Hei og god siste advent! Da er endelig den siste oppskriften klar til å deles. Beklager at den kommer sent, men vi var helt ute av stand til å få det til i helgen siden Kaayne har vært så dårlig. Denne gangen får dere oppskrift på sveitsiske Brunsli som er glutenfrie og enkle å lage. Skikkelig gode er de også!
Ingredienser
250 g mandelmel
150 g sukker
2 eggehviter
100 g bitter sjokolade
1 klype salt
1 klype malt nellik
2 klyper kanel
Fremgangsmåte
Finhakk eller mal sjokoladen.
Pisk eggehvitene litt før du har oppi resten av ingrediensene
Kna. Er den veldig seig kan du ha i litt mer mandelmel.
Strø sukker på et bakepapir og legg på deigen. Legg et bakepapir over.
Kjevle deigen jevn ( 5-10 mm tykke)
Bruk pepperkakeformer. Du vet hvordan det gjøres. Legg over på en stekeplate.
La hvile i 3 timer.
Stekes på 250 grader i mellom 6 og 10 min. Følg med på kakene. De skal være sprø utvendig og myke på innsiden.
La hvile litt på en rist.
Dette synes vi om retten:
Vi er begge enige om at kakene er kjempegode. Er man lei pepperkaker er dette et supert alternativ. Smaker marsipan, men minner også om brownies.
Likte du det du leste? Gi oss en ‘like’ og del innlegget gjerne med en venn eller noen andre du tror ville likt oppskriften.
Som dere sikkert har merket har det vært litt stille på oss i det siste. Det skjer mye forskjellig om dagen. Jeg har byttet jobb og pendler til Moss på ettermiddagene. Kaayne jobber i Oslo på dagtid, så det har ikke vært så mye tid sammen. Vi er inne i et rutineskifte og det blir nok lettere etterhvert.
Vi skulle egentlig bake og gjøre juleting denne helgen, men det kan vi bare glemme. Kaayne har nemlig blitt skikkelig syk og ligger som et slakt med 40 i feber. Fortvil ikke. Brura har planer om å redde helgen og slenge sammen noe bakst i morgen, sånn at det blir en fjerde adventsoppskrift på bloggen i morgen kveld. Krysser alt jeg har av fingre og tær for at jeg ikke blir smitta.
Nå ligger vi henslengt og ser på tv. Jeg har forspist meg på godteri. Julegodtet er syykt billig på Rema nå btw. Skal bare slappe av i kveld! Håper du har en fin kveld!
Hákarl er “råtten hai”, eller, det vil si fermentert hai. Haien er nødt til å fermenteres før den kan spises siden haien i utgangspunktet inneholder giftstoffer som forsvinner når haien blir fermentert. Den graves derfor ned i bakken og ligger der og “råtner” i 6-12 uker.
Vi hadde dessverre ikke midlene til verken å fange eller fermentere en hai, derfor har vi bestilt den fra denne islandske nettsiden. Når vi først skulle spise en råtten hai kunne vi ikke gjøre det alene. Vi fikk besøk av herlige Suzanne Aabel.
(bilde fra wikimedia)
Vi hadde ingen egne bilder fra Island, så dette bildet av noen islandske hester vi fant på internettet får holde.
Oppskrift
1 pakke råtten hai
1 flaske akevitt/brennivin*
*Hákarl skal tradisjonelt drikkes med den islandske spriten Brennivin, også kalt svartedøden. Som er en type sprit med karve, men den finnes ikke på polet, og å bestille den fra Island gjorde at den ble veldig dyr, nærmere 700 kr for flasken. Derfor brukte vi en god norsk akevitt som erstatning. Men, om du har lyst til å bestille den uansett kan du gjøre det her.
Fremgangsmåte
Spis hákarlen og skyll ned med akevitt uten at det kommer opp igjen, så er du en ekte mann.
Vi har vært så heldige som har fått med oss Suzanne Aabel på å smake nasjonalretten.
Hva vi synes om maten
Her er det bare å se for seg selv hva vi synes om denne islandske delikatessen.
Andre kjente folk sine reaksjoner
(hentet fra wikipedia)
Chef Anthony Bourdain described hákarl as “the single worst, most disgusting and terrible tasting thing” he has ever eaten.
Chef Gordon Ramsay challenged James May to sample three “delicacies” (Laotian snake whiskey, bull penis, and hákarl) on The F Word; after eating hákarl, Ramsay spat it out, although May kept his down. May reacted with, “You disappoint me, Ramsay” and offered to do it again.
On season 2’s Iceland episode of Travel Channel’s Bizarre Foods with Andrew Zimmern, Andrew Zimmern described the smell as reminding him of “some of the most horrific things I’ve ever breathed in my life,” but said it tasted much better than it smelled. He described the taste as “sweet, nutty and only faintly fishy.” Nonetheless, he did note of hákarl: “That’s hardcore. That’s serious food. You don’t want to mess with that. That’s not for beginners.”
Verði þér að góðu (bon appetit)
Likte du det du så? Del innlegget gjerne med en venn og gi oss en ‘like’
Hei og god tredje advent til dere! I dag skal dere få oppskrift på en drink som røsker litt i halsen, men på en deilig måte. Endelig fikk vi lagt ut oppskriften før dagen er over! Håper den faller i smak.
Kanel til å strø over, og hele kanelstenger til å ha i koppen til pynt.
Fremgangsmåte
Bland alle ingrediensene sammen i en blender, eller foodprosessor til det blir skummete.
Hva vi synes om drikken
Anniken: Dette er en god dessertdrikk. Veldig mettende, så jeg orket ikke drikke opp hele. Jeg elsker Baileys og kremete kaffelikører, så denne passer bra for meg. Den er ikke varm, sånn som det ser ut, bare så det er sagt.
Kaayne: En god juledrikk som kan minne om en white russian egentlig, også er den enkel å lage. Den er mektig og jeg merket at det holdt med én.
Likte du det du så? Gi oss en “like” under her eller del innlegget med en venn, så blir vi glade.
At Grandiosa kan påstå at deres pizza er Norges “nasjonalrett” – slik det står skrevet bakpå forpakningen – er helt forkastelig. Ja, jeg spiser Grandiosa en gang innimellom når jeg har dårlig tid fordi jeg må rekke noe etter jobb. Eller fordi jeg rett og slett ikke orker å lage middag, men må ha i meg noe som kan minne om mat. På en eller annen måte tar jeg det dumme valget og steker en grandis istedet for noe kroppen og smaksløkene vil ha.
Jeg er enig med Eyvind Hellstrøm, Grandiosa er en helt forferdelig pizza å spise som et voksent menneske. Det er kun forsvarlig å si at du spiser grændis om du er under 8 år gammel, eller kraftig beruset etter en tur på byen.
Norges fattige
I følge nettavisen har de som spiser Grandiosa “lav kulturell og økonomisk kapital”, og salget av Grandiosa går opp i desember.
Det jeg synes er trist er at det finnes folk i Norge som spiser kun Grandiosa på julaften. De menneskene jeg tenker på her, er de vi i Norge kan kalle fattige. De har kanskje ikke råd til å lage et ordentlig julemåltid på julaften.
Jeg husker godt en julaften for noen år siden, hvor jeg satt på t-banen og en narkoman begynte å prate med meg. Han fortalte meg om hvordan livet hans hadde pleid å være som mitt. At han hadde en fin telefon som min, kjæreste og et fint liv generelt. Men, den julen sa han at strømmen ble skrudd av i leiligheten hans fordi han ikke hadde betalt regningene, og telefonen hans var solgt for å få penger. Det var deprimerende å sitte der da og tenke på at jeg skulle til min familie for å feire julaften med god mat, gaver og folk som bryr seg om meg. Mens han mest sannsynlig måtte på et suppekjøkken for å spise sin julemiddag. For han kunne jo ikke lage seg en Grandiosa uten strøm.
Det har i senere tid fått meg til å tenke at det finnes nok mange flere som ham, som kanskje ikke mister strømmen på julaften, men må steke en frossenpizza, som de spiser alene. Julaften kan både være en glad dag, men kanskje også den tristeste dagen for noen fordi det er forventet at man skal være sammen med noen, og spise alt annet enn en Grandiosa.
Jeg er ikke helt sikker på hva jeg vil frem til her, men om noen må nøye seg med å spise en Grandiosa på julaften, så er det noe galt. Kjenner du noen som gjør dette? Hadde du da turt å invitere den personen med deg for å feire jul med din familie?
Del dette innlegget med andre for å spre oppmerksomheten rundt Norges fattige i jula.
Her om dagen var vi ute og fikk oss en real smaksopplevelse. Vi hadde barnevakt og gikk ut og spiste middag på Hitchhiker. Vi prøvde alt. Vi åt oss gjennom et fyrverkeri av en meny og klarte såvidt å rulle oss hjem etterpå. Ok, så drakk vi oss kanskje gjennom vinmenyen også. Heldigvis bor vi bare noen meter unna.
Hitchhikers meny er inspirert av street food fra alle verdens gatehjørner. Her kombineres det nære med det fjerne, og resultatet er fantastisk.
Vi har ikke vært på date på evigheter, så dette var noe vi virkelig trengte. Vi koste oss i timesvis i fargerike omgivelser i Mathallens andre etasje. En veldig flink og hyggelig kar som vi ikke har navnet på tok oss godt imot og vartet oss opp fra 19 30 til de stengte for kvelden.
Anniken: Jeg tror jeg har funnet min favorittdrink gjennom tidene. Den heter Livets yuzu. Deilig, fresh og syrlig. Akkurat sånn jeg liker det! Jeg visste ikke hva yuzu var før jeg smakte drinken. Jeg har googlet og lært at det er en populær sitrusfrukt i Japan, mye brukt av kokker verden rundt de siste årene.
Yuzu Umeshu, eller Japansk fruktlikør med yuzu, som smaker skikkelig godt.
Hitchhiker produserer faktisk sin egen naturvin som de serverer gjestene sine. Denne er utrolig frisk og god.
Toalettkunsten gjør dobesøket til mer enn bare et dobesøk.
På Hitchhiker bestiller man mat etter hvor sulten man er eller hvor mange man er. Det er perfekt når man er en gruppe som skal spise sammen.
Rakfiskvaffel med potet og bacon toppet med rørosrømme og pepperrot.
Kaayne: Denne vaffelen var helt sykt god. Det var så mange nyanser av smaker i det lille hjertet. Karsen gjorde seg virkelig på toppen. Karse er virkelig undervurdert.
Cheesy pupusa tacos med spicy curtido.
Vi liker at rettene ble servert på ulike fat og tallerkner.
Mapo lutefisk. En av Anniken sine favoritter. En blanding av crispy grønnsaker, lutefisk og spicy kinesisk maposaus.
Anniken: Hvis jeg skal velge meg to favoritter er det lutefisken og tacoen med den digge osten. Desserten kommer utenom. Den var bare helt himmelsk, men det tar vi senere..
Kaayne: Denne saison ølen fra St. Hallvards bryggeri er kanskje en av de beste ølene jeg har vært borti. Jeg tuller ikke nå assa. Den lukter godteri og magisk krydder, samtidig som den er utrolig luftig og lett. Den kan nesten kalles for en ølchampagne.
Saison-øl var opprinnelig laget av franske/belgiske bønder på vintern, og drukket på sommern som en avkjølende forfriskende drikk. Den har en såpass karakteristisk smak at det har vært vanskelig å bare kunne kalle den for øl. Om du ikke har drukket en saison-øl før, så er Hitchhiker rette stedet å gjøre det.
Mexican piadina (fersk pizza).
Conchinita pibil corndog nuggets med creamcorn.
mmmm mm.. Butterdeigsandwich med vaniljeis og fløtekaramell. Viktig: For optimal nytelse bør denne nytes med dessertvin til. Mer spesifikt; plommesake.
Anniken: Da denne kom på bordet ble magesekken min på en måte nullstilt. Jeg var så mett så mett, men det var som om smaksløkene mine bare ropte ned til magen at den måtte gjøre plass. Sammen med plommesaken var det himmelsk. Det morsomme er at plommesaken smaker veldig annerledes uten desserten.
Vi må ikke glemme å nevne pannekakene med andeconfite, en av Kaaynes favoritter. I tillegg spiste vi råmarinert storsei med kimchisesam og kryddersoya, og grillet herefordokse fra Brekke gård med wasabimayo, osakaketchup og salat.
Alt helt nydelig!
Det endte opp med å bli en del å drikke merket vi. (Anniken: Spesielt Kaaynern merket dette)
Anniken: Gatematboka til Stian Floer, som driver Hitchhiker, passer perfekt for oss som lager nasjonalretter. I boka finner man oppskrifter på den beste gatematen verden rundt. Uansett om du lager nasjonalretter eller ikke kan vi love deg vann i munnen når du åpner Gatemat. Boka er laget for folk flest. Folk som liker det som er digg. Jeg kjenner det faktisk litt i nesa når jeg tenker på det. Lukten fra gatene i Thailand eller New York.
Kaayne: Jeg har så lyst på kokkelære-boka til Tom Viktor Gausdal. Den inneholder kanskje alle mulig forskjellige matlagningsteknikker som har eksistert…noensinne. Seriøst. Den er en bibel, og er grunnen til at den vant prisen som årets kokebok i år.
Kjenner du noen som er glad i å lage mat er både Gatematboka og Kokkelære-boka utmerkede julegaver. Jeg hadde i hvert fall ikke treng noe mer enn disse to bøkene.
Likte du innlegget? Del det gjerne med en venn eller trykk Liker rett under her.
I dag deler vi en tysk juledessert med dere. Vi hadde planer om å legge den ut i dag tidlig men vi fikk tekniske internettproblemer, så det gikk ikke. Dere rekker nok uansett å lage den innen julaften. Den er enkel og smaker helt nydelig.
Sett ovnen på 180 grader, og bland sammen valnøtter, rosiner, salt, sukker og rom i en bolle. Sett til side.
Fjern eplekjernene
Fyll eple med valnøttblandingen og kastanjekrem.
Ha smør og vin i en den ildfasteformen du skal bruke.
Dekk med aluminiumsfolie, og sett i ovnen til de er møre. Ca. 1 time. Dette avhenger litt av størrelsen på eplene.
Ta av folien og strø kanel over, og servér med pisket krem ved siden av.
Kastanjekrem fra La Chambre aux Confitures. Passer perfekt som fyll eller ved siden av eplene.
Hva vi synes om maten
Kaayne: Denne desserten smakte mye bedre enn jeg hadde forventet. Jeg hater for øvrig rosiner, men i denne retten passet det perfekt fordi rosinene hadde tatt til seg mye av rommen, og smakte bare helt perfekt.
Anniken: Jeg lurer på hvorfor vi spiser riskrem som juledessert her i Norge når det finnes så deilige juledesserter rundt i verden. Jeg elsker rom og rosin. Det er så godt å knaske på de romfylte rosinene underveis i matlagingen. Mmm dette var godt! Og kastanjekremen er helt perfekt til.
Likte du innlegget? Del det gjerne med en venn eller trykk Liker rett under her.
Ved Olaf Ryes plass på løkka finnes et lite skattekammer av en butikk. Vi har gått forbi den mange ganger, sneket til oss litt syltetøy med kastanje og vaniljesmak, fått en slags åpenbaring, men allikevel ikke tatt steget over dørkarmen. Her om dagen satt vi av litt ekstra tid og gikk inn i La Chambre aux Confitures.
Det var lurt å sette av tid, for dette var som å komme til et eldorado av gourmet-syltetøy. Vi kan med sikkerhet si at her finnes det noe for enhver. Det finnes syltetøy og geléer i alle smaker, til middag som til dessert. Liker du sjokolade er det en egen seksjon med sjokoladesyltetøy(!). Alle variantene er fri for kunstige fargestoffer, smakstilsetninger og konserveringsstoffer.
Vi fikk hjelp av betjeningen som tok seg god tid til å guide oss gjennom smakene og finne det vi var ute etter. Dere kommer garantert til å finne syltetøy herfra i våre oppskrifter fremover. Vi gikk begge ut av butikken med følelsen av at det har åpnet seg en ny, spennende verden for oss.
Freya syntes den med karamell var god. Også samlet hun på våre brukte skjeer.
Den hyggelige lille butikken finnes for øyeblikket kun på Grunerløkka og i Paris. Takk og lov for at den kom hit, til vårt nabolag!
Dette må vel være den perfekte julegave?
Likte du det du leste? Trykk liker eller del innlegget med en venn, så blir vi glade!
