Hvis du følger oss på Youtube vet du kanskje allerede at vi har blitt ganske hekta på chili. Vi spiser sterk chili som habanero og The Last Dab og vi har begynt å dyrke Carolina Reaper og Trinidad Moruga Scorpion chiliene.

Av en eller annen grunn tenkte jeg at jeg bare skulle spise en vanlig chili cayenne (bildet øverst) for å sjekke om toleransen min mot sterk mat hadde blitt bedre. Og jaggu hadde den blitt bedre, mye bedre. Jeg spiste én hel chili cayenne i går, det brant litt et par minutter, men så gikk det over. Så spiste jeg én hel slik chili i dag også, men nå var effekten enda mindre. Det var ikke like sterkt, og jeg trengte ikke noe vann. Effekten var over nesten med en gang.

Jeg vet at det finnes forskjellig typer styrke av chili på samme plante, så den siste kan ha vært svakere, men toleransen har uansett steget.

Etter å oppleve det lille rushe det gir å spise hele chilier, har jeg nå bestemt meg for å gå på en chilidiett. Det vil si at jeg kommer til å spise én hel chili hver dag fremover i hvert fall i to uker for å se om toleransen min har gått opp enda mer.

Det er derimot ikke bare toleransen jeg er opptatt av, fordi jeg har også lyst til å kjenne litt på smerten, så jeg kommer til å øke chili styrken, eller scovillen som det også heter, høyere og høyere, etter hvorvidt jeg merker mindre av smerten.

En av grunnene til at jeg vil kjenne på smerten er fordi smerten er det som utløser dopaminet i kroppen og gir deg en type rus av å spise chilien. Det høres rart ut men det er akkurat som om du kjenner mer at du lever av å spise en sterk chili. I tillegg er capsaicinet, det som gir chili styrke, ikke farlig på noe som helst måte, og har blitt postulert i å bli brukt som et alternativ til cellegift hos kreftpasienter.

Når jeg kjenner på smerten som chilien gir meg, gjør den at jeg klarer å praktisere mindfulness lettere også. Det gjør at jeg lærer meg å kontrollere smertene jeg kjenner. Og siden det ikke er farlig å spise sterk chili er det lettere å kjenne på smerten på en utenforstående, objektiv måte.

De fysiske fordelene med å spise chili er at det visstnok skal senke blodtrykk, redusere høyt kolesterol, og dannelsen av blodpropp. Med andre ord gjør det at hjerte ditt holder seg friskt lenger. Sterk chili kan også bidra til bedre forbrenning.

De psykiske fordelene med å spise chili er at du som sagt kan få en euforisk rus av smerten, det høres helt bakvendt ut. Men sterk chili gjør at kroppen utløser store doser dopamin og endorfiner for å motvirke smerten, så etter smerten avtar sitter du igjen med en god følelse.

Men nå tenker du sikkert; “Å nei, jeg kan i hvert fall ikke begynne på denne dietten, fordi jeg tåler ikke sterk mat i det hele tatt”. Da kan jeg si at det ikke er mange som tåler sterk mat fra starten av. Jeg var selv pinglete og taklet ikke sterk mat, men magen og kroppen venner seg til det på kort tid. Du kan begynne med å spise de svakeste chiliene og så jobbe deg oppover. På butikken står det som regel på chiliposene hvilken styrke den har. En av de svakeste er pablano, så kan du jobbe deg oppover til en jalapeño, deretter cayenne osv. Ta det i ditt eget tempo, men tenk at det er meningen at du skal kjenne litt smerte. Det er ikke farlig. Hvis det gjør veldig vondt hjelper det å drikke melk, ellers kan du også puste rolig, og si til deg selv at smerten ikke er ekte, men bare en naturlig kroppslig refleks mot capsaicin.

Spiser du mye chili? La oss vite i kommentarfeltet hva den sterkeste chili du har spist var, og hvordan du taklet smerten.

Det er ikke noe nytt at mange ergrer seg over at det er så mye forsøpling av plast, men hvorfor må nesten alle matvarer og drikke være pakket inn i plast? Mange tenker ikke over det, nettopp fordi det har blitt en såpass vanlig del av hverdagen å forholde seg til plast. I Aberporth, en liten by i Wales, har de derimot fått nok av forsøplingen av plast. Strendene deres fikk stadig plast skylt opp på land, og har derfor innført et forbud mot plast. Hele åtte tonn plast blir kastet i havet hvert år på verdensbasis. Så at et forbud begynner et lite sted som Aberporth er en begynnelse. Jeg tror flere mindre steder kommer til å bli inspirert av Aberporth, og jeg synes Norge burde la seg inspirere. Vi har allerede begynt med blant annet plogging, som betyr at man tar seg en joggetur, og samtidig plukker opp søppel langs veien.

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

Det finnes ennå ingen måte å bryte ned plast uten at det fører til flere miljøgifter, ved for eksempel brenning, smelting osv. Og den plasten som blir kastet i havet blir sakte men sikkert, ikke oppløst, men brutt ned til veldig små, fine plastpartikler også kjent som mikroplast. Det verste er at mikroplasten kan man til og med få kjøpt i ansiktsskrubb og kroppsskrubb. Når man bruker den slags type skrubb blir det skylt ned i kloakken og senere ut i havet.

Mikroplast kommer også fra fleecegensere og andre typer klær som er laget av syntetisk stoff som polyester. Hvis plagget består av 100% polyester betyr det egentlig at man går kledd i ren plast. Når disse klærene da blir vasket, blir de små fibrene skylt ut i avløpet. Når det tilslutt kommer ut i havet, er det de dyrene som er nederst på næringskjeden som spiser det fordi de tror det er mat. De dyrene blir deretter spist av de større dyrene, og de igjen av enda større dyr og til syvende og sist så havner den maten på kjøkkenbenken vår. 

Det blir nå også til og med funnet plastrester i havsalt som man får kjøpt på butikken. Det hevdes at amerikanerne får i seg så mye som 660 plastpartikler hvert år, og om plastforsøplingen fortsetter vil det være et mye større antall partikler i kroppene våre i fremtiden.

En albatross som har forspist seg på plast den trodde var mat(Kilde: Wikicommons)

Må all mat pakkes inn i plast?

Men det jeg skal frem til, som jeg begynte å spørre om, er hvorfor all mat må pakkes inn i plastikk. Barn blir sendt med en yoghurt i barnehagen. Yoghurten kan bokstavelig talt ta 10 sekunder å spise, mens plastikken tar flere hundre tusen år å bryte ned. Kun for at man skal spise én yoghurt? Kan ikke landbruks- og matministeren Jon Georg Dale innføre et forbud mot bruken av plast på forskjellige typer mat? Yoghurt kan for eksempel heller komme på glassflasker. Etter plastforbudet i Aberporth, Wales, har melkemannen plutselig fått sin plass i samfunnet igjen. Han leverer melk på glassflaske til de som bestiller det, og her er en funfact; glass kan gjenvinnes et uendelig antall ganger.

Og hvorfor er for eksempel ikke Kvikklunsjen pakket inn i papir i stedet slik de gjorde med sjokolade før i tiden. Eller kanskje aluminium slik Kinderegg er pakket inn.

Brokkoli og agurker også, hvorfor må hver enkelt av de pakkes inn i plast. Jeg har forståelse for at det er snakk om smittevern osv., men må hver enkelt agurk og brokkoli pakkes inn i plast. Det må finnes andre løsninger. Jeg sier ikke at jeg har alle løsningene, men dette er helt klart noe regjeringen er nødt til å jobbe med videre i fremtiden om vi skal være et innovativt land som er opptatte av miljøet og de generasjonene som kommer etter oss. Vi vil ikke at tipp-tipp-tipp-oldebarna våre skal bade i søpla etter mat som vi spiste flere hundre år før de ble født.

Jeg vet at de har funnet en type larve som spiser plast, og det er kjempebra, men er det mulig å få til det på en større skala? Og om det er mulig, betyr det at vi bare kan fortsette å kaste plastikk i havet fordi larver kommer til å spise plasten vår. Det er neppe noen god idé med tanke på de andre dyrene som rekker å få i seg plasten vi kaster før larvene får spise det.

Her er mine forslag for å kutte ned på plastforbruk som også vi skal bli flinkere til å følge her hjemme;

• Kjøp kjøtt/pålegg hos slakteren, der kan du be dem pakke produktet i papir.
• Ikke legg grønnsaker og frukt i en egen pose i butikken når du skal handle. Bare vask dem godt når du kommer hjem.
• Ikke kjøp skrubb som inneholder mikroplast. Det pleier da å stå polyethylene på flaska, eller microbeads.

Skriv gjerne i kommetarfeltet om det er andre tips og triks for å unngå å bruke så mye plast, så kan andre lære metodene også.

-Kaayne

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Da ketchup først ble laget inneholdt det ingen tomater, og selve ordet “ketchup” har en ordentlig etymologisk betydning. Det er ikke bare et tulleord.

Ketchup ble først brukt i Kina på 1600-tallet og i stedet for at ketchup inneholdt tomater var hovedingrediensen syltet fisk. I tillegg til syltet fisk – som regel ansjos – innehold ketchupen forskjellig kinesisk krydder. Ketchupen på 1600-tallet var rett og slett en type fiskesaus.

Ordet “ketchup” kommer visstnok fra det kinesiske ordet kê-chiap fra den kinesiske amoy-dialekten, som bokstavelig kan oversettes til laken fra syltet fisk.

Europere som hadde kolonier i Asia fant denne spesielle ketchupen som de syntes smakte helt herlig, og tok den med seg tilbake til Europa. Det var ikke før på 1700-tallet at europeerne tilsatte tomater i oppskriften når de skulle lage ketchup. Og på midten av 1800-tallet var ansjos tatt helt ut av oppskriften, og det var tomater som var hovedingrediensen. Grunnen til det er at tomater også inneholder naturlig umami på samme måte som ansjos, men uten den litt “merkelige” fiskelukten.

Ketchup ble raskt populært i USA og bønder lagde sine egne versjoner av ketchup med tomatene sine. Ketchupen i USA ble merkelig nok populær lenge før ferske tomater, en grunn til det var fordi noen amerikanerne ikke var helt sikre på om det var trygt å spise “RÅ(?!)” tomater [og der skjønner vi at den eldre amerikanske generasjonen overførte sin dumskap til neste generasjon osv., som til syvende og sist har ledet til Trump som president].

Wikipedia-kilde

“På låven sitter nissen med sin julegrøt, så god og søt” og mest sannsynlig fra Asia.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Du har blitt bedratt! Store deler av den norske julematen vi spiser er i all hovedsak fra utlandet, og det har den vært i laaang tid.

Risengrynsgrøt er en stor tradisjon her til lands hver eneste jul, og har faktisk eksistert i norden helt siden 1340-tallet. På den tiden var det en rikmannsrett nettopp fordi risen, kanelen og sukkeret (ekte sukker) måtte importeres fra Asia. Det eneste som gjenstår som geografisk “norsk” er melka det blir kokt i og smøret man har på tilslutt.

Klementiner er jo en spansk og portugisisk frukt, som tilfeldigvis er i sesong i jula. Derfor er det så mange billige klementiner å kjøpe i jula.

Nellikene du bruker i julekalenderappelsinen din er fra Kina.

Gløggen man drakk før i tiden inneholdt fransk/italiensk vin, Cognac (som sier seg selv er fra Frankrike) og krydder fra Asia.

Ribben du spiser i jula er heldigvis “norsk”, vel bortsett fra pepperet, og muligens saltet, som kan være vanskelig å utvinne i Norge, og mest sannsynlig importeres saltet egentlig fra andre land som Kina, Tyskland, India eller USA.

Surkålen er faktisk ganske nordisk bortsett fra at den inneholder noe spisskummen som kommer fra enten middelhavsområdet eller Asia, men ellers kan alle de andre ingrediensene være fra Norge om du vil.

Medisterkakene og pølsene inneholder også mange forskjellige typer krydder og urter som ikke er fra Norge, f.eks: 

• Ingefær
• Nellik
• Pepper
• Laurbærblader

Jeg prøver ikke å si at du ikke skal spise julematen, at den ikke er god, eller at den ikke er kulturelt norsk. Jeg vil bare frem til at ingrediensene som gir den gode “julesmaken” kommer hovedsakelig fra andre verdensdeler. Julematen er altså ikke kortreist, men sammensetningen av all den typen julemat vi lager har nå blitt norske juleretter etter flere hundre år med tradisjoner.

Før i tiden ville det vært VELDIG ekslusivt å kunne spise nissegrøten vi spiser i dag, men nå tar vi det for gitt at den finnes ferdiglaget i kjøledisken på Meny til 20kr.

God julemat med mye krydder har vært en rikmannstradisjon, men globaliseringen og enklere måter å frakte varer har gjort at det nå har blitt noe alle kan spise.

Neste gang du spiser en skål med risengrynsgrøt prøv å tenk på hvor den kom fra, og takk globaliseringen for at du har muligheten til å spise maten for en rimelig penge.

Men viktigst av alt; er julenissen asiater?

圣诞快乐！(god jul!)

Når vi startet denne bloggen var engasjementet vårt helt på topp. Vi skulle gjøre det ene og det andre, og hadde så mange planer om hvor vi kom til å være bare 1 år frem i tid. 

I starten var vi begge studenter, og vi var ALTFOR opptatte av å skaffe oss sponsorer. Det gjorde at vi ikke fikk den frihetsfølelsen til å kunne skrive hva vi ville. 

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

Kaayne skriver fortsatt på den teite mastern sin, og han fikk seg samtidig en fulltidsjobb OG vi har en liten datter! Og av en eller annen grunn tenkte vi at ja, dette kommer til å funke. Vi starter en blogg hvor vi skal lage alle verdens nasjonalretter. 

Det gikk veldig fint i starten, men det skulle også veldig lite til før alt gikk til helvete.

Det har vært mye krangling på grunn av denne bloggen, og vi har nesten gitt opp mange ganger. Fordi vi ville prioritere flere ting samtidig. Men det går heller ikke, i hvert fall ikke for oss. Derfor gjelder det å planlegge nøye, og holde planene.

Vi har uansett fått mye ut av å ha denne bloggen. Bloggen har pushet oss til å komme oss ut på mange restauranter. Den har også lært oss å bli flinkere til å lage mat, skrive, redigere, skape kontaktnettverk osv. osv. Bloggen går bare oppover.

Men det som skjer nå er at Kaayne er i den siste måneden av masterinnleveringen, så derfor vil det bli litt sjeldnere oppdateringer på bloggen. Det vil være hovedsakelig Anniken som oppdaterer bloggen nå fremover.

Men i midten av desember kommer vi tilbake sterkere enn ever!

Det vi også vil frem til er at om vi klarer å ha en sånn blogg som dette, med alle de forskjellige tingene gående i livet vårt samtidig. Da kan du også satse på det du har lyst til å gjøre i livet. Enten det er å være en kokk i verdensklasse, verdens best betalte regissør eller en katt. Ikke len deg tilbake og tenk at skolen skal gjøre jobben for deg.

Vær foroverlent! Gjør det lille ekstra som kanskje de andre ikke orker. Lær deg noen oppskrifter fra bloggen vår og imponér kjæresten. Ta kontakt med venner og familie, ikke prokrastinér de lever ikke evig. Drømmejobben blir heller ikke kastet i fanget ditt. Kanskje en du kjenner har drømmejobben til deg uten at du vet om det, fordi dere ikke tar kontakt med hverandre.

Som Jim Carrey sa i en tale på et universitet en gang “Faren min ville egentlig bli en komiker, men trodde det ikke var mulig. Derfor ble han regnskapsfører i stedet. Når jeg var 12 år mistet han den “trygge” jobben han egentlig ikke likte. Av det lærte jeg at hvis man kan feile på det man ikke har lyst til å drive med, kan du like gjerne ta en sjanse på det du elsker å gjøre”.

Viktigst av alt; ha det gøy mens du gjør de tingene du gjør, og ikke tenk på hva andre synes.

Fortsatt god søndag!

Her om dagen sendte Kaayne meg en artikkel. Den handlet om helseskadelige matbokser, og at en forsker sluttet å bruke matboks til barnet sitt fordi samtlige av boksene i en forbrukertest inneholdt helseskadelige miljøgifter. Det til tross for at produsentene har lovet at boksene ikke inneholder helseskadelige stoffer.

Det er ikke lenge siden jeg har lest at også annen emballasje ment for oppbevaring av mat inneholder stoffer som ikke bør få entre kroppen. Aluminium og plast f.eks slipper ut gifter når det varmes opp eller kommer i kontakt med matvarer som inneholder mye fett eller alkohol. Så plastposer, folie og oppbevaringsbokser er ikke ment for oppbevaring av alle type mat. Når det står fryseposer på pakken, så betyr det at posene kun bør brukes til mat som skal fryses, og ikke andre matvarer. Står det brødposer, så skal man ikke putte kjøtt oppi posen. 

I artikkelen Kaayne sendte sto det ingen ting om hva forskeren bruker som alternativ etter han sluttet med matboks. Og det er egentlig derfor jeg skriver dette innlegget. Jeg vet ikke om det finnes noen matbokser på markedet som er garantert frie for miljøgifter. Er det glass som er den nye greia, for det synes jeg virker veldig upraktisk.

Hva er det ok å bruke uten å få dårlig samvittighet hver gang man sender barnet i barnehagen, egentlig? Det lurer jeg på.

Jeg håper dere vil dele deres erfaringer og tips med meg i kommentarfeltet under!

Anniken

Vet vi egentlig hva halal er?

Vi tror mange har meninger om halal-kjøtt uten å helt vite hva det innebærer. Vi har lest litt, og vil gjerne dele vår forståelse av temaet. 

Selve ordet halal betyr ting som er tillatt av troende muslimer å gjøre innenfor islamsk lov, også kjent som sharia. De fleste forbinder kanskje halal med mat, men det dekker også hverdagslige saker og ting en muslim får “lov” til å gjøre. På den andre siden av skalaen har vi det som er haram, altså det som ikke er tillatt innenfor islamsk lov.

I de fleste tilfeller er det mat vi forbinder med halal, kanskje fordi mange av oss nordmenn har hørt at muslimer slakter dyrene sine på en barbarisk måte. Ved å henge dyrene opp-ned, kutte strupen ved ett kutt, og la dyret blød i hjel fra alle blodkar, siden blodet er haram. Noen ser kanskje for seg at en type seriemorder som Dexter gjør dette.

Jeg skulle kanskje gjerne ha sagt at dette ikke er måten det faktisk gjøres, men slik er det. En muslim uttaler bismillah (i Guds navn) til hvert av dyrene før de blir slaktet. Men alle dyrene må i henhold til norsk lov være bedøvet før selve slaktingen. Dette gjelder også i Danmark og noen andre land i Europa. Det finnes flere metoder for å bedøve dyrene, og ikke alle er godtatt som halal metoder. Det samme gjelder slaktemetoder. Det ønskes at dyrene slaktes for hånd, og ikke via mekanisk kutting av strupen.

§ 9.Krav om bedøving ved religiøs slakting

Kravet om bedøving før avliving i dyrevelferdsloven § 12 annet ledd og forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 4 nummer 1 gjelder også avliving etter religiøse ritualer på slakteri.

Det vil altså ikke være noen smerteforskjell på vanlig slakting og hvordan en muslim ville gjort det…i Norge vel å merke. Har du noe i mot hvordan dyrene blir slaktet på i Norge av muslimer synes jeg du burde vurdere å bare bli vegetarianer. For alle dyr blir bedøvet før de blir slaktet i Norge, here come the vegetarian arguments, men det er ikke det som er poenget. Det hele kan essensielt kokes ned til at halal-kjøtt kun har blitt velsignet av en muslim før slakting. That’s it. Ellers er det ikke noen større forskjeller på en ikke-muslimsk slakting i Norge og en muslimsk slakting.

Og om en muslim ikke har tilgang på noe annen mat og kan sulte ihjel hvis han ikke spiser det som er av tilgjengelig mat, da kan han spise en bacon-pølse. Islam er faktisk en ganske tilgivende religion, som gir rom for å bryte regler hvis liv og helse er i fare.

Anniken: Professoren min i Islam sa at så lenge man bryter loven i god tro, så kan man kompensere med å be ekstra mye i en periode etterpå.

Kaayne: Jeg husker jeg hørte en historie fra en barnehage en gang hvor en ansatt hadde sagt til moren at ungen fikk en svinepølse mens de var på tur. Det var fordi ungen ikke hadde med seg noe egen mat og var veldig sulten. Moren hadde da sagt at den ansatte hadde tatt riktig valg ved å gi ungen pølsa fordi hun ikke ville at ungen hennes skulle sulte.

Når det er sagt kan jo dette gjøre at flere muslimer har muligheten til å spise en baconpølse om de sulter. Men hvor går grensa, hvor sulten skal den muslimen faktisk være før han/hun tenker “ja, nå må jeg spise denne pølsa fra et dyr jeg aldri har spist før, og som jeg har blitt fortalt at jeg aldri skal spise fordi det er i mot muslimsk lov som er vokst opp med”.

Kaayne: Jeg tror det er noe psykisk som muligens kan få den personen til å føle seg uren etter å ha spist et dyr uansett hvor sulten den personen var.

Det kan kanskje sammenlignes med de som sier at de aldri skal eller har spist på MacDonalds fordi de er veganere, og så er de så sultne at de tar seg en cheeseburger. Den personen får nok litt dårlig samvittighet om hovedprinsippet er å aldri spise mat fra MacDonalds.

Anniken: Jeg kjenner meg igjen i følelsen siden jeg selv har vært veganer. Jeg anså ikke kjøtt som et alternativ, og kunne gå lenge sulten før jeg i det hele tatt ble fristet til å spise kjøtt. Hadde dårlig samvittighet hvis jeg fikk i meg kjøtt.

Kaayne: Jeg husker historielæreren min fortalte meg om at hans jødiske bestemor hadde ved et uhell spist svin. Hun lå i en uke og spøy fordi hun følte seg skitten og uren på innsiden. Hun hadde levd nesten et helt liv og så endte hun opp med å få i seg svin. Det føles nok til de grader feil.

Annet enn at muslimer ikke kan spise svin så må også måten dyret dødd tas med i betraktning. Dyret kan ikke ha dødd av naturlige årsaker. Helsen til dyret skal ha vært på topp den dagen dyret ble knertet. Dyret kan heller ikke ha blitt kvalt, slått i hjel, falt til døden, stukket i hjel, drept av et rovdyr, og ikke minst ofret på et steinalter (selvfølgelig, det ville jo bare vært dumt). Og alt det står skrevet i Koranen (5:3).

Dyret skal altså :

1. Være friskt
2. Bedøves og henges ved foten 
3. Få noen avskjedsord før avlivning
4. Få strupen kuttet med en skarp kniv for hånd

Håper du ble litt smartere på temaet. Vi setter pris på all saklig feedback 🙂

P.S. denne bloggen er ikke helt halal

“Er det ikke på insta, så har det ikke skjedd” så jeg under et bilde på Instagram i går. Det var nok ironisk ment, men fortsatt så ligger det en hel haug med sannhet bak det. 

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

(Anniken skrev et innlegg på bloggen en liten stund tilbake om det å skape en virkelighet på sosiale medier som ikke eksisterer.)

Det finnes “ekte” universer på Instagram. Ikke sånne iscenesatte reklamegreier, men ting som f.eks et bilde av familien, bikkja eller no sånt.

Hva skjer når vi ikke får formidlet disse faktiske hendelsene. Disse ekte hendelsene. Sånne kodakmoments, amatørbilder av hva du spiste til middag etc. Har det ikke skjedd, om det ikke finnes et bilde?

Et eksempel vil være en som har vært på ferie, men som ikke har lastet opp noen bilder på verken Instagram eller Facebook. Har den personen da virkelig vært på ferie? Eller har den personen bare opphørt å eksistere i den perioden han var på ferie?

Et analogt spørsmål blir vel den klassiske “faller et tre i skogen uten at noen er tilstede og ser det. Lager det da en lyd?” Jeg vil ikke gå inn på noe antirealisme type filosofiske spørsmål her assa. Dette er jo tross alt en matblogg. Men, ja, holdt ut resten av innlegget. Beklager også på forhånd om innlegget virker kaotisk. Det er mange tanker på en gang som må komme frem. Og de tankene driter i grammatikk for å sånn og si det.

Uansett…

Har du ikke bilder fra ferien, og forteller noen hvor du har vært uten at det finnes bilder av det, så blir du sett på som en gal person.

En morsom ting er jo at før kameraet ble oppfunnet, kunne folk fortelle ting som hadde skjedd uten noen som helst utdypende forklaring. Dette er vel én av måtene blant annet kristendommen ble “oppfunnet” holdt jeg på å si. 

 “Jesus gikk på vannet. Det var et mirakel!” annen person “Oi! Jeg visste ikke at det gikk an. Det strider jo i mot alle fysiske lover, men dette må jeg jo kunne tro på, siden det er deg, Gunnar. Og du ljuger vel ikke til meg?”

Anywho…kameraet ble oppfunnet, og det ble slutt på like mange mirakler. Men heldigvis kom Photoshop, og miraklene blomstrer nå igjen som aldri før.

Her har dere en beskrivende graf;

Og så et kjapt taktskifte;

“Du lever ikke i nået!” er det veldig mange som roper for tiden. Og ja, klisjé nok som det vil høres ut, så er jeg enig i det. Jeg lever i hvert fall ikke like mye i nået som jeg hadde håpet på. Jeg bruker dritmasse tid på sosiale medier for å kunne promotere denne matbloggen, og jeg tør ikke tenke på hvor mange timer, dager, århundrer av livet jeg har kastet bort på å sitte og stirre på maten til andre folk på Instagram. Jeg kunne heller ha brukt den tiden på å være sammen med dattern min og kjæresten min. 

Jeg merker nå som jeg skriver dette, at hele prosjektet med matbloggen virker meningsløst, og lite i forhold til hva jeg hadde håpet på. Hva får jeg igjen for det? Burde jeg få noe igjen for det? Og gjør jeg det kun for å få noe igjen for det? Akkurat nå hadde jeg håpet å få igjen den tiden jeg har mistet å ha sammen med familien min. Betyr bloggen virkelig så mye? Jeg vet heller ikke om bloggen vår betyr noe for dere som leser dette.

Det du som leser ser på bloggen, er kun det ferdige resultatet. Det er puttet hardt arbeid i mye av det. Det er mer tidkrevende enn du tror. Og hva gjør jeg det for? Er det for å kunne legge ut et innlegg, og så vente på alle “like”-ene, kommentarene og delingene som følger med? Gir det meg en type rus? Ja, det gjør nok det. Det er kanskje det jeg vil si er drivkraften bak hele bloggen. Det å bli anerkjent, å bli sett, skille seg ut. Det er ikke noe annet enn å prøve å være med i den “kule” gjengen på skolen, bare at skolegården er de sosiale mediene, og konkurransen er beinhard.

Jeg innser at det er de tingene som skjer med bloggen i retrospekt som er selve målet med bloggen (kommentarene, “like-ene”). Det overgår restaurantopplevelsene, matlagingen og andre opplevelser som skjer via bloggen. Blogging er egentlig bare et middel for å kunne dyrke sin selvgodhet og narcissisme.

Jeg er redd for å bli kald, overfladisk og kun opptatt av å få kontakter. Jeg merker også at alle de andre som prøver å oppnå det samme som oss (anerkjennelse osv.), utstråler de samme typen trekk jeg akkurat nevnte. Alle bloggere er en gjeng med messiah-kompleks. Ok, det er kanskje å ta i litt vel mye, men du skjønner hva jeg mener.

Men…vi kan jo ikke avslutte på en trist note.

Kan man leve i nået samtidig som man har en blogg? Det skal vi prøve å finne ut av. Sosiale medier er en del av nesten alles hverdag, enten du liker det eller ikke. Vi er bare nødt til å tilpasse oss den på en best mulig måte.

Jeg elsker virkelig å lage mat, og å ta bilder. Så det vil jeg fortsette med uansett. Jeg vil også kanskje prøve å få frem mer av den virkeligheten jeg ser. I stedet for å putte så mye filter og sånt på bildene.

Har du troa på bloggen, så vis din kjærlighet. Vi krever ingen penger av dere. Kun at dere følger med 🙂 Takk for at du tok deg tiden til å lese dette.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

At Grandiosa kan påstå at deres pizza er Norges “nasjonalrett” – slik det står skrevet bakpå forpakningen – er helt forkastelig. Ja, jeg spiser Grandiosa en gang innimellom når jeg har dårlig tid fordi jeg må rekke noe etter jobb. Eller fordi jeg rett og slett ikke orker å lage middag, men må ha i meg noe som kan minne om mat. På en eller annen måte tar jeg det dumme valget og steker en grandis istedet for noe kroppen og smaksløkene vil ha.

Jeg er enig med Eyvind Hellstrøm, Grandiosa er en helt forferdelig pizza å spise som et voksent menneske. Det er kun forsvarlig å si at du spiser grændis om du er under 8 år gammel, eller kraftig beruset etter en tur på byen.

Norges fattige

I følge nettavisen har de som spiser Grandiosa “lav kulturell og økonomisk kapital”, og salget av Grandiosa går opp i desember.

Det jeg synes er trist er at det finnes folk i Norge som spiser kun Grandiosa på julaften. De menneskene jeg tenker på her, er de vi i Norge kan kalle fattige. De har kanskje ikke råd til å lage et ordentlig julemåltid på julaften.

Jeg husker godt en julaften for noen år siden, hvor jeg satt på t-banen og en narkoman begynte å prate med meg. Han fortalte meg om hvordan livet hans hadde pleid å være som mitt. At han hadde en fin telefon som min, kjæreste og et fint liv generelt. Men, den julen sa han at strømmen ble skrudd av i leiligheten hans fordi han ikke hadde betalt regningene, og telefonen hans var solgt for å få penger. Det var deprimerende å sitte der da og tenke på at jeg skulle til min familie for å feire julaften med god mat, gaver og folk som bryr seg om meg. Mens han mest sannsynlig måtte på et suppekjøkken for å spise sin julemiddag. For han kunne jo ikke lage seg en Grandiosa uten strøm.

Det har i senere tid fått meg til å tenke at det finnes nok mange flere som ham, som kanskje ikke mister strømmen på julaften, men må steke en frossenpizza, som de spiser alene. Julaften kan både være en glad dag, men kanskje også den tristeste dagen for noen fordi det er forventet at man skal være sammen med noen, og spise alt annet enn en Grandiosa.

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg vil frem til her, men om noen må nøye seg med å spise en Grandiosa på julaften, så er det noe galt. Kjenner du noen som gjør dette? Hadde du da turt å invitere den personen med deg for å feire jul med din familie?

Del dette innlegget med andre for å spre oppmerksomheten rundt Norges fattige i jula.

-Kaayne