorfor fantes ikke dette stedet da jeg var veganer? Det som er fint er at man må jo ikke være veganer for å spise vegansk. Alle burde spise vegansk flere ganger i uka.
Kaayne: Maten var utrolig god, spesielt de hjemmelagde nachosene. Jeg ble helt stappa av all maten, men ikke på samme måte som om jeg skulle spist noe med kjøtt. Det er en behagelig metthetsfølelse.
Det er en veldig hyggelig og avslappet stemning i restauranten. Det finnes masse interessant lesestoff om man ønsker å lese.
Anniken: Dette er et sted jeg jeg ville følt meg helt komfortabel med å komme alene. Det var selvfølgelig veldig hyggelig å spise med Kaayne, men det hadde ikke vært kleint å sitte alene lissom.
Den som tror at vegansk mat ikke metter tar grundig feil! Vi orket ikke dessert engang. Endte med å ta med oss litt kake hjem. De var helt nydelige – “ostekake” og blåbærkake! Ostekaken er ikke laget med ost, men det er helt utrolig hvor ostete den er. Bør prøves. Begge bør prøves!
Det er nok ikke lenge til vi kommer tilbake og prøver resten av kakedisken. Vi hadde en kjempehyggelig kveld og ble inspirert til å spise vegansk oftere!
I skapet vårt er det mye rart. F.eks surdeig. Det er et nytt prosjekt Kaaynern har satt igang. Han har lyst til å lage brød en vakker dag. Kanskje i morgen. Vi liker å sette i gang prosjekter samtidig som vi gjør andre ting, så vi vet ikke helt når dere får se det ferdige resultatet på bloggen, men vi skal holde dere oppdatert.
“Er det ikke på insta, så har det ikke skjedd” så jeg under et bilde på Instagram i går. Det var nok ironisk ment, men fortsatt så ligger det en hel haug med sannhet bak det.
Det finnes “ekte” universer på Instagram. Ikke sånne iscenesatte reklamegreier, men ting som f.eks et bilde av familien, bikkja eller no sånt.
Hva skjer når vi ikke får formidlet disse faktiske hendelsene. Disse ekte hendelsene. Sånne kodakmoments, amatørbilder av hva du spiste til middag etc. Har det ikke skjedd, om det ikke finnes et bilde?
Et eksempel vil være en som har vært på ferie, men som ikke har lastet opp noen bilder på verken Instagram eller Facebook. Har den personen da virkelig vært på ferie? Eller har den personen bare opphørt å eksistere i den perioden han var på ferie?
Et analogt spørsmål blir vel den klassiske “faller et tre i skogen uten at noen er tilstede og ser det. Lager det da en lyd?” Jeg vil ikke gå inn på noe antirealisme type filosofiske spørsmål her assa. Dette er jo tross alt en matblogg. Men, ja, holdt ut resten av innlegget. Beklager også på forhånd om innlegget virker kaotisk. Det er mange tanker på en gang som må komme frem. Og de tankene driter i grammatikk for å sånn og si det.
Uansett…
Har du ikke bilder fra ferien, og forteller noen hvor du har vært uten at det finnes bilder av det, så blir du sett på som en gal person.
En morsom ting er jo at før kameraet ble oppfunnet, kunne folk fortelle ting som hadde skjedd uten noen som helst utdypende forklaring. Dette er vel én av måtene blant annet kristendommen ble “oppfunnet” holdt jeg på å si.
“Jesus gikk på vannet. Det var et mirakel!” annen person “Oi! Jeg visste ikke at det gikk an. Det strider jo i mot alle fysiske lover, men dette må jeg jo kunne tro på, siden det er deg, Gunnar. Og du ljuger vel ikke til meg?”
Anywho…kameraet ble oppfunnet, og det ble slutt på like mange mirakler. Men heldigvis kom Photoshop, og miraklene blomstrer nå igjen som aldri før.
Her har dere en beskrivende graf;
Og så et kjapt taktskifte;
“Du lever ikke i nået!” er det veldig mange som roper for tiden. Og ja, klisjé nok som det vil høres ut, så er jeg enig i det. Jeg lever i hvert fall ikke like mye i nået som jeg hadde håpet på. Jeg bruker dritmasse tid på sosiale medier for å kunne promotere denne matbloggen, og jeg tør ikke tenke på hvor mange timer, dager, århundrer av livet jeg har kastet bort på å sitte og stirre på maten til andre folk på Instagram. Jeg kunne heller ha brukt den tiden på å være sammen med dattern min og kjæresten min.
Jeg merker nå som jeg skriver dette, at hele prosjektet med matbloggen virker meningsløst, og lite i forhold til hva jeg hadde håpet på. Hva får jeg igjen for det? Burde jeg få noe igjen for det? Og gjør jeg det kun for å få noe igjen for det? Akkurat nå hadde jeg håpet å få igjen den tiden jeg har mistet å ha sammen med familien min. Betyr bloggen virkelig så mye? Jeg vet heller ikke om bloggen vår betyr noe for dere som leser dette.
Det du som leser ser på bloggen, er kun det ferdige resultatet. Det er puttet hardt arbeid i mye av det. Det er mer tidkrevende enn du tror. Og hva gjørjeg det for? Er det for å kunne legge ut et innlegg, og så vente på alle “like”-ene, kommentarene og delingene som følger med? Gir det meg en type rus? Ja, det gjør nok det. Det er kanskje det jeg vil si er drivkraften bak hele bloggen. Det å bli anerkjent, å bli sett, skille seg ut. Det er ikke noe annet enn å prøve å være med i den “kule” gjengen på skolen, bare at skolegården er de sosiale mediene, og konkurransen er beinhard.
Jeg innser at det er de tingene som skjer med bloggen i retrospekt som er selve målet med bloggen (kommentarene, “like-ene”). Det overgår restaurantopplevelsene, matlagingen og andre opplevelser som skjer via bloggen. Blogging er egentlig bare et middel for å kunne dyrke sin selvgodhet og narcissisme.
Jeg er redd for å bli kald, overfladisk og kun opptatt av å få kontakter. Jeg merker også at alle de andre som prøver å oppnå det samme som oss (anerkjennelse osv.), utstråler de samme typen trekk jeg akkurat nevnte. Alle bloggere er en gjeng med messiah-kompleks. Ok, det er kanskje å ta i litt vel mye, men du skjønner hva jeg mener.
Men…vi kan jo ikke avslutte på en trist note.
Kan man leve i nået samtidig som man har en blogg? Det skal vi prøve å finne ut av. Sosiale medier er en del av nesten alles hverdag, enten du liker det eller ikke. Vi er bare nødt til å tilpasse oss den på en best mulig måte.
Jeg elsker virkelig å lage mat, og å ta bilder. Så det vil jeg fortsette med uansett. Jeg vil også kanskje prøve å få frem mer av den virkeligheten jeg ser. I stedet for å putte så mye filter og sånt på bildene.
Har du troa på bloggen, så vis din kjærlighet. Vi krever ingen penger av dere. Kun at dere følger med 🙂 Takk for at du tok deg tiden til å lese dette.
Jeg har fått dilla på å eksperimentere med farger og smaker og putte det på små flasker. Det er skikkelig gøy og enkelt å tilpasse sin egen personlige eliksir. Nå tror du sikkert at jeg driver og lager parfymer eller noe, men det her er faktisk enda bedre.
Flaskene på bildet inneholder forskjellige typer sirup. Du lurer kanskje på hva i all verden man skal med det, men sirup kan brukes til masse, f.eks i kaffe, drinker eller saftis. Jeg har satt sammen smaker jeg liker. Du skal få oppskrifter senere, men først skal jeg fortelle deg hvordan du lager sirupbase.
Enten sånn:
Kok opp 1 del vann og 1 del sukker
La småkoke noen minutter. Denne blir ikke så tykk som den under.
Eller sånn:
1 del vann
1 del glukose
2 deler sukker
Kokes opp og småkoker til det er blitt en jevn masse
Jeg hadde sirupdag forrige uke. Hadde laget ganske mange og begynte å bli litt varm i trøya, så jeg satt en sirup til koking og begynte med andre prosjekter mellomtiden. Plutselig syntes jeg det luktet litt rart. Jeg gikk ut på kjøkkenet og så at noe svart som minnet om lava boblet seigt i gryta. Det røyk som et helvete. Sikkert bare noen sekunder unna at brannalarmen gikk, og det hadde ikke vært poppis her i nordre Vulkan der alle er så fine på det. Vedder på at vi hadde måttet punge ut med utallige tusen i straff. Så jeg slang gryta ut på balkongen og lot den stå der og boble seg ferdig. Det tok laang tid. Og enda lenger tid tok det å vaske kjelen.
Så ikke gjør det. Ikke begynn å gjøre andre ting. Svidd sukker er det verste som er. Og en annen ting: Ikke dypp fingeren i sirupen for å smake. Da har du driti deg ut for å si det sånn. Den gangen jeg gjorde det fikk jeg en blemme som så ut som en ekstrå fingertupp på toppen av fingertuppen.
Så tilbake til alvoret. Lag en base og prøv deg frem med smaker. En av mine favoritter er med daddel og espresso i sirupen. Det er en nydelig kombinasjon. Den grønne er mynteblader og limeskall. Også er koriander, limeskall og ingefær veldig godt. Dette koker du inn i sirupen etter du har kokt sammen basen. Hvis du skal lage med ingefær bør du ta vare på ingefæren når du er ferdig. Den smaker kjempegodt.
Sånn. Det var det du fikk vite om sirupprosjektet i dag. Kan jo ikke dele alt på en gang. Men spør i kommentarfeltet hvis du lurer på noe 🙂
Anniken
Likte du innlegget? Gi oss en “like” eller del det med en venn, så blir vi veldig glade!
