Det finnes mange oppskrifter på hvordan lage en god italiensk pizza, men akkurat denne funker spesielt bra om du ikke har en pizzaovn.

Hvis du har lyst til å eksperimentere mer med hydrasjon (fuktighet i pizzadeigen), eller har lyst til å lage større pizzadeiger, kan du laste ned Pizzapp i appstore eller Google Play. Den justerer alle variabler for deg automatisk.

Jeg må forøvrig takke en av mine følgere på instagram for eksperthjelp når det kommer til pizzabaking. Flere av disse tipsene har jeg fra han.

Denne oppskriften kan virke litt langtekkelig, men den er skuddsikker. Og så fort du mestrer den er det bare fantasien som setter grenser på hva du kan ha på pizzaen.

 

Ingredienser – pizzadeig

• 425 gram siktet hvetemel (helst Caputo sitt tipo 00 pizzamel, men vanlig siktet hvetemel funker også)
• 6 gram tørrgjær – det er omtrent en halv pose vanlig tørrgjær
• 275 gram kaldt vann (nesten 3 dl)
• 8,5 gram salt (ca. 1 ts)
• 1 ts olivenolje (kan sløyfes)

 

Ingredienser – pizzasaus

• 1 boks San Marzano tomater, eller så gode som du får tak i, fordi tomater er også en råvare med varierende kvalitet.
• Salt – 1 gram per 100 gram tomater, så til én boks tomater blir det 4 gram salt.
• Fersk basilikum
• Extra virgin olivenolje

 

Fremgangsmåte – pizzasaus

1. Bland alle ingrediensene i en bolle og mos tomatene med hendene. Nå er den klar til bruk. Du trenger ikke å blende tomatsausen.

 

Tips til forskjellige pizzatoppinger

• Fast mozzarella – det kan være vanskelig å få tak i, men det er omtrent det samme som du finner i Skrella mozzarella fra Synnøve Finden.
• Norvegia – det er en undervurdert god smelteost som jeg tror mange i utlandet ville betalt mye for.
• Bøffel-mozzarella – legges helst på etter pizzaen er ferdig
• Revet parmesan
• Italiensk salami
• Italiensk salsiccia-pølse
• Kapers
• Ansjos
• Blåmuggost
• Basilikum – legges på etter pizzaen er ferdig
• Ruccola – legges på etter pizzaen er ferdig

Tips!

Pass på når du har på pizzatopping at du ikke har på for mye. Ha på mindre enn du tror.

 

Utstyr

• Pizzaspade
• Pizzastein

 

Fremgangsmåte

1. Bland sammen vann og salt i en stor bolle. Deretter har du i 10% av melet og blander det godt inn med hånda. Så har du i gjæret og blander videre. Prøv å passe på at det ikke er så mange store klumper.
2. Så har du i resten av melet litt og litt, og elter pizzaen til den har en kjernetemperatur på 23 – 26 grader – bruk et steketermometer som du stikker i midten av deigen.
3. Dekk pizzadeigen med et fuktig kjøkkenhåndkle så det ikke får en tørr skorpe på utsiden mens den hever. La deigen heve i 2 timer. Eller legg den i en bolle, dekk med plastfolie og sett i kjøleskapet til langtidsheving mellom 3 – 5 dager. Da vil deigen utvikle en mer kompleks smak og konsistens som følge av at glutennettverket får jobbet seg ordentlig gjennom deigen.
4. Del deigen opp i tre like store baller (ca. 230 – 250 gram hver) og la de heve i 45 – 60 minutter under et fuktig kjøkkenhåndkle. Mens de hever skrur du ovnen din på full styrke – både over- og undervarme med varmluft på 250 grader, eller så høyt det går – med en pizzastein i ovnen. Uten pizzasteinen evt. pizzastål blir det nærmest umulig med en sprø skorpe.
5. Ha litt mel på benken. Det finnes egne typer mel for utbaking av pizzadeig. Semola fra Caputo skal være veldig bra, ellers kan du bare bruke vanlig siktet hvetemel. Nå skal du ta en pizzaball og flate den ut til en pizza slik vi kjenner den. Det er vanskelig å forklare akkurat hvordan du skal holde pizzadeigen når du gjør dette, men det er en kombinasjon av strekking og flipping. Sjekk ut dette klippet for å se en enkel videoinstruksjon.
6. Ha litt mel på pizzaspaden, og legg en utbakt pizzadeig over på spaden, deretter har du på et tynt lag med pizzasaus.
7. Nå er det to forskjellige måter du kan steke pizzaen. Den ene raskere men du får ikke en like sprø skorpe, men deigen blir veldig saftig. Mens den andre tar noen minutter lenger men du får en sprø bunn.
8. For en saftig og myk skorpe: Ha på ønsket topping og stek helt øverst i ovnen – så nærme grillelementet som mulig – i 1 minutt og 30 sekunder. Deretter roterer du pizzaen 180 grader og steker videre i 1 min og 30 sekunder til. Det er for å være sikker på at ovnen steker pizzaen jevnt.
9. For en ordentlig sprø skorpe: Stek pizzaen midt i ovnen i 6 minutter. Om ovnen din er varmere enn min kan du redusere tiden noe. Ta pizzaen ut og ha på den toppingen du skal ha på, så setter du den inn i ovnen igjen og steker i 3 minutter til. Grunnen til at du tar ut pizzaen før den er ferdig er fordi hvis osten får stå for lenge i ovnen med den temperaturen vil fettet skille seg fra osten. Det vil gjøre at det legger seg et lag med fett på toppen av pizzaen som bare lager mye søl.
10. Skjær opp pizzaen, hell gjerne over litt extra virgin olivenolje og nyt!

Tips!

Rist litt på pizzaspaden rett før du legger pizzaen i ovnen, så du er sikker på at den ikke sitter fast før du lemper den inn. Det kan nemlig føre til mye uønsket gris i ovnen.

 

Bon ape tit!

 

BESTILL KOKEBOKA MI “SÅNN HER LAGER DU…” OM DU IKKE HAR DEN ALLEREDE

 

TRYKK HER FOR Å FØLGE MEG PÅ INSTAGRAM FOR MER MATINSPIRASJON

Dette er en veldig god basisoppskrift. Jeg ser at mange bruker f.eks rødvin eller hvitvin i kjøttsausen. Og det er det fult mulig å gjøre, men her har jeg holdt oppskriften så “enkel”, men samtidig god som mulig. Så det jeg har gjort i denne oppskriften er å legge ved eksempler på hvilke andre typer ingredienser som gjøres seg veldig bra i oppskriften.

Lasagne er også en perfekt oppskrift å bruke om det er noe mat du må bli kvitt i kjøleskapet, enten det er grønnsaker eller ost.

Det finnes ingen fasit på nøyaktig hva du skal ha i en lasagne, så lenge noe ligger lagvis i en beholder med pastaplater, så føler jeg man nesten kan kalle det for lasagne. Folk har sine egne versjoner, akkurat som nordmenn har sine egne tradisjoner når det kommer til tilbehøret til raspeballer/komler/klubb.

Tips!

La lasagneplatene ligge i lunka vann noen minutter før du skal bruke de, fordi da trekker ikke platene til seg like mye av saftene fra kjøttsausen og bechamel-sausen – som kan gjøre at lasagnen blir litt tørr.

 

Ingredienser kjøttsaus

• 1 pakke kjøttdeig – storfe
• 1 pakke svinekjøttdeig
• 2 bokser hele skrellede tomater
• 1 ss tomatpuré
• 1 ss sukker
• Smak til med soyasaus istedet for zlatan/salt
• 1 ts oregano-krydder
• 1 ts tørsket basilikum-krydder
• 2 ts Worchestershire-saus
• 1 stor gulrot – finhakket
• 1 stor selleristang – finhakket 
• 1 rødløk – finhakket
• 3 dl vann – kan byttes ut med enten rødvin eller hvitvin
• 1 buljongkube kylling/storfe

Ingredienser mornay-saus (dropper du osten blir det en bechamel-saus)

• 2 ss siktet hvetemel
• 2 ss smør
• 5 dl helmelk
• en klype muskat
• 1 liten håndfull revet parmesan – kan byttes ut med annen type ost, cheddar, gruyere, comte eller blåmuggost f.eks.

Til formen

• 1 pose revet mozzarella – kan byttes ut med ricotta eller cottage cheese
• 1 stor pose fersk spinat – evt. grønnkål eller noe annet grønt
• Tørkede lasagneplater – lagt i vann, ikke kokt
• God spekeskinke som kan legges mellom lagene

Fremgangsmåte

1. Brun og gjennomstek kjøttdeigene i litt solsikkeolje i en gryte. Tilsett tomatpuré, mirepoix (selleri, gulrot og rødløk), oregano, basilikum, sukker, Worchestershire-saus, tomatene, vann, buljongkuben og smak til med zlatan og preben. La småkoke i 45 – 60 minutter. Blir sausen for tykk har du bare oppi litt mer vann.
2. Til bechamel-sausen stek smør og mel et par minutter. Ha i melk og kok til den tykner. Skru ned varmen, tilsett muskat, revet parmesan og preben.
3. I en ildfastform ha i litt kjøttsaus, deretter lasagneplater, så mer kjøttsaus. Så har du på mozzarella, spinat og bechamel-saus. Etter det legger du på nye lasagneplater og fortsetter med den sammen rekkefølgen til det er tomt.
4. Sett i forvarmet ovn på 200 grader, over- og undervarme i 45 minutter.
5. Bon ape tit!

 

Ikke glem å følge meg på insta også! 🙌 @kaaynelagermat

Med denne oppskriften så mener jeg du kan lage galaksens beste sandwicher, og til og med alle parallelle universers focaccia.

Denne focacciaen blir så god at du egentlig bare har lyst til å spise den uten noe i – som allerede er et godt tegn – så forestill deg hvor god den blir med noe annet mellom brøda.

Denne oppskriften krever litt tid. Det finnes andre focaccia-oppskrifter som sikkert bare tar 0,003 sekunder å lage, men med denne så får du dannet et godt glutennettverk i deigen. Og det skal gjøre deigen saftigere enn andre raskere metoder.

Med deig, så er det som regel sånn at jo lengre tid man bruker på den jo bedre pleier den å bli – ifølge meg.

 

Ingredienser

• 3,5 dl vann (40 grader)
• 9 gram tørrgjær (altså 3 gram mindre enn en vanlig pose tørrgjær)
• 450 gram hvetemel + 1 ss (du får vite hvorfor lenger ned i oppskriften)
• 8 gram salt
• Extra virgin 😏 olivenolje
• Fersk rosmarin
• Zlatan (også kjent som salt for de som ikke forstår språket mitt)

 

 

Fremgangsmåte

1. Bland sammen vann, gjær og 1 ss mel, og la stå i 10 min for å godgjøre seg.
2. Bland deretter sammen resten av melet, og salt i en stor bolle, og hell over gjærblandingen. Bland godt sammen, og kna inn 10 gram olivenolje til oljen er godt inkorporert. Dekk med plastfolie, og la hvile i 20 min. Du skal få lov til å hvile du også. Det er mye dødtid i denne oppskriften, så det er bare å smøre seg med tålmodighet, om du har noe av det stående i kjøleskapet.
3. Fukt en hånd, ta tak i én side av deigen og strekk den så langt det klar seg gjøre, og legg den over seg selv. Snu bollen 180 grader, og gjør det samme. Og så det samme på de to siste “hjørnene” av deigen. Dette er litt vanskelig å forklare. Se gjerne hvordan jeg gjør det på instaen min @kaaynelagermat   Dekk deretter deigen med plastfolie, og la den hvile i 30 min. Denne prosessen skal du repetere tre ganger til, med 30 min. heving mellom hver gang. Dette er for å bygge glutennettverket – eller hva søren det heter – i deigen.
4. Spray en ildfast form med formfett, hell deretter over en god klunk med olivenolje som dekker bunnen. Legg i deigen og snu den slik at begge sider får smaken av olivenoljen. Strekk deigen ut i kantene på formen, uten å presse ut for mye luft av deigen. La den deretter hvile i 45 – 60 min. Det var det jeg sa. Det blir mye venting, men bra du har smurt deg med “tålmodighetskremen”. Jeg pleier å kalle det øl da, men jaja.
5. Lag sånne typiske “hull” i focacciaen med fingrene din. Hell over enda, masse, mye mer olivenolje. Focaccia betyr jo brød dynket i olivenolje, neida, det gjør det ikke, det bare fant jeg på. Og strø på til slutt litt Maldon-salt og rosmarin.
6. Forvarm ovnen til 230 grader på over- og undervarme. Og sett formen inn på nest nederste rist i 25 min.
7. Ta focacciaen ut, skjær opp, og lag deg deg den beste sandwichen du noensinne har spist.

 

 

Ingredienser til en god focaccia-sandwich

• Pestomajones (en blanding av 3/4 Hellman’s majones, 1/4 pesto, og en liten dæsj sitronsaft)
• Salat
• God italiensk salami, for eksempel en trøffelsalami 🤤
• Jalapeno
• Mozzarella i skiver
• Lett saltede tomatskiver

Takk meg senere.

 

Følg meg gjerne på Facebook om du ikke har noe annet å gjøre

 

Bon ape tit!

 

Les også min oppskrift på pasta carbonara med guanciale

 

En klassisk rett som jeg liker å kalle italiensk mac and cheese. Det finnes forskjellige versjoner av denne retten, men jeg velger å gå for den ekte, *tar tommelen til pekefingeren* originale versjonen med guanciale – som er speket flesk av svinekjaker – og uten fløte. Jeg vet ikke helt hvor folk har det fra at man skal ha fløte i carbonaraen.

Det kan hende det er fordi folk har oppfatningen om at det er en kremet saus, når det egentlig er en eggesaus. Når det er sagt, så vil jeg si at det ikke er alle som tåler egg like godt – f.eks dama mi – så derfor kunne det vært greit å bruke fløte. Men det blir helt klart en annen smak. Så om du ikke tåler egg, er ikke den ekte versjonen noe for deg dessverre.

For dere andre som kvalifiserer: her har dere oppskriften.

 

Ingredienser

• 200 gram pasta, du kan bruke den pastaen du liker.
• Litt over 100 gram revet parmesan, eller pecorino, (som har en skarpere smak men jevnes ut om du tar 50 % pecorino og 50 % parmesan).
• 200 gram guanciale skjært i biter uten skinn, evt. pancetta eller bacon
• 3 egg og 1 eggeplomme
• Pepper

 

Fremgangsmåte

1. Bland eggene sammen med osten og ha i ønsket mengde pepper.
2. Stek guancialen på medium-lav varme til det blir krispy. Det tar noen minutter. Skru deretter varmen helt ned.
3. Kok pastaen som anvist på pakken i en stor kjele med masse salt.
4. Hell pastaen over i et dørslag men ikke la alt vannet renne av seg. Fordi pastavannet som sitter igjen på pastaen vil være med på å gjøre carbonarasausen smidigere.
5. Hell pastaen over i stekepanna og bland guancialen godt inn. Deretter heller du over eggeblandingen og rører fort så eggene ikke koagulerer og blir til eggerøre. Blir sausen for tynn så har du bare oppi mer parmesan.
6. Bon ape tit! (Ja, jeg vet jeg sier bon apekatt pupp).

 

Tips til pasta: En på Tik tok fortalte meg at det faktisk er best med tørr pasta fordi sausen setter seg bedre. Men at det også er lurt å gå etter den litt dyrere tørre pastaen som er mer ru, som gjør at den setter seg enda bedre.

 

Jeg vil også bare si 10 000 takk til over 10 000 følgere på instagram nå! Dette skal definitivt feires! Dere andre som ikke vet om instaen min kan følge meg der også @kaaynelagermat

 

PS. Det er mange som spør meg, men nei, jeg er ikke noe kokk, jeg er bare veldig glad i mat. Men derfor kan det hende jeg gjør feil i oppskriftene mine, så ikke nøl med å legge igjen en kommentar hvis du ser noe som ikke virker helt riktig, eller om det kunne vært et bedre alternativ. Så vet vi at de andre som leser også får den beste versjonen. Takk for at du leser!

 

 

Sykt digg! Og enkelt!

 

 

 

Denne nasjonalretten har tatt oss nærmest 3 år å lage. Den krever ikke så mange ingredienser, kun ferskvannskreps og krondill, men vi ville fange krepsen selv og da oppstod det noen problemer de tidligere årene. Krondillen er i sesong i august/september men den er ikke så enkel få tak i overalt i Oslo.

 

Det første året da jeg og en kompis fant ut at det var mulig å krepse i Akerselva var sesongen akkurat over. Den begynner 6. august kl 18:00 hvert år og varer som regel til slutten av august med mindre det har blitt fanget veldig mange kreps. Da kan det hende de korter ned krepsesesongen.

 

 

 

 

 

(Krondill)

 

Det andre året vi prøvde å krepse rakk vi det aldri, fordi man må opp til Oslomarkas fiskeadministrasjon i Sørkedalen mellom kl 08:00 og 16:00 på en hverdag for å få kjøpt krepsekort. OFA har gjort det bevisst vanskelig å få tak i krepsekort slik at ikke så mange krepser. Det er fordi det er viktig å holde krepsebestanden oppe. Derfor har OFA også et minstemål på krepsen på 9,5 cm.

 

 

 

 

 

Tredje året (i år) skulle vi få tak krepsekort, så vi ringte OFA og spurte pent om de kunne ha kontoret oppe til kl 16:15 fordi vi var på vei med bussen. Sjefen på kontoret sa det var greit, problemet var bare at vi gikk av på feil bussholdeplass. Vi gikk faktisk av på SISTE holdeplass, og bussen gikk ikke tilbake før 12 minutter senere. Klokka var da allerede 16:15. Vi var forferdelig sinte på oss selv, fordi vi ikke klarer å planlegge en dritt. Men, jeg så tilfeldigvis en mann på vei bort til den ene bilen som sto parkert der oppe. Vi skyndte oss bort og spurte den eldre mannen om han kunne kjøre oss til Bjørnsgard. Han tenkte seg litt nøye om, og lurte sikkert på om vi var kjeltringer, før han sa ja. Han fortalte oss at han aldri har vært der oppe før fordi han er fra Porsgrunn.

 

 

 

Vi var skikkelig stressa og det var ikke mulig å ringe kontoret til OFA fordi de stengte telefonlinja akkurat kl 16:00.

 

Da vi var fremme på Bjørnsgard så vi OFA-bygget og krysset fingrene for at de fortsatt var der. Og det var de. Det var rett før de skulle dra. Vi kjøpte 2 døgnkort til 150kr hver for å krepse i Akerselva. De fortalte at krepsen elsker rå kyllingfilet og at man ikke skal ha vann i bøtte man legger de oppi, fordi da bruker de opp alt oksygenet i vannet, som faktisk gjør at de kveles. Krepsen skal derfor ikke ligge i vann.

 

For en lettelse det var bare å holde krepsekortet i hånda i år!

 

Vi trodde vi hadde med oss alt vi trengte da vi skulle ut å krepse, men som vanlig var det noe vi hadde glemt, og det var en hov. Vi hadde derimot med 2 bøtter, så jeg lagde mange hull i den ene bøtta som jeg da brukte som en slags hov for å fange krepsen som festet seg på åtepinnen.

 

 

 

 

Da vi hadde kommet godt i gang så vi at det var mange kreps. Problemet var bare at all den krepsen var langt under minstemålet. Vi skjønte nå at vi var kommet for sent i krepsesesongen. Alle de store krepsene hadde nok allerede blitt plukket av andre. Vi endte uansett opp med å plukke nærmere 20 kreps før vi hørte noe som rørte seg under steinene vi satt på.

Krepsen er ikke den eneste som er glad i rå kyllingfilet fant vi ut. Rett under steinene vi satt på smøg det rundt en veldig lite sky mink som skremte livet av Eirik (han lever fortsatt). Den var utrolig frekk og tok mye av agnet vi hadde liggende rundt på steinene. Dumme som vi var måtte vi jo legge agnet spredd rundt på steinene rundt oss selvfølgelig. Jeg synes minken var søt, så jeg valgte å mate den litt med en av åtepinnene, men det likte ikke Eirik. Han ropte “nå kommer’n hvertfall ikke til å forsvinne!“.

 

Vi klarte ikke å sitte trygt på steinene uten å bli overfalt av minken, så vi bestemte oss for at 20 kreps var nok. Dette ville mette omtrent…ingen, mistenkte vi. Eller, man beregner ca. 1 kg kreps per person om det skal være hovedretten, så dette var vel kanskje nok til én sulten voksen.

 

 

 

Da vet vi det til neste gang i hvert fall. Skal du krepse så;

1. Begynn samme dagen som krepsesesongen åpner 6. august kl 18:00 for å få de største og beste krepsene
2. Ha med hov og hodelykt, fordi krepsen tiltrekkes av lys, og det er greit å ha begge hendene tilgjengelig.
3. Prøv å krepse på Frysja, og ikke Nydalen hvor vi var. Vi tror det er bedre på Frysja av en eller annen grunn.
4. Ha med rå kyllingfilet som agn, og pass på at det sitter ordentlig festet på åtepinnene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Så er det over til oppskriften på Sveriges nasjonalrett – kräftskiva

 

Ingredienser

• 1 kg ferske levende ferskvannskreps
• 4 liter vann
• 5dl øl
• 1,25 dl salt
• krondill

 

Fremgangsmåte

1. Krepsen bør ligge i et kar som får inn nytt vann i 24 timer slik at krepsen kan tømme seg for det de har i tarmen, så man slipper å tenke på det når man skal spise krepsen. Det er forøvrig ikke krise om man ikke får gjort dette.
2. Kok opp vannet sammen med vann, salt, krondill og ølen i en stor kjele. Vi har valgt å bruke sitron-IPAen til Haandbryggeriet. Vi tenkte den ville passe til skalldyr pga sitronsmaken. La vannet koke ordentlig før du har i krepsen…levende dessverre. Men de stryker med med én gang om de koker ordentlig. La krepsen koke i 5-6 minutter.
3. Når krepsen er ferdigkokt tar du de ut og legger de i en form og heller over laken fra kjelen så det dekker all krepsen. La det trekke i ca. 6 min før du har ikke noe kjølig, som f.eks kjøleelementer i laken. Krepsen skal være nedkjølt før du begynne å spise den. Derfor kan du egentlig koke krepsen dagen i forveien og la den ligge i laken for å trekke til seg mer smak.
4. Det er forskjellig måter å skrelle en kreps, men det beste er vrikke litt på hode, dra det forsiktig av så du får med deg mest av det som er i hodet til krepsen. Deretter skreller du “magen” på krepsen nesten som en reke. Klørene kan også knuses for å ta ut kjøttet. Og for de som tørr kan du bite halvveis igjennom hodet på krepsen og så suge ut det som er inni.
5. Ha krepsen over på ristet loff med majones og sitron.

 

 

 

Dette synes vi om den svenske nasjonalretten

 

Anniken: Dette var kjempegodt. Ikke akkurat lettvint med tanke på alt arbeidet guttene har lagt i å få til dette. Vi endte opp med å spise en halv skive hver, og skulle gjerne ha spist mye mer siden det som sagt smakte veldig bra. Digg at krepsen var så fersk.

 

Kaayne: Det er så gøy når man kan spise ting man selv har fanget. Det var en veldig god rett, men som sagt så var det ikke så mye vi fikk fanget, ellers skulle jeg ha spist veldig mye mer. Krepsen ble god med ølen vi valgte å koke de i, og de var kokt akkurat lenge nok. Krepsen ble derfor veldig saftig og mør. Eneste ulempen med å spise krepsen er at jeg er så sykt dårlig på å skrelle krepsen. Det tar altfor lang tid, og jeg har nesten ikke tålmodigheten til det, men på den andre siden så gjør det jo at man sitter lenger ved bordet sammen med de man spiser med.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

                               

 

 

Smaklig måltid! (bon appetit!)

 

   Tekst: Kaayne

   Foto: Anniken

 

 

 

 

Du lurer kanskje på hvorfor det er bilde av en hermetikkboks og ikke en sauemage. Du tror kanskje vi har blitt late og valgte den enkleste utveien da vi skulle gjennomføre denne nasjonalretten. Og ja det gjorde vi, fordi  den nest enkleste utveien ville være å dra til Skotland. Kanskje neste gang.

Det viste seg at det er fryktelig dyrt å importere haggis til Norge og derfor fant vi ingen som solgte det. Men vi fant den hermetiske varianten på Centra i Oslo.

Haggis består av opphakket innmat av sau, havregryn, løk og krydder som kokes og serveres i magesekk fra sau. Tradisjonelt serveres haggis sammen med potetmos og kålrotstappe, og hvis du tenker “jeg orker ikke å spise tre typer mos i samme rett”, så kan du heller gå for en highland breakfast, der haggisen serveres med bl.a blodpølse, egg og flesk.

 

 

 

Hvis du fortsatt lurer på hvorfor vi valgte hermetikk-bildet som hovedbilde, så lar du deg ikke så lett avskrekke.

 

 

Ingredienser:

1 boks med hermetisk haggis.

 

Fremgangsmåte:

Varmes i kjele
 

 

 

 

Man vet med sikkerhet at Haggis har blitt laget i Storbritannia siden 1400-tallet, men det finnes en teori om at retten kom til Skottland med vikingene fra Norge på 800-tallet. Det går bra. Vi lar skottene beholde den.

 

Den er så høyt elsket at Skottlands nasjonal-poet, Robert Burns, har skrevet et dikt til ære for haggisen. Diktet leses vanligvis før måltidet under feiringen av Burns supper, 25 januar (kan også feires andre dager).

 

Address to a Haggis

Fair fa’ your honest, sonsie face, 
Great chieftain o the puddin’-race!
Aboon them a’ ye tak your place,
Painch, tripe, or thairm:
Weel are ye worthy o’ a grace
As lang’s my arm.

The groaning trencher there ye fill,
Your hurdies like a distant hill,
Your pin wad help to mend a mill
In time o need,
While thro your pores the dews distil
Like amber bead.

His knife see rustic Labour dight,
An cut you up wi ready slight,
Trenching your gushing entrails bright,
Like onie ditch;
And then, O what a glorious sight,
Warm-reekin, rich!

Then, horn for horn, they stretch an strive:
Deil tak the hindmost, on they drive,
Till a’ their weel-swall’d kytes belyve
Are bent like drums;
The auld Guidman, maist like to rive,
‘Bethankit’ hums.

Is there that owre his French ragout,
Or olio that wad staw a sow,
Or fricassee wad mak her spew
Wi perfect scunner,
Looks down wi sneering, scornfu view
On sic a dinner?

Poor devil! see him owre his trash,
As feckless as a wither’d rash,
His spindle shank a guid whip-lash,
His nieve a nit;
Thro bloody flood or field to dash,
O how unfit!

But mark the Rustic, haggis-fed,
The trembling earth resounds his tread,
Clap in his walie nieve a blade,
He’ll make it whissle;
An legs an arms, an heads will sned,
Like taps o thrissle.

Ye Pow’rs, wha mak mankind your care,
And dish them out their bill o fare,
Auld Scotland wants nae skinking ware
That jaups in luggies:
But, if ye wish her gratefu prayer,
Gie her a Haggis

 

 

 

 

Elsker vi den? Det kan du se om vi gjør, i filmen under (trykk på bildet for å se den).

 

Å fritere ting har blitt veldig trendy. Man har liksom kommet forbi det å være sunn, bare spise grønnkål, quinoa, byggkorn osv. Det handler ikke lenger bare om å spise sunt, det handler om å spise balansert. Så da skal man selvfølgelig få lov til å spise det som er usunt innimellom også. I denne retten får man virkelig kombinert det sunne med det usunne; fisk og rotfrukt som blir frityrstekt med øl.

 

Ingredienser:

• 400 gram torskeloin
• 250g mel + litt mel til å dekke torskeloinene
• 2 liter frityrolje
• salt og pepper
• 3 ts bakepulver
• 1 ts karri
• 1 bitteliten klype MSG-pulver (kan sløyfes)
• 2 – 3 store poteter
• 1 øl – vanlig alkoholfri øl funker helt fint, men du kan også prøve deg frem med andre varianter for å gi en litt annen smak.

 

 

Fremgangsmåte “chipsen”:

1. Kutt opp potetene i tynne staver, la de ligge i vann i 20 – 30 min for å fjerne potetstivelsen. Det vil gjøre at pommes fritsen blir luftigere og mer sprø.
2. Fritér pommes fritsen porsjonsvis på 160 grader i ca. 5. min. Ta de ut og la de kjøle seg ned i ca. 20 – 30 min eller lenger.
3. Skru opp varmen så frityroljen treffer rundt 180-190 grader og fritér pommes fritesene til de blir gyllenbrune. Dette går relativt fort.

Fremgangsmåte fisken

1. Kutt opp torskeloinen slik at de er flate og i omtrent 4 like store stykker. Krydre så filtene med salt og pepper. Legg til side og bland sammen frityrrøra.
2. Dekk en torskefilet i mel, dypp den deretter i frityrrøra og legg den forsiktig i frityroljen og fritér i omtrent 5 minutter.

 

TIPS! Friterte ting smaker best servert på/i papir da holder maten seg krispy lengre.

 

 

Endelig har vi fått ut fingern og laget en ny nasjonalrett. Denne er vegetarisk, men ikke vegansk.

 

Vi har senket kravene til oss selv ganske mange hakk, som dere kanskje legger merke til. Det er slutt på lange utdypende innlegg med masse bilder. Grunnen er at vi ikke har så mye tid akkurat nå, og den forbanna sola er er aldri oppe lenger, så bildene blir ikke så bra. Vi har liksom ikke utstyret som trengs.  Men nok om det. Denne nasjonalretten kommer fra Lichtenstein, og heter käsknöpfle. Det er en type fersk ostepasta med løk. Og den smaker fantastisk. Kan minne om Mac’n cheese, men denne er mye bedre!

 

 

 

Ingredienser

• 300 g hvetemel
• 5 cl vann
• 4 egg
• salt
• klype muskat
• klype pepper
• Ost. F.eks Emmenthaler, Gruyere og Fontina
• løk i ringer

 

 

Redskaper du trenger:

• Bolle
• visp og tresleiv
• målebeger/litermål
• flatt rivjern til osten og pastaen
• middels stor kjele
• dørslag
• Stekepanne til løk

 

 

 

 

Fremgangsmåte

• Bland egg, vann og mel til en fuktig deig sammen med krydder og en klype salt
• La stå i 10 – 20 min mens du river ost og kutter løk i ringer
• Kok opp en kjele med vann og litt salt i
• Bruk et flatt rivjern til deigen og press den gjennom over det kokende vannet. Egentlig bruker man et spesielt jern som de fleste ikke har. Jeg brukte et vanlig rivjern som er formet som en boks, og det anbefales IKKE. Du kan også være kreativ og finne andre løsninger. Det viktige er at deigen skal presses gjennom små hull. før den havner i vannet. Dette er ikke så lett som det ser ut fordi deigen er ganske seig. Jeg brukte en smørkniv til å presse deigen gjennom hullene.
• La pastaen koke i 2 min ca. Det er vanskelig å få alt til å koke like lenge. Men pass på at det får koke i minst ett min. Ta ut noe underveis og legg det i en skål.
• Bland pastaen med revet ost
• Stek løkringene med litt smør og ha på toppen
• spis

 

 

 

Gesegnete Mahlzeit!

 

 

Her om dagen fikk vi skikkelig lyst på crepes til kveldskos. Og det er jo en av Frankrikes nasjonalretter, så vi dro frem kamera og tok noen bilder, og dermed hadde vi et nytt blogginnlegg. Crepes er enkelt å lage, krever få ingredienser, og smaker digg. Vet du ikke hva du skal spise i kveld, så er dette svaret.

Ingredienser

• 2 egg
• 6 dl melk
• 1 ts sukker
• 200 g hvetemel
• smør til steking
• en klype salt
• Nutella
• Jordbær

 

 

 

Fremgangsmåte

1. Bland det tørre i en bolle
2. Ha i melken litt og litt til du får en klumpfri røre
3. Ha i eggene og visp sammen
4. La røren stå en time i kjøleskapet
5. Varm opp en panne til middels høy temperatur
6. Smelt litt smør i pannen, og stek tynne pannekaker.
7. Serveres med Nutella og friske bær, eller annet fyll.

 

 

 

 

 

 

Kaayne: Jeg er egentlig ikke no fan av pannekaker, men dette var godt ass.

Freya: Nydelig, mamma!

Anniken: Jeg elsker crepes. Spesielt med Nutella og jordbær. Synes de ble veldig gode om jeg skal si det selv. Frankrike er heldige som har dette OG makroner som nasjonalmat. Rart franskmenn ikke er et tykkere folkeslag hehe.

 

 

 

Bon appetit!                             
 

 

 

Torta Tre Monti er en kake som vanligvis kjøpes ferdig. Kaken masseproduseres for hånd av bakeriet La Serenissima Antica Fabbrica di Torte, som har brukt den samme oppskriften siden 1942.  

Det er mikrostaten San Marinos nasjonalrett, så vi har tenkt til å lage den, men oppskriften er det umulig å få tak i. Vi er ikke de første som har etterlyst den. Dessuten trenger vi en type vaffeljern som ikke eksisterer utenfor Italia. Vi har ikke smakt kaken, men det ryktes om at den smaker helt fantastisk. Vi vet at den består av 5 lag vaffelkjeks med hasselnøttkrem mellom, og et sjokoladelag rundt kanten på kaken.

Kaken er visstnok best når man nyter den med vaniljeis ved siden av og prosecco i glasset.

 

 

 

Vi starter med å lage hasselnøttfyll. 

Redskaper

• Food processor 
• Hørselsvern for de som ikke liker høye lyder
• Middels til liten kjele
• Tresleiv
• Litermål

 

 

 

 

Ingredienser

• 250 g hasselnøtter
• 100 g sjokolade i biter
• 1/2 dl vann
• 250 g sukker

 

Først: Rist nøttene i ovn eller stekepanne og fjern skall.

 

Fremgangsmåte

1. Lag sukkerlake ved å koke vann og sukker sammen.
2. Ha nøtter i den kokende laken. La koke til sukkeret stivner til. Husk å røre godt underveis med en sleiv.
3. Fortsett å rør til sukkeret blir karamellisert rundt nøttene. Vær tålmodig. Bare fortsett å røre, også i bunnen.
4. Når nøttene er dekket med et gyllent lag legges de raskt over på bakepapir for å avkjøles.
5. Ha nøttene i food processoren og la det gå til det blir en jevn puré .
6. Ha i sjokolade

 

 

 

Hasselnøttfyllet har også et annet navn: Hjemmelaget Nugatti. Blir det litt til overs kan du spare det og ha det på knekkebrødet. Nam nam.
 

 

Så var det selve kaken. Her kan du se hvordan den ekte kaken blir laget.

 

Redskaper

• Brett med bakepapir
• Slikkepott
• Vannbad til sjokolade
• Skål til smeltet sjokolade

 

 

 

 

 

Ingredienser

•  5 Store runde vaffelkjeks
• 100 g sjokolade. En god sjokolade.

 

Fremgangsmåte

1. Legg vaffelkjeksen på brett og ha klar hasselnøttfyll og slikkepott
2. Smør fyll på kjeksen og legg en ny kjeks over
3. Fortsett til du har 5 lag. Ikke smør på det øverste laget.
4. Legg en tallerken på toppen og la stå ca 20 min.

 

Når det har gått 20 min

1. Smelter du sjokoladen i vannbad
2. Har sjokoladen i en skål som egner seg for å dyppe kaken 1-2 cm ned i sjokoladen. Det hadde ikke jeg, så jeg måtte bruke pensel.
3. Dypp kaken i smeltet sjokolade og rull den som et hjul. 
4. La tørke.
5. Serveres med vaniljeis ved siden av.

 

 

 

  

 

 

 

 Hva vi synes om maten 

 

 

 Anniken: Jeg likte kaken veldig godt med is til. Den var også veldig god frossen etter å ha ligget i fryseren en stund. Å spise den for seg selv, i romtemperatur var ikke så veldig godt. Da ble det rett og slett for mye hasselnøttkrem og søtt. Men som sagt etter vi fant ut at den kan fryses ned og spises frossen ble den mye bedre. Nå går jeg og spiser av den hele tiden. Det jeg likte minst er smaken av kokesjokolade på kanten rundt. Derfor råder jeg deg til å velge en sjokolade du liker til kanten.

 

 

 

Kaayne: For å være helt ærlig, er det vanskelig for meg å si at denne kaken smaker godt. Men, det er fordi jeg fikk Nugatti på brødskiva hver eneste jævla dag når jeg gikk på barneskolen. Jeg får helt avsmak når det kommer til Nugatti, og sjokolade generelt er heller ikke min greie. Jeg liker heller ikke vaffelkjeks. Derfor er denne kaken en utrolig dårlig kombinasjon for min del. Jeg synes for eksempel ikke at kvikk lunsj smaker no godt (tabu å si til nordmenn). Så jeg visste akkurat hva som ventet meg.

 

Jeg er vel egentlig en som ikke liker søtsaker noe særlig. Bortsett fra friske og syrlige ting som sorbet, og lakris. Når det er sagt så kan jeg forstå at noen liker denne kaken. Hasselnøttsmaken kommer tydelig frem, og hele kaken smaker egentlig som en stor konfekt.

 

Vi fryste ned kaken, siden jeg da mente den ville smake mindre søtt, og at muligens hasselnøttsmaken ville forsvinne litt. Og stemte det neimen ikke! Den smakte faktisk mye bedre iskald, og hadde passet ypperlig med litt vaniljeis på toppen, og kanskje noen friske bær.

 

 

 

 

 

 

Ikke den mest fotogene kaka i skapet.

 

 

P. S. vi kommer til å bestille kaken fra San Marino og spise den på et senere tidspunkt, slik at vi kan sammenligne smaken. Vi vil legge ut et eget innlegg når det skjer.

 

 

 

Buon appetito!

 

 

Likte du innlegget? Gi oss en “like” eller del det med noen du kjenner, så blir vi glade!