Maten i Sopot, Polen

sopot polen poland nasjonalgastro reise maten i polen hva å gjøre hvor å spise

 

Endelig er det sommerferie! Vi har hørt så mye fint om Sopot fra mange forskjellige mennesker som har hatt en god opplevelse med alt fra mat til vær og shopping, derfor bestemte vi oss for å reise dit.

 

All skryten hadde gitt oss høye forventninger om et sted som lignet syden, med god mat og masse historie. Vi bodde på et av de fineste hotellene med kort vei til sentrum og de flotte sandstrendene. Dessverre var det overskyet omtrent 80 prosent av turen, og vi fikk kun vært på stranden og badet én dag. Det var for så vidt greit da vi så for oss at det var masse annet å finne på enn å dra på stranden.

 

Vi er leie av alle de bloggerne som kun viser de beste opplevelsene sine, selv om det kanskje ikke var så bra i virkeligheten. Derfor skal vi være ganske ærlige i dette innlegget.

 

 

Sopot sentrum

 

Vi startet med å dra til nabobyen Gdynia, en usjarmerende by der det ikke var en skit å se annet enn et stort kjøpesenter, og et akvarium som minte om en dårligere versjon av naturhistorisk museum i botanisk hage i Oslo. 

 

Deretter sjekket vi ut Gdansk, som viste seg å være veldig hyggelig, og som vi kanskje hadde dratt tilbake til hvis ikke det hadde vært regn resten av dagene. 

 

 

Fra gamlebyen i Gdansk

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Restaurant Goldwasser i Gdansk

 

 

 

 

Friterte pierogi, en av de polske nasjonalrettene som vi fikk servert som forrett på restaurant Goldwasser. Knasende, saftig med mye god smak. Skulle ønske det var mer enn bare 2 stk.

 

Under ser du żurek, en av de andre nasjonalrettene til Polen, som også blir kalt “hvit borscht”. Det er visstnok en fermentert hvete- eller surdeigssuppe, som inneholder biter med pølse. Smaken kan kanskje sammenlignes med en fyldig, kremet blomkålsuppe. Den var veldig mektig og hadde mye umami. Nydelig rett, selv om det kanskje ikke sånn ut.

 

 

 

 

Vi hadde hørt at det skulle være mye god mat i Sopot sentrum. Og det er mye mat, men kanskje ikke så god som vi hadde forventet, og heller ikke akkurat av beste kvalitet.  Maten er ikke veldig dyr der, men kvaliteten på maten på de fleste restaurantene er, hva skal man si…meh. Typiske turistfeller der stedet ser ordentlig ut og det er mange gjester, men maten er kjip.

 

 

 

Vi bestilte sushi fra noe som virket som en ordentlig sushi-restaurant. Vi tenkte at det måtte være god sjømat siden Sopot ligger ved havet. Menyen på restauranten virket ordentlig og stedet var fint. Men da vi fikk vår sushi, var det noe som ikke stemte helt. Makirullene var utrolig store og løse, og inneholdt noe som kunne minne om kremost, og bare halvparten av de innehold laks. Resten av makirullene inneholdt noe vi antar må ha vært bambusskudd og brun avokado. Anretningen var ikke noe spesielt fin, da fire av de store bitene var endene på sushirullene, og de så lite delikate ut.

 

 

sushi sopot anbefales ikke dårlig

“Sushi”, eller ris, agurk, salat, noe brunt og litt laks som har blitt kastet hardt mot ei trefjøl.

 

 

 

Det beste vi fikk servert i Sopot var helt klart østersene, men de var dessverre overpriset sammenlignet med hva de ville kostet i Norge. Men østers blir ikke feil uansett, så lenge de er spiselige. Kokkene hadde derimot ikke helt av alt saltvannet som var i skjellene, og de var heller ikke løsnet ordentlig. Det klarte å trekke ned en ellers god smaksopplevelse.

 

 

Seafood Station i Sopot

 

Den ferske hummern var helt nydelig. Servert med klarnet smør. Problemet var bare at hummeren var ikke å finne på menyen noe sted hvor vi spiste, men ble heller anbefalt av kelnern. Vi takket derfor ja til anbefalingen og bestilte hummern. Det vi ikke visste var at den var dobbelt så dyr som den dyreste retten på menyen 😣 og vi fikk helt bakoversveis da vi skulle betale 😱. 

 

 

Seafood Station 

 

En annen uting med restauranten, som virkelig fikk oss til å mislike kelneren, var at han foreslo at han skulle slå inn 10% i tips til han da vi skulle betale regningen. Vanligvis er det jo opp til gjesten hvor mye man vil gi i tips. Det er vanskelig å si nei til det, når man blir stilt til veggs på den måten (sikkert mange nordmenn som har følt seg like ukomfortable som oss etter å ha gått ut fra dette stedet). Vi hadde ikke engang fått se på regningen før han spurte. Vi tenkte at det skulle gå greit siden de fleste rettene var relativt rimelige. Det hele endte opp med å komme på 1700kr inkludert tips(!). Hadde vi blitt skikkelig mettet hadde det vært en ting, men vi var ikke ordentlig mette engang.

 

Det var kjipt å dra fra en restaurant å føle at vi hadde blitt lurt rett og slett. Det er første gangen en servitør har prøvd å prakke på oss det dyreste av alt på en meny, for så å presse oss til å gi han 10% tips. En kelner skal som regel anbefale de tingene som passer godt sammen og tenke på hele smaksopplevelsen. Denne servitøren derimot anbefalte de dyreste tingene på menyen (og som ikke var på menyen) med hensikt å få mer i tips, og som om ikke det var nok så ville han at vi skulle skrive noen fine ord om hans gode service på Trip Advisor også!

 

Dette stedet var bare lureri. Vi anbefaler deg å stikke et helt annet sted for å spise hummer og østers i Sopot. Her er de bare ute etter pengene dine. Vi liker ikke å henge ut visse restauranter men akkurat her skriver vi hva de heter; Seafood Station. Stikk gjerne dit for å spise østers, men ikke noe annet. Det skal sies at vi hadde en flink og hyggelig kelner her en annen dag, som ikke var grisk etter mest mulig tips. Men maten var i tillegg i noe spesielt merkverdig til den prisen de ba om.

 

 

 

 

 

 

Vi får vel ærlig si at utenom østers så er det KFC som har blitt verdsatt høyest på denne turen. Helt til vi forspiste oss på en bøtte i str. XL. Noen ganger kan den billigste maten være den beste, og med slike kjederestauranter vet du i hvert fall hva du får. Når det er sagt si vi ikke at du bare skal spise maten på slike restauranter når du er ute å reiser. Du reiser jo får å smake på andre kulturers mat, men det kan være innimellom for å få opp blodsukkeret.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En tomahawk steak fra restaurant Crudo i Sopot.

 

 

 

 

Kaaynern prøver seg på en Aperol Spritz, han mener smaker som de vitamintablettene man kan tygge.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

hotel rezydent sopot polen sentrum matblogg nasjonalgastro reise hvor å bo eksklusivt buffetHotel Rezydent. Hotellet vi bodde på.

 

 

 

 

hotel rezydent sopot polen sentrum matblogg nasjonalgastro reise hvor å bo eksklusivt buffet

Den fine buffeten til hotellet.

 

 

 

 

 

Fra hovedgågata i Sopot som vi sikkert gikk opp og ned 1000 ganger fordi det ikke var så mye annet å se i Sopot.

 

 

 

Den deilige sanda fra stranda i Sopot.

 

 

 

 

 

 

 

 

Fra den ene dagen vi fikk bada på stranda.

 

 

 

 

 

hotel rezydent nasjonalgastro matblogg

 

 

Alt i alt tror vi ikke du stikker til Sopot for å spise god mat. Kanskje billigere mat, men ikke god mat. Grunnen til at man stikker til Sopot må være på grunn av den nydelige stranda, men vi fikk ikke oppleve det gode været som vi hadde håpet på.

 

Det var nå deilig å komme tilbake til Oslo å dusje i vann som ikke gjør at håret blir brusete. Drikke godt vann fra springen, og ikke minst 30 grader, full sol, og gode råvarer! Hvorfor dro vi fra Norge i det hele tatt lurer vi på.

 

 

 

hotel rezydent nasjonalgastro matblogg

 

Vet du om noen restauranter i Sopot som vi burde ha vært på?

 

 

Fortsatt god sommer, og følg med på bloggen for mer spennende fremover.

 

3 grunner til å droppe “all inclusive” på ferie

nasjonalgastro ving maspalomas all inclusive chartertur charterferie charte chartefelle charterfeller disse tingene må du passe på sommerferie bør man velge burde jeg

 

 

 

Vi klarte å være ute i god tid med planlegging av sommerferie i år. Vi har faktisk aldri reist utenfor Skandinavia sammen, så dette skulle bli vår første felles ferietur. Det at vi har fått oss barn har gjort oss mye mer kresne i valg av reisemål enn før, og vi endte opp med destinasjonen ingen av oss hadde trodd vi skulle velge. Med en koffert stappet med fordommer havnet vi på pakkereise til…Gran Canaria!

Garanti om komfort og familievennlighet gjorde valget av destinasjon til en enkel sak. Etter ett døgn på hotellet tok vi valget som skulle gjøre det hele enda lettere for oss. “All inclusive”. Vi tok oss ikke bryet med å undersøke nøye hva tilbudet innebar før vi bestemte oss for å lenke oss fast til hotellets buffet.

 

 

 

nasjonalgastro all inclusive

 

 

Gradvis forstod vi at vi hadde gjort feil. Her er 3 grunner til at vi dropper “all inclusive” neste gang vi bor på hotell:

 

1. Ved å velge “all inclusive” velger man å se hotellet fra sin mindre gode side, fordi godsakene spares til de som betaler for måltidet der og da. Etter å ha lagt godviljen til og forholdt oss trofast til hotellets “all inclusive”-servering i et par dager prøvde vi å kjøpe lunsj på hotellet. Dette var av en helt annen klasse. Ikke bare smakte det bedre, men vi ble servert i behagelige omgivelser i motsetning til lunsjen som tilhørte “all inclusive”-tilbudet. I lunsjen inneholdt “all inclusive”-tilbudet kalde pølser, hamburgere og ostesmørbrød stablet oppå hverandre i ildfaste former, og det var den samme lunsjen hver dag. Det ga et utrolig dårlig inntrykk av hotellet som faktisk var et 4-stjerners hotell.

 

2. Vi følte oss konstant forpliktet til å benytte oss av “all inclusive”-tilbudet og ble til en grad “låst” til hotellet. Dette holdt oss tilbake fra å oppleve lokalmiljøet og maten det hadde å by på. Vi valgte derfor etterhvert å trosse pakten med hotellet og gå ut og kjenne livet på utsiden. Ikke bare er “all inclusive” ødeleggende for oss som besøkende og vår opplevelse, men for lokale restauranter og barer som er avhengige av turister for å få økonomien til å gå rundt.

 

3.  Ansatte i hotellets barer og restauranter blir behandlet uverdig av mange av hotellets gjester. “All inclusive”- gjester har ubegrenset alkoholtilgang i barene, og mange drikker fra morgen til kveld for å få mest mulig for pengene. Ansatte får ikke en krone i tips, siden kundene allerede har betalt, og er sikkert lavt lønnede i utgangspunktet.

 

 

 

nasjonalgastro all inclusiveHyggelig restaurant ved vannet der betalende gjester spiser.

 

 

Det er ingen unnskyldning å si; “vi valgte ‘all inclusive’ fordi da vet vi nøyaktig hvor mye penger vi bruker på ferien” osv. I syden er som regel alt mye billigere enn i Norge. Du må bare prøve å finne de riktige stedene å spise utenfor hotellet. Ikke stikk til den mest folksomme turistifiserte gata i byen du bor i. Velg heller en gate litt bortenfor, der vil prisene oftest være rimeligere og maten bedre. Velger du “all inclusive” og blir værende på hotellet under hele oppholdet er det enten fordi du er gnien eller fordi du rett og slett ikke har lyst til å oppleve den ekte kulturen som eksisterer rett utenfor hotellet. Selv om du bare blir på hotellet og betaler for all maten uten “all inclusive” så er vel sjarmen med reise å kunne oppleve andre menneskers tradisjoner og å utfordre sine egne fordommer.

Mark Twain skrev en gang; “Å reise dreper fordommer, trangsynhet og fanatisme, og mange av våre folk trenger det svært nettopp på grunn av det. Brede, sunne og veldedige perspektiver om mennesker og ting kan ikke kjøpes ved å bo i et lite hjørne av jorden hele livet.”

Vi hadde selvfølgelig noe utbytte av å ha valgt “all inclusive”. Fri tilgang på slush og vann når man ligger og steker ved bassenget, er ikke dumt. Men har man ikke planer om å tilbringe hele ferien ved hotellets bassengkant, og ønsker et bredere utvalg av mat og drikke, gjør man seg selv en bjørnetjeneste ved å velge “all inclusive”.

 

Himmelske drinker i baren på Grand Hotel


 

Vi har litt dødtid mellom Øya-festivalen og konserten med Yung Lean, så vi bestemmer oss for å teste den lekre baren på hotellet.

 

Men vi tar en liten tur opp på rommet først. Kaaynern vil nemlig henge litt i lysekronen.

 

 


 

Deretter går turen ned i baren igjen.

 

 

 

Det er litt som å være med i Wes Andersons Grand Budapest Hotel filmen. 

 

 

 

 

Hyggelig kar på jobb i baren! Han reagerer på den russiske teksten på lua til Anniken, fordi han er russisk selv. Vi blir sittende der og snakke med han en god stund. Han lager himmelske drinker til oss.

 

 

 

 

Mezcal 1125kr for en flaske med tobalá 

 

 

 

 

Hennessy Paradis Imperial Cognac Flaska med den store glasskorken koster 4100kr for et glass (4 cl!).

 

 

 

Dramatisk lys på Grand.

 

 

 

En helt ypperlig margarita med svart indisk kala namak salt rundt kanten. Saltet er svart på grunn av alt jernet det inneholder visstnok.

 

 

 

Enda en dyr tequila som kan koste opp mot 1500kr flaska. Vi trodde Patron var god tequila, men bartenderen bare ler av oss når vi nevner det.

 

 

 

 

 

Selv om du kanskje ikke har et rom på Grand så er baren verdt en tur innom for en god drink fra bartendere som virkelig vet hva de gjør.

 

Vi stikker videre, for vi tror vi har dårlig tid hvis vi skal rekke konserten (men det hadde vi ikke).

 

 

A day in Gothenburg

artilleriet gøteborg kinfolk gothenburg sweden sverige nasjonalgastro Kaayne thrasher genser sweater slow living hvor å dra where to go a travel guide norsk norwegian

 

 

Her er flere bilder fra vår eksotiske todagers-tur til Gøteborg.  

 

artilleriet gøteborg kinfolk gothenburg sweden sverige nasjonalgastro Kaayne thrasher genser sweater slow living hvor å dra where to go a travel guide norsk norwegian

 

 

 

artilleriet gøteborg kinfolk gothenburg sweden sverige nasjonalgastro Kaayne thrasher genser sweater slow living hvor å dra where to go a travel guide norsk norwegian
 

 

Vi liker rommet vårt på Radisson Blu, og chiller litt før vi stikker inn til sentrum. 
 

 

 

artilleriet gøteborg kinfolk gothenburg sweden sverige nasjonalgastro Kaayne thrasher genser sweater slow living hvor å dra where to go a travel guide norsk norwegian

 

 

Vi drar fra hotellet når vi begynner å bli megasultne, og stopper på det første stedet vi finner, en korvrestaurant, som selger god korv med tilbehør. Vi liker det.

 

Anniken: Nei Kaaynern! Du får ikke lov til å spise før jeg har tatt mange bilder av maten!

 

 

 

 

 

 

 

artilleriet gøteborg kinfolk gothenburg sweden sverige nasjonalgastro Kaayne thrasher genser sweater slow living hvor å dra where to go a travel guide norsk norwegian

 

 

Deretter starter turen inn til sentrum. Vi ender med å gå hele veien for å klekke pokemon-egg. Det er ganske langt og vindete.

 

 

artilleriet gøteborg kinfolk gothenburg sweden sverige nasjonalgastro Kaayne thrasher genser sweater slow living hvor å dra where to go a travel guide norsk norwegian

 

 

artilleriet gøteborg kinfolk gothenburg sweden sverige nasjonalgastro Kaayne thrasher genser sweater slow living hvor å dra where to go a travel guide norsk norwegian

 

 

artilleriet gøteborg kinfolk gothenburg sweden sverige nasjonalgastro Kaayne thrasher genser sweater slow living hvor å dra where to go a travel guide norsk norwegian

 

 

Når vi er fremme setter vi oss og drikker en god kopp med kaffe, på en kafe som heter Da Matteo. Skikkelig koselig sted som vi falt for sist gang vi var i Gøteborg. Det finnes tre forskjellige, hvis jeg husker riktig.

 

 

artilleriet gøteborg kinfolk gothenburg sweden sverige nasjonalgastro Kaayne thrasher genser sweater slow living hvor å dra where to go a travel guide norsk norwegian

artilleriet gøteborg kinfolk gothenburg sweden sverige nasjonalgastro Kaayne thrasher genser sweater slow living hvor å dra where to go a travel guide norsk norwegian

 

 

Må selvfølgelig en tur i saluhallen, Gøteborgs mathall, men vi skal egentlig ikke ha noe der, så vi går ut igjen.

 

 

artilleriet gøteborg kinfolk gothenburg sweden sverige nasjonalgastro Kaayne thrasher genser sweater slow living hvor å dra where to go a travel guide norsk norwegian

 

artilleriet gøteborg kinfolk gothenburg sweden sverige nasjonalgastro Kaayne thrasher genser sweater slow living hvor å dra where to go a travel guide norsk norwegian

 

 

Går en tur gjennom Haga også. Et av Gøteborgs hyggeligste strøk – obligatorisk når man er på ferie i Gøtastan.  

 

 

 

 

Til slutt blir vi dritsultne igjen, og må bare finne ett eller annet sted å spise.

 

 

 


 

 

Når sulten tar overhånd velger vi selvfølgelig stedet med taco som smaker så dårlig at vi heller ville gått sultne. Vi har for vane å spise på ett dårlig sted og ett bra sted når vi er i Gøteborg. Det er liksom blitt tradisjon, og en del av sjarmen. 

 

 Maten svelges ned med en lunken margarita (visste ikke at vi måtte kjøpe is utenom haha), før vi stikker tilbake på hotellet for å dele en flaske champis, men ender heller opp med å lete etter Pokemon til langt på natt.