Endelig begynner vi å finne oss tilrette i Moss. Mange innlegg har måttet stå på vent en liten periode av flere grunner. Vi liker oss i Moss, vi. Det eneste som plager oss er utilgjengeligheten. Man må være forberedt på helligdagene. For stengt betyr stengt her, i motsetning til i Oslo. Det finnes ingen rosa livreddere som kommer syklende med mat til oss når vi ikke gidder å lage den selv. Det har vi fått kjenne på, og vi har allerede blitt flinkere til å bruke det vi har i skapet og tenke kreativt når vi har glemt å gå i butikken. Men det er jo lov til å mimre seg tilbake til Oslo allikevel.
Når vi holdt på med flyttingen vår var det et stort tiltak å begynne å lage vår egen mat.
Windows XP-bildet Kaayne fikk tatt på steppene i Mongolia.
Her er en film Kaayne lagde ca. 1 1/2 år siden fra den gangen han var på “feltarbeid” i Mongolia for å finne sjamaner til masteroppgaven sin.
Kaayne: Et spesielt land i rask utvikling som jeg anbefaler hvem som helst å dra til før det blir for turistifisert. Maten deres er ikke helt til å stole på. En rett innebærer for eksempel å ta ut alle innvollene på et dyr, så kaste mye mat inni dyret, sy det igjen og slenge det på bålet.
Dette er en nasjonalrett som inneholder det spesielle flattbrødet til Etiopia og Eritrea, kalt injera. Det er en type “lefse” som er både glutenfritt men også veldig sunt fordi det lages at en type mel som heter teff. Det inneholder blant annet masse kalsium, jern og magnesium.
Enda en positiv ting med ordentlig injera er at det er laget av surdeig. Det betyr at lefsene da naturlig inneholder probiotika, men det gir også lefsene sin karakteristiske sure smak. Lefsene passer godt til sterk mat fordi den aktivt demper chilistyrken.
‘Doro’ betyr kylling og ‘wat’ betyr saus på amharisk, Etiopias offisielle språk, et semittisk språk, med et utrolig kult alfabet kalt ge’ez.
Doro wat er en rett hvor du kan lage sausbasen men også selv velge hva slags type kjøtt du vil bruke. Det er også mulig å bytte ut kjøttet med tofu om du vil, da trekker mye av den gode sausen inn i tofuen.
Vi skulle egentlig hatt hjemmelagde injeralefser til dette måltidet, men Kaayne klarte selvfølgelig å drite seg helt ut når han skulle prøve å lage det. Det var en åpenbar frustrasjon når han prøvde å lage lefsene på snapchatten vår (nasjonalgastro).
Injera er et litt vanskelig brød å lage fordi den krever at man helst har en stor takke å steke lefsene på.
Heldigvis hadde Kaayne kjøpt noen ordentlige injera flattbrød laget i selveste Etiopia. Han var først litt sint fordi det kosta han 120 kr for lefsene, men da han skjønte at han ikke kom til å kunne lage sine egne angret han ikke på prisen. Hos Habesha Gebeya i Oslo, kjøpte Kaayne både injeraen og berbere-krydderet.
Vi kommer uansett til å legge ut en oppskrift på injeraen som funker senere, men om du har en god oppkrift som funker, så hadde vi satt stor pris på om du delte den 🙂
I sausbasen skal det myyyyyyye finhakket løk
Ingredienser doro wat
1 hel kylling delt i store biter. Del kylling gjerne slik. Men i følge Etiopisk tradisjon skal kyllingen helst deles i 12 biter. Fjern også skinnet på alle bitene utenom vingene.
5 røde løk finkuttet
2 ss hvitløk finhakket
1 ss ingefær finhakket
1 dl kyllingkraft
2.5 dl vann
2.5 dl berbere*
3 hardkokte egg (eller mer om du vil)
*et spesielt Etiopisk krydder du helst burde kjøpte ferdigmalt, siden det kan være vanskelig å finne alle typene krydder hver for seg. Det inneholder blant annet korarima og kalt etiopisk kardemomme, som finnes i Etiopia, Eritrea og Tanzania. Krydderet får du kjøpt her.
Nitr Kibbeh (krydret clarified butter)
500 gram smør
1/2 ts kardemomme
1/2 ts bukkehornkløver (pulver)
Fremgangsmåte nitr kibbeh
1. La smøret smelte og varmes på lav-medium varme i omtrent 30 min. mens du fjerner uklarheter og skum som danner seg på toppen av smøret.
2. Etter omtrent 30 minutter vil smøre se ganske gjennomsiktig ut. Sil det av gjennom en fin sil og tilsett kardemomme og bukkehornklover.
P. S. smøret kan nå oppbevares ca. 3 mnd i kjøleskapet.
Fremgangsmåte
1. Ha all løken i en helt tørr kjele og stek på medium-høy varme til løken blir brun ca. 15 – 20 min.
2. Tilsett hvitløk og ingefær og stek videre i ca. 10 min.
3. Ha i det krydrede smøret og stek i 15 min.
3. Ha i 2.5 dl vann og berberepulveret og stek i ca. 5 min.
4. Hell 1 dl kyllingkraft og ha i kyllingbitene. La det koke i ca. 30 min på lav varme.
5. På slutten av koketiden har du i de hardkokte eggene i gryta.
6. Servér doro waten på injera, etiopisk flattbrød, sammen med en liten salat, rømme/yogurt og de hardkokte eggene.
Når du skal spise maten river du av en bit av injeraen og bruker den for å ta kylling og salat med.
Hva vi synes om maten
Kaayne: Nydelig god, sterk mat som du får lov til å spise med hendene. Surdeigslefsene gjør at den sterke maten blir mildere på en eller annen måte. Uten den sterke maten smaker injeraen veldig surt, men den passer helt perfekt sammen med den sterke maten. Det blir mye mer balansert. Jeg liker at sausbasen kan brukes til mange forskjellige typer kjøtt. Det har jeg lyst til å prøve fremover.
Vi måtte dessverre sensurere Anniken fordi hun var syk. Men hun var der, det var hun faktisk.
Anniken: Skikkelig godt! Elsker det sure brødet sammen med den sterke maten. Også liker jeg måten å spise på, at man bruker brødet til å ta med. Det er veldig lurt å ha rømme eller yoghurt ved siden av. For det er innihelvetes sterkt. Jeg spiste det sammen med noen fra Eritrea en gang, og da var det enda sterkere, og jeg satt og svettet og bar meg, mens de satt der som om de drakk te eller noe. Hvis ikke man har injera er det godt med ris til kyllingen også.
Det første som møter oss når vi kommer inn, er vinutvalget. Mye av vinen som Sentralen har er naturvin, eller nakenvin som grossist Nondos kaller det. Det er vin som ikke er tilsatt sukker, tannin, fabrikert gjær osv.
Sentralen har gjort litt av en jobb da de renoverte lokalene, for det er skikkelig fint der.
Sentralen er opptatt av å bruke de råvarene som er i sesong. Vi velger dagens meny med litt ekstra.
Vi blir tatt godt imot og får servert en deilig champagne til å starte med. En spontanfermentert champagne vel å merke. Den er god og lett drikkelig. Den minner nesten litt om syrlig eplecider. Kjempefrisk!
Kaayne må jo selvfølgelig studere flaska for å virke distingvert, man kommer ikke utenom.
De første rettene vi får servert er små forretter. Fra venstre til høyre: Villkveite råmarinert i bergamot juice, en type sitrusfrukt. I midten, en avokadosalat med tørkede tomater og friterte mandler. Og sist: røkt betetartar med pepperrot, estragon og selvfølgelig en rå eggeplomme på toppen.
Kaayne: Å damn! Den kveitecevichén er helt sjukt god. Kveiten bare smelter i munnen. Jeg kan gjerne spise denne hver dag. Lett!
Digger disse tallerknene assa. Det er liksom med på å underbygge den derre organiske følelsen av rettene.
Anniken: Hvorfor er det alltid sånn at jeg blir så jæ**a fort mett? Allerede etter disse tre rettene begynner magen å si stopp. Men hjernen, den vil ha mer, så jeg gir meg ikke så lett. Jeg synes avocadosalaten er helt fantastisk. Den kunne jeg spist til lunsj hver dag.
Den røkte betetartaren har gode jordtoner, og mye kraftig smak. Den smaker både søtt og salt, og inneholder en god kombinasjon av diverse konsistenser. Som f.eks de knasende ristede pinjekjernene i kontrast med den bløte eggeplommen og tartaren som har nærmest den samme konsistensen som en ekte biff tartar. Godt er det i hvert fall.
Vi hadde tidligere sett noen bilder av svelene med løyrom, og gleder oss derfor til å få smakt på de. Det er etter eller annet som har skjedd nettopp denne retten som har gjort mange andre restauranter har valgt å lage denne retten nå.
Kaayne: Dette er kanskje en rett jeg forbinder mest fra jeg bodde i Russland. Jeg vet ikke helt hvorfor, jeg spiste det jo aldri der, men de har noe som heter blinis. Som også er en type pannekake, og som alle vet, er russerne kjent for sin dyre kaviar. Jeg tror koblingen rett og slett skjedde automatisk. Da tenker jeg ikke på russerne på gata. Da tenker jeg mer på tsarer, som fråtser i blinier med belugakaviar, og heller i seg flasker på flasker med god champagne…Ja, kanskje jeg innerst inne føler meg bittelitt som en Tsar akkurat nå.
Det er den opplevelsen en restaurant kan gi som du sjelden kan finne andre steder. Det å føle seg viktig. Jo viktigere råvarene er, jo viktigere er de som spisern. La oss bare leve litt på det akkurat nå.
Anniken: Mmm sveler er nydelig! Elsker komboen med rømme og kaviar. Har gledet meg til å smake denne retten!
Mens Anniken Fortsetter på den nydelige champen, går Kaayne over til en tørr hvitvin.
Neste rett ut er skatevinge med sellerirot. Vi har aldri spist det før og syntes det er skikkelig interessant. Skatevingen har en veldig artig konsistens og selleriroten ligger som et løvtynt teppe fint dandert ved siden av.
Kinnern liker å få rødt utslett i fjeset så fort hun får i seg et glass vin. Det får henne nemlig til å virke distingvert.
Til neste rett får vi en deilig og krydret Meinklang rødvin.
Det neste vi får servert er glasert svin, med mmmmm… koriander. Kanke leve uten koriander.
Kaayne: Nam! Dette er en god rett, og minner meg egentlig veldig om innholdet i en vietnamesisk Bahn Mi baguette. Der har de også som regel glasert ribbe, koriander og syltede grønnsaker. Jeg må også si at den krydrete vinen passer kjempegodt til retten.
Kalvebrissel med sopp, jordskokk og kyllingsjy. Denne fikk vi spesielt anbefalt av kokken, med god grunn! Anniken har kastet inn kluten og sparer seg til desserten, men Kaayne er klar for kalvebrissel.
Kaayne: Jeg tror bildet i seg selv sier nok om hvordan retten smaker. Det er smaksavrundere i hele retten. Det er akkurat som om noen gir meg en klem på innsiden av munnen. Det nærmeste jeg kan sammenligne kalvebrissel med er “kremete” og nøttete bacon egentlig. Hvis det i det hele tatt sier deg noen ting.
Svinekjake kokt i øl
Kaayne: Det var litt morsomt med denne retten. Fordi servitøren lurte på om det var noen mer vi hadde lyst på. Jeg sa at jeg var nysgjerrig på svinekjaken som var på menyen, og lurte på om den var no god. Hu fikk sagt at den var kokt i øl, og lenger kom hun ikke før jeg avbrøt “SOLD!”. Så da ble det den. Og ikke faen om jeg tok feil av valget heller. Jeg liker å si at ting smelter på tunga, det har liksom blitt mitt trademark. Men denne, den bare…jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Men det er som om alle nerver og sanser i kroppen blir tilfredsstilt samtidig av smakene og konsistensene i denne retten. Det er en relativt enkel rett, men også en forbanna saftig en.
Kaayne: Jeg elsker smilet til Anniken på dette bildet. Det er virkelig et Kodak moment. Hun hater å smile. Vær så snill å smile mer, Anniken. Jeg vet du har lyst 🙂
Men her sitter Kaaynern på den andre siden av bordet og smiler overhodet ikke. Hykler heter det.
Tilslutt får vi en dessertvin som også er en naturvin fra Nondos.
Kaayne: Det første jeg tenker når jeg smaker denne dessertvinen er florale smaker. Det nesten litt sånn at den smaker te, merkelig nok. Den er overraskende frisk til å være en søt dessertvin.
Sammen med dessertvinen blir vi servert nykjernet vaniljeis med rumrosiner og en canalé (en type kake).
Anniken: Dessert og dessertvin er en perfekt avrunding på kvelden! Ble skikkelig glad da jeg så at vi skulle få softis til slutt. Liker at de har brukt folkets favorittdessert som utgangspunkt her. Nydelig med romrosiner på!
Vi får også en 24 måneder lagret Comté-ost på sprøtt brød og karamellisert sherry, og avslutter det hele med kaffe fra Supreme Roastworks.
Hade!!
Vi har hatt en helt AMAZING kveld. Tusen takk til Sentralen, kokkene og de utrolig hjelpsomme servitørene som var tilstede 🙂
Siden vi ikke får lagt ut så mye om dagen tenkte jeg å dele noen minner fra Oslo med dere. Vi bodde rett ved Akerselva og tilbragte mye av tiden vår i området rundt. Vi har tatt så mange bilder som ikke har kommet med tidligere, men fortjener en plass på bloggen. Vi har mangevis av tusener bilder liggende på hver vår harddisk.
I fjor høst traff vi følgere og venner i Kubaparken og delte ut kaffelimonade. Det var koselig! Håper vi får til noe sånt snart igjen.
Et av de morsomste innleggene vi har laget skjedde på SUP- brett i Akerselva. Det var en uforglemmelig dag. Takk til Sup.no for at vi fikk låne brett!
Neste uke er internett oppe og går igjen og blogglivet blir mye lettere! Gleder oss til å dele neste restaurantopplevelse med dere, og til å lage neste nasjonalrett!
