Er halal-slakting en uetisk praksis i dagens progressive samfunn?

halal slakt uten bedøvelse håndslaktet
Skjermdump fra matpunkt.no

 

 

 

 

 

 

Du kom nok ikke til denne matbloggen for å lese om politikk og religion, men som religionshistoriker og hobbykokk er det vanskelig å ikke skrive ned noen få tanker rundt tema halal-slakt etter muslimen Annika Saanis Si ;D innlegg i Aftenposten 14. februar.

 

Saani stiller seg noen etiske spørsmål rundt halal slaktemetoden som tradisjonelt innebærer å slakte dyr uten bedøvelse. Hun lurer på om hun fortsatt kan være en god muslim om hun ikke støtter halal-slakt uten bedøvelse. Det er vel å merke ikke lov til å slakte dyr i Norge uten bedøvelse, men det blir regnet som halal i Norge så lenge en imam velsigner dyret før slakt. Derfor kan Saani trygt spise norskt halal-kjøtt og fortsatt være en muslim. Er hun derimot en god muslim i øynene til andre muslimer rundt om i verden som gjør det på den tradisjonelle måten?

 

Burde det eksistere et forbud?

Saani viser til en side som heter Matpunkt.no hvor muslimer kan få tak i importert håndslaktet kylling som er slaktet uten bedøvelse. Jeg har ikke lyst til å henge ut noen muslimer, men om flesteparten av muslimene i Norge hypotetisk sett velger å bestille deres kylling fra Matpunkt.no, hva sier det om muslimenes syn på dyrs velferd? Er det greit at dette tillates av regjeringen, eller burde det eksistere et forbud mot import at kjøtt som er halal-slaktet for hånd uten bedøvelse? Halal-slakting uten bedøvelse er ikke lov i Norge som vi leste, men hvordan blir det da noe annet å la noen importere den slags type kjøtt? På den ene siden betyr det at den Norske stat indirekte støtter slik uetisk slakt av dyr.

 

Er det en reliøs praksis som vil forsvinne med tiden?

For det er noe med selve måten halal-slakting uten bedøvelse gjøres på som strider i mot Vestens syn på dyrevelferd. Det gir et signal om at dyrevelferd blir nedprioritert og religiøs praksis er førsteprioritet. Personlig tror jeg at denne religiøse praksisen kommer til å forsvinne flere år inn i fremtiden som følge av globaliseringen som vil gjøre at verden får et mer homogent syn på hva som er etisk og uetisk dyrevelferd. Og om religiøs praksis i det hele tatt vil innebære å gjennomføre ritualer i praksis eller om det kun trengs å gjøres symbolsk for at det kan være halal.

 

Dette er kun mine tanker rundt halal-slakt i dagens Vestlig samfunn. Har du noen tanker, skriv de gjerne i kommentarfeltet.

 

Kristoffer Kaayne Kaalsaas

 

 

Den beste måten å tilberede en hel kylling

spatchcock kylling nasjonalgastro raskt godt enkel enkelt middag middagstips oppskrift fremgangsmåte butterfly lørdagsmat

Det er mange som sliter med å tilberede en hel kylling fordi den enten blir overstekt og tør eller understekt og rå. Grunnen til det er fordi de forskjellige delene av kyllingen egentlig trenger forskjellig varmebehandling og tid i ovnen. Men, med denne metoden blir ikke kyllingen bare stekt jevnt, det går også mye raskere enn den tradisjonelle metoden.

Å spatchcocke eller butterflye en kylling betyr å klippe ut ryggraden og å brette ut kyllingen slik at den kan ligge mest mulig flatt i ovnen når den stekes. Dette er en vanlig metode når man skal grille en hel kylling på grillen, men det har nå begynt å bli en mer populær metode i ovnen også.  Mange i matgruppa Matgeeks på Facebook – med 12 000 gruppemedlemmer – har vist til svært gode resultater med metoden. Jeg kommer nok selv til å kun tilberede kyllingen i ovnen på denne måten fremover, med mindre jeg ser noe annen grunn til å gjøre det på den tradisjonelle måten.

 

Ingredienser:

  • 1 hel kylling
  • Smør
  • Timian
  • Salt
  • Pepper
  • Solsikkeolje

 

Fremgangsmåte:

  1. Begynn med å sette ovnen på 230 grader på over- og undervarme.
  2. Det første du må gjøre med kyllingen er å fjerne ryggraden. Det kan du gjøre med en god saks. Deretter klipper du opp brystbenet fra innsiden av kyllingen slik at du kan brette kyllingen helt ut og gjøre den flat. Brett kyllingvingene inn under kyllingen slik at de ikke svir seg under stekingen.
  3. Separér skinnet fra kyllingbrystene og inn ved lårene med fingrene (se nederste bildet). Slik at du får lagd lommer som du kan kan fylle med kryddersmør. Bland sammen et par store ss smør sammen med finhakket timian og putt det inn under skinnet på brystet og under skinnet ved lårene med en skje. Her er det smak og behag hva slags krydder og urter du vil ha under skinnet på kyllingen. Prøv deg frem med det du synes passer best til kylling.
  4. Gni kyllingen inn med en god del salt, pepper og noe solsikkeolje og sett i ovnen.  Stikk et steketermometer i brystet på kyllingen og sett det på 73 grader. Ta kyllingen ut av ovnen etter ca. 45 min. Da er kjernetemperaturen på noen grader under 73, men nå må kyllingen hvile udekket i 10 minutter og temperaturen vil stige. Når kyllingen får hvilt holder den bedre på saftene som gjør at den ikke blir så tør. Etter 10 min. er det bare å skjære opp kyllingen å servere. Skal du skjære kyllingbrystene i skiver, pass på å skjære over fibrene på kyllingbrystet og ikke med, da blir brystet enda saftigere.

Tekst: Kristoffer Kaayne Kaalsaas

Bilder: Anniken Thue

Oppskrift på juleribbe med utrolig sprø svor

Jeg opprettet Facebook-gruppen “en matnyttig gruppe” for å samle matentusiaster. Men, jeg oppdaget ikke lenge etter at det eksisterer en Facebook-gruppe som heter “Matgeeks” som har nærmere 12,000 medlemmer. Den gruppen er litt mer aktiv for å si det mildt, og det var nettopp der jeg fikk inspirasjon til å lage denne ribben. Folk tar helt av i den gruppen og finner på mange forskjellige måter å bruke råvarer.

Denne oppskriften er halvveis basert på en oppskrift fra Matgeeks-gruppa og halvveis basert på en annen oppskrift jeg har funnet på nettet.

Ingredisenser:

  • Tynnribbe ca. 3 kg.
  • Salt
  • Pepper
  • 10 hvitløksfedd
  • Ca. 1,5 – 2 liter vann.

Fremgangsmåte:

  1. Gni ribben inn med salt og pepper og la ligger over natten for at kjøttet skal mørnes og trekke ut unødvendig vann fra svoren. Ikke skjær opp ruter på svoren ennå. Det skjer senere.
  2. Legg ribben med svoren med i en stor nok form så den får god plass uten å komme borti noen av kantene egentlig. Da får varmen sirkulert jevn rundt kjøttstykket. Hell i vannet (nok til å dekke et par cm av ribben) og ha i hele hvitløksfedd med skallet på og sett midt i ovnen på over- og undervarme175 grader i 1 time.
  3. Ta ribben ut av ovnen, snu den og skjær ruter i svoren. Det er enklere nå som svoren har blitt myk. Legg en lav skål under kjøttet så ribben buer seg, det gjør at fettet får renne ned fra ribben mens den stekes. Stek videre i varmluft80 grader med svoren opp i 8 timer. Ja du leste rett, 80 grader bare og i hele 8 timer.
  4. Når de 8 timene har gått skrur du opp varmen til 240 grader og steker i 20 minutter. Nå skal du se at svoren fort blir fin og boblete etter kort tid. Pass på at svoren ikke svir seg, slik den gjorde bittelitt på bildet over, men det var fordi ovnen ikke stekte helt jevnt. Har du en god ovn så steker den nok jevnere enn den jeg har.

Jeg håper denne oppskriften funker like godt for deg som den har gjort for meg. La meg gjerne vite om det i kommentarfeltet.

 

 

Tekst og bilde: Kristoffer Kaayne Kaalsaas

Kaalsaas (30) får ikke relevant jobb, derfor lager han sin egen drømmejobb.

 

Etter flere måneder med aktiv jobbsøking står skribent og film- og TV-fotografen Kristoffer K. Kaalsaas fortsatt uten noe relevant jobb. Dermed bestemte han seg for å skape drømmejobben selv.

 

[OSLO] Kristoffer K. Kaalsaas (30) står uten noe relevant jobbtilbud for øyeblikket. Som et resultat prøver han det han kan for å skape sin egen drømmejobb mens han søker. Kaalsaas er godt i gang med planleggingen av ‘Oslo Pepper Expo’, en chilifestival som skal arrangeres i september 2019 på Mathallen i Oslo.

Festivalen har mange interesserte som er påmeldt, men Kaalsaas er ikke sikker på om han kommer til å tjene så mye på festivalen. Han mener expoen heller settes sammen ut av ren entusiasme og nysgjerrighet for chili. Kaalsaas håper derimot at festivalen vil gi ham mer relevant arbeidserfaring han kan føre opp på CVen.

 

Utradisjonell måte å søke jobb

– Jeg har skrevet lange søknader, korte søknader, mail og ringt men uten hell. Derfor tenker jeg å prøve en litt utradisjonell og kreativ måte å søke jobb, slik jeg gjør med denne saken her akkurat nå. Dama synes det er litt kleint, men det er verdt et forsøk, forteller Kaalsaas.

Kaalsaas er utdannet film- og TV-fotograf og religionshistoriker. I tillegg har han erfaring som journalist fra Norges største studentavis, Universitas, men han har ennå ikke fått tilbud om noe relevant jobb. Kaalsaas er aktiv i jobbsøkingen, og har søkt stillinger han er kvalifisert for, men den siste tiden forteller han at det har vært hundrevis av søkere på stillinger som til og med krever en mastergrad.

– Jeg har søkt jobb som journalist og videojournalist. Jeg har også søkt jobb som førstekonsulent i etater, departementer, og private organisasjoner, men jeg har ennå ikke fått noe napp. Det nærmeste jeg har kommet er et intervju hos Dagbladet. Det har den siste tiden gått over til at jeg ringer og spør om de har praksisplasser i stedet, men de forteller da som regel at praksisplassene er forbeholdt skoler de har avtaler med, sier Kaalsaas.

 

– Jeg vil ikke si at jeg har krav på noe som helst stilling

Det er vanskelige bransjer Kaalsaas søker stillinger i, men han har opplevd mer stressende situasjoner en jobbsøking.

– Det har helt klart vært tøft. Men, jeg har klart å ha en 100% prosent stilling, mens jeg skrev ferdig masteren min, i tillegg til at jeg fikk en datter, så jeg har opplevd mere stress enn dette ja, ler Kaalsaas.

– Jeg vil ikke si at jeg har krav på noe som helst stilling, den eneste personen jeg kan skylde på er meg selv. Det er alltids noe ekstra jeg kan gjøre for å få den jobben jeg har lyst på. Det at jeg ikke har klart det ennå viser bare at jeg ikke prøver hardt nok, eller at det er fremgangsmåten min som må finpusses, eller at Oslo kanskje er Norges vanskeligste sted å få relevant jobb. Men om denne saken deles en del ganger hjelper sikkert det for å nå ut til arbeidsgivere som kan være interesserte, utdyper Kaalsaas.

 

Et eksempel på en reportasje som Kaalsaas har skrevet, filmet, klippet og laget voice-over på.

 

50% av alle stillinger blir ikke utlyst

Kaalsaas har på den andre siden fast jobb i barnehage, men det gjør at han ikke har krav på hjelp fra NAV for å finne en relevant jobb.

– Jeg kan ikke få karriereveiledning uten å måtte betale for det. Det er nesten så jeg vurderer det egentlig, men jeg har hørt at man burde spare pengene i stedet, siden mye av det bare er tull. Jeg kommer uansett ikke til å gi opp med å søke jobber, sier Kaalsaas.

NAV opplyser at over 50% av alle stillinger ikke blir utlyst, men de blir heller fylt av interne søkere. Slik praksis kan gjøre det vanskelig for de som er utenfor å få en sjanse til å komme på innsiden.

Kaalsaas har blitt anbefalt å søke jobber gjennom Linkedin, men han har ikke opplevd det som særlig lønnsomt.

– Jeg føler Linkedin kun er for å vise andre hvilken jobb man har akkurat nå, og ikke noe mer enn det. Jeg kjenner ikke til noen som har fått seg jobb gjennom Linkedin noensinne, avslutter Kaalsaas.

 

 

Skrevet av Kristoffer Kaayne Kaalsaas

P.S.

Jobber du i et mediehus som trenger en tilkallingsvikar eller har en stilling ledig å tilby, ta veldig gjerne kontakt (93 27 77 79). Det er jeg som driver denne mat- og kulturbloggen.

Kan du egentlig lage ris?

ris basmatiris nordmenn kan ikke lage hvordan lage tilberede oppskrift pakistansk nasjonalgastro steg for steg

 

Det er ikke ukjent at vi i Norge ikke er spesielt gode på å lage ris. Du har sikkert prøvd å lage ris til tikka masalaen, men risen blir enten bare til en sørpe, eller altfor underkokt. Det samme gjelder også jasminrisen som man skal bruke til fried rice eller lignende. Den kan fort bli veldig klissete. Om du får den perfekte konsistensen på risen så husker du det ikke til neste gang, og selv om risen fikk perfekt konsistens så synes du den smaker veldig lite. Og da begynner du å tenke; hva er det indere, pakistanere, afghanere etc. gjør for å få risen så god. Risengrynsgrøt kan vi derimot lage, fordi den skal jo bare bli til en grøt uansett.

 

Mange nordmenn velger å kjøpe sånn boil-in-bag, som gir et ganske ålreit resultat på risen. Problemet blir bare at du kan ikke eksperimentere med risen. Du kan ikke tilsette krydder i risen før etterpå, og da er det allerede for sent. Det beste er å tilsette krydderet på starten. Da trekker det jo selvfølgelig inn i risen.

 

Oppskriften nedenfor er en oppskrift jeg fikk av en som tidligere har jobbet som kjøkkenhjelp i barnehagen til datteren min. Hun er opprinnelig fra Eritrea, hvor de ikke spiser så mye ris, men hun har lært oppskriften av pakistanere.

 

Dette er derfor oppskriften på en helt nydelig pakistansk ris, som har en veldig ulik måte å tilberede risen på enn det vi er vant med. Pakistanerne/indere/afghanere bruker blant annet masse matolje når de tilbereder risen. Dette er ikke akkurat den sunneste risen, men så sykt mye bedre en den jasminris eller basmatirisen som nordmenn vanligvis lager uten noe krydder til.

 

 

Ingredienser

  • 1 lite glass basmatiris
  • 2 tilsvarende glass vann
  • 1 ss garam masala
  • 1 ts spisskumin frø
  • ca. 1 ts salt
  • 1 dl rapsolje/solsikkeolje
  • 1/2 gul løk hakket evt. 1 hakket sjalottløk

 

 

Fremgangsmåte

 

 

 

 

 

 

 

Skyll risen i kald vann til vannet ser noenlunde rent ut. Det vi prøver å bli kvitt er risstivelsen, som kan gjøre at risen blir mer klissete. I tillegg vasker vi risen for å rense den for urenheter.

 

 

 

 

Ha oljen i en liten kjele og varm opp på høy varme. Ha i løken og la den brunes til den den blir ganske brun, nesten svidd egentlig. Dette er med på å sette smaken på risen.

 

 

 

Hell forsiktig i litt av vannet og dekk til med lokk, da det damper noe veldig fordi du kombinerer vann med glovarm olje. Etter den verste dampen har gitt seg heller du i resten av vannet.

 

 

 

 

Ha i krydderet og saltet og kok opp vannet på høy varme. Når vannet koker har du i risen og koker videre på relativt høy varme i 2-3 minutter under lokk. Skru deretter ned varmen og kok videre på middels varme i 2-3 minutter eller til risen er en passende konsistens. Smak på risen mot slutten av de 2-3 minutter for å kjenne på konsistensen. Den skal være fast.

 

 

 

 

Skru ned temperaturen til lav varme og kok videre til vannet har trukket helt inn. Om det ikke er nok vann og risen fortsatt er hard, kan du helle på bittelitt vann til slik at siste delen kan gjennomføres.

Når vannet har trukket helt inn på lav varme, ca. 2-3 min, skal du skru av varmen og la risen stå under lokk i minst 10 min. Legg gjerne et kjøkkenhåndle over kjelen for at risen skal holde på varmen.

 

 

 

(Her er risen ferdig og skal bare stå med lokk og trekke i ca. 10 min).

 

Ta av lokket og lukt på den nydelige risen. Fluff den litt og servér.

 

Følg oss på insta for flere oppdateringer og stories @national_gastro

En matnyttig gruppe

en matnyttig gruppe nasjonalgastro nettside diskusjon mat og drikke diskusjonsgruppe

 

Vi har nå nettopp opprettet en Facebook-gruppe som er tilknyttet nasjonalgastro.no. Gruppen heter “en matnyttig gruppe”.

 

Intensjonen med gruppen er å la deg legge ut oppskrifter, diskutere fremgangsmåter, metoder, tips til restauranter, beste veggisretter, beste kjøttretter. Alt du kan tenke deg som har med mat å gjøre egentlig.

 

Har du en god oppskrift du vil at andre skal vite om; del den veldig gjerne i gruppen.

 

Eller kanskje du sliter med en oppskrift og trenger hjelp av noen som kan det. Det er ikke alltid det funker å lese av en oppskrift, selv om man følger den slavisk.

 

Har du tips en god restaurant som kanskje ikke så mange har hørt om; del det gjerne i gruppa. Eller lurer du på om en restaurant er så god/billig/dyr som anmelderne sier at den skal være; kan du diskutere det her.

 

Post gjerne bilder av mat, bilder av restauranter. Eller bilder av mat som ikke var så god som du hadde håpet.

 

 

Gruppen finner du her

Kast Teflon-panna og kjøp en karbonstålpanne

karbonstålpanne karbonstål stekepanne teflon tefal nasjonalgastro karbon behandling behandle seasoning season de buyer metoder hvordan steke linfrøolje fremgangsmåte

 

Det er flere fordeler ved en karbonstålspanne enn det finnes ulemper hvis vi skal sammenligne de med Teflon-panner.

 

Et av de mest populære merkene, franske de Buyer, selger sine panner til under 500 kr. Og til den prisen får du faktisk livstidsgaranti på stekepanna. Ikke noe tull. Det er helt utrolig.

 

Hvor lenge har den beste Teflon-panna di holdt uten at den måtte byttes ut med en ny Teflon-panne fordi den begynte å “flasse”? Selv om du er forsiktig, og bruker plastredskaper, begynner selv de beste Teflon-pannene å flasse etter en stund.

 

De to Teflon-pannene jeg har begynte å virkelig å miste non-stick evnene sine. Noe som førte til dårlige omeletter, og at all mat bare fester seg til panna. I tillegg var den noen som hadde fortalt meg at å konsumere “flasset” fra Teflon-panner var påvist å være ekstremt kreftfremkallende fordi de inneholder noe som heter Perfluorooctanoic Acid. Jeg fant derimot ingen konkrete bevis for at Teflon er spesielt kreftfremkallende, da det har blitt godkjent av helsemyndigheter osv. Men, for å være på den sikre siden tenkte jeg å prøve noe helt annet. 

 

Jeg hadde lest meg opp på karbonstålpanner, men har aldri eid en før. Jeg bestemte meg derfor for å bestille en fra Bakeren og kokken til bare 380 kr.

 

Karbonstålpanner krever en del mer i starten for å få det man kaller en “seasoning”. Jeg er ikke helt sikker på hva det heter på norsk, men “behandling” er kanskje et passende ord. Denne behandlingen krever at man er nødt til å steke inn karbonstålpannen i olje for at den skal få den samme non-stick kvaliteten som en Teflon-panne, og mye bedre enn det til og med.

 

Hvis en karbonstålpanne er behandlet på riktig måte før du begynner å steke egg i den, skal de kunne skli rundt i panna som om de var på glattisen.

 

Jeg gledet meg til å ta fatt i én av de hundre forskjellige behandlingsmetodene. Grunnen til at det er så mange forskjellige måter å behandle en karbonstålpanne er fordi folk har sine egne meninger om hva som er best. Og når en karbonstålpanne er ordentlig ferdigbehandlet skal den som regel se helt svart ut. Det var i hvert fall det jeg trodde min kom til å gjøre også.

 

Du kan helt fin bruke en karbonstålpanne uten å behandle den først. Men da sitter maten ordentlig fast i starten, men etter omtrent den 11. eller 13. gangen man steker mat i den, skal den av seg selv ha blitt behandlet av det naturlige fettet som fester seg til metallet.

 

 

 

 

 

 

 

(Du må vaske vekk voksbelegget på den nye panna før du kan begynne med behandlingen. Det gjør du enkelt ved å bruke varmt vann og oppvaskbørste).

 

 

 

Det blir ofte nevnt at linfrøolje er noe av det beste man kan bruke for å behandle karbonstålpanner. Det er fordi linfrøolje inneholder omega-3, og når det fettet varmes opp til kokepunktet – da oljen begynner å bryte ned og fordampe – får molekylene en annen struktur, også kalt polymerisasjon. Det betyr at molekylene danner et tre-deminsjonalt nettverk, og når oljen og panna kjøles ned etter det, danner de et veldig tynt hardt belegg som er non-stick effekten du er ute etter.

 

 

Første gangen prøvde jeg å følge metoden til denne kokken; 

 

 

 

 

 
 
Problemet er bare at jeg har en induksjonstopp, noe jeg regner med at de fleste nå har, ikke en gasskomfyr. Forskjellen er at en gasskomfyr har muligheten til å varme opp rundt hele panna, slik at oljen blir brent fast over alt. Med en induksjonstopp, eller en vanlig elektrisk komfyr er man da nødt til å flytte panna rundt, og varmen blir ikke fordelt jevnt utover.
 
 
 
 
(Når oljen i panna treffer kokepunktet og begynner å ryke).
 
 
 
 
Da jeg prøvde å behandle panna på den samme måten som i videoen over ble først og fremst panna behandlet ujevnt, og til og med det som var beskrevet i videoen var for mye olje. Det gjorde at det dannet seg steder i panna med et tjukkere belegg enn andre steder. Jeg bestemte meg for å prøve igjen med denne metoden;
 
 
 
 
 
 
OXp6KRw_Qzo

 

 

Der heller han oppi olje i panna. Gnir det inn med en klut og lar det sitte litt, og så tørker han det vekk med tørkepapir. Deretter setter han den i ovnen på ca. 220 – 250 grader i 2 hele timer for å polymerisere panna. Etter det skal man skru av ovnen og la panna ligge til den blir kald, som kan ta et par timer til. Det var bare én runde, og det er usikkert om han mener at det må gjøres i flere runder. Derfor har jeg i denne omgang valgt å ikke følge denne metoden, kun hvordan han påførte selve oljen i starten.

 

Etter jeg gjorde det merket jeg at panna ble noe bedre, men det var fortsatt ujevnt som følge av induksjonstoppens varmefordeling.

 

Etter å ha gjort dette noen ganger måtte jeg prøve stekepanna for å sjekke om et egg ville skli rundt. Jeg var skikkelig gira og gledet meg fordi jeg trodde jeg hadde gjort gode nok behandlinger. Gleden varte dessverre ikke lenge da egget klistret seg kjapt til panna. Jeg ble frustrert og lurte på hvordan det kunne være mulig etter all behandlingen.

 

(Panna etter første behandling. Som du kan se er det bare midten som har blitt påvirket).

 

 

 

 

(Panna etter to behandlinger. Flekkene viser hvor ujevnt oljen er fordelt utover. Pluss at det kan hende jeg stekte på for høy varme, slik at panna har blitt helt blank i midten).

 

 

 

 

(Panna etter 4 behandlinger).

 

Jeg spurte folk i et nettforum hvordan det kunne ha seg at egget satt seg fast. Jeg spurte også hva som var den beste måten å behandle en karbonstålpanne, i tillegg spurte jeg om jeg gjorde dette i det hele tatt riktig. Noen gjentagende svar jeg fikk var at jeg først og fremst bare måtte drite i om panna så ujevnt behandlet ut. Det skulle ikke ha noen ting å si. For det andre, mente de også at linfrøolje ikke nødvendigvis var den beste oljen for å behandle panna. Man kunne også bruke rapsolje, solsikkeolje og andre typer olje pluss at det var mye billigere.

 

Et siste og kanskje viktigste svar jeg fikk var at jeg måtte bare bruke panna. Steke den inn rett og slett, så blir den bedre og bedre med tiden pga. fettet som danner polymere kjeder av seg selv når de stekes. Jeg tenker derfor at det kanskje er greit å prøve å behandle en karbonstålpanne et par ganger for moros skyld, bare for å ha prøvd det. Men, at det hovedsakelig handler om å bare bruke panna, og holde seg unna egg de første gangene.

 

Et annet pluss jeg har lært med karbonstål er at man ikke skal vaske det med såpe. Det skal kun vaskes i varmt vann og tørkes av med en klut etter man er ferdig med den, og deretter smøre inn bittelitt olje i panna. Følger du de reglene gjør det at panna kommer til å kunne holde livet ut tror jeg.

 

Et annet pluss er at maten blir naturlig tilsatt litt jern hver gang, som kan være bra for deg med jernmangel.

 

P.S.  en karbonstålpanne burde ikke brukes for å steke syrlig mat som for eksempel tomater fordi det kan ødelegge belegget. Det er derimot ikke farlig for pannen.

 

P.S.S. induksjonstopper kan også gjøre at panna kan bøye seg hvis man steker ting på for høy varme, fordi panna blir for fort varm. Derfor skal man ikke bruke “boost”-effekten.

 

 

Skrevet og testet av Kaayne

Enkel oppskrift på maistortillas

maistortilla tortilla mais masamel masa mel nasjonalgastro enkel oppskrift hvordan lage tilberede fremgangsmåte glutenfri uten gluten mat taco tacofredag billig raskt

Denne oppskriften er relativt enkel og inneholder bare 3 ingredienser.

Det er vanlig at det brukes kun maismel, vann og salt, men siden vann smaker så lite tilsetter vi heller kyllingbuljong eller grønnsaksbuljong for at tortillaene skal smake enda mer. Pluss at det er nok salt i en buljong, så man slipper å tilsette det i tillegg.

 

Ingredienser

  • 250 gram masa mel (maismel – du får kjøpt det mest populære merket Maseca på blant annet Frukt og grønt på Mathallen i Oslo og på Gutta på haugen)
  • 350 gram lunka vann
  • 1 kube kyllingbuljong/grønnsaksbuljong
  • 1 zip lock-pose

Fremgangsmåte

  1. Bland inn buljongen i det lunka vannet, og deretter sammen med maismelet. Bland sammen i et par minutter til du får en smidig deig. Maismel inneholder ikke gluten, så ikke fortvil om deigen detter fra hverandre. Pakk deigen inn i plastfolie og la den hvile 20 – 30 min i romtemperatur.
  2. Klipp opp en zip lock-pose så du får 2 like store firkanter.
  3. Varm opp en tørr stekepanne på høy varme.
  4. Ta nok fra deigen til å lage en golfball som du deretter putter mellom de to plastfirkantene som du har klippet ut. Nå kan du enten bruke en tortillapresse for å lage tortillaene, men det har du mest sannsynlig ikke liggende rundt (de selger det på Gutta på haugen på St. Hanshaugen om du trenger en). Derfor skal vi presse de på en litt annen måte. Metode nr. 1 er å ta en kjele eller stekepanne som du presser ned på deigen. Tortillaen skal bare være et par millimeter tykk. Får du vondt i henda av å lage tortillaene på den måten kan du prøve metoden nr. 2; legg en stor bok under og en stor bok over. Sett deg deretter på bøkene for å presse tortillaen flat.
  5. Akkurat denne delen kan kanskje høres litt forvirrende ut, men dette er nesten den viktigste delen av tortillalagningen. Fjern det øverste plastlaget fra tortillaen mens du holder en hånd på det underste laget. Legg deretter den andre hånda over tortillaen, og snu hele greia over. Så kan du forsiktig fjerne det andre plastlaget. Ha tortillaen i den éne hånda med håndbaken ned og legg tortillaen forsktig nedi panna. Du kan se hvordan her.
  6. Stek i 30 – 40 sekunder på den ene siden og 1 min. på den andre siden. Snu den deretter enda en gang og press ned på tortillaen for at lagene skal skilles og skape luftbobler. Den stekes videre i 10 – 20 sekunder før du snur den en siste gang og steker i 10 – 20 sekunder.
  7. Pakk tortillaene inn i et kjøkkenforkle. Dette er litt rart men dampen kommer nemlig til å gjøre at tortillaene vil tåle å bøyes og tøyes når du skal bruke de til tacoen.

 

TIPS: Ikke lag ferdig alle de rå tortillaene på forhånd. De blir fort tørre og detter fra hverandre. Press og stek én og én tortilla.

 

Hva dyrker en norsk chiliprodusent?

 

 

Chili er hot i Norge for tiden, og vi har tilbragt en tidlig høst-ettermiddag på besøk hos Henrik som driver Heat of Norway i Ski. Allerede i innkjørselen ser vi chiliplantene stå på rekke og rad. Han møter oss utenfor og ønsker oss velkommen før han tar oss med på en fargerik omvisning i plantasjen sin. Vi får raskt tilbud om å smake, og det skal spises noen chili-varianter før vi drar tilbake til Oslo. Kaayne er modig og smaker flere ulike sorter. Anniken, med litt lavere toleranse, smaker én, uten styrke, og får heller lov å kose seg med en klase med digge druer fra hagen.

 

 

 

heat of norway chili norsk chiliprodusent norge carolina reaper nasjonalgastro oslo pepper expoØverste bilde: Ghost Pepper

 

 

 

 Purple Ufo til venstre , Aji Amarillo til høyre

 

 

Det finnes over 100 ulike sorter i drivhuset til Henrik, og han har hatt 200! Han har holdt på med dyrking av chili i mange år og lærer oss masse vi ikke visste. Vi foreslår at han kommer og holder kurs på Oslo Pepper Expo neste september, som han vurderer. Man kan også bestille kurs gjennom nettsiden til Heat of Norway, eller lese seg opp på dyrking

 

 

 

heat of norway chili norsk chiliprodusent norge carolina reaper nasjonalgastro oslo pepper expoHenrik holder en Fatalii.

 

heat of norway chili norsk chiliprodusent norge carolina reaper nasjonalgastro oslo pepper expoPurple Tiger Variegata Trifetti

 

 

Det er høysesong og rett før innhøsting. Derfor bugner det av vakre chili både i hagen og i drivhuset. Alt fra den aggressive Carolina Reaper til chili med morsomme fasonger som Spaghetti-chili og Penis pepper. Det helt klart at Henrik samler på chilisorter. Han viser oss en plante med noe som ligner små gule bær og forteller at dette er verdens dyreste chili. Den heter Aji charapita og er faktisk verdt 25 000 dollar pr kilo 😮. Kaayne kan nå skryte av å ha spist verdens dyreste chili. Det kan ikke Anniken.

 

 

 

heat of norway chili norsk chiliprodusent norge carolina reaper nasjonalgastro oslo pepper expoCarolina Reaper

 

 

 

 

 

heat of norway chili norsk chiliprodusent norge carolina reaper nasjonalgastro oslo pepper expoSpaghetti-chili

 

 

heat of norway chili norsk chiliprodusent norge carolina reaper nasjonalgastro oslo pepper expofish pepper

 

 

 

heat of norway chili norsk chiliprodusent norge carolina reaper nasjonalgastro oslo pepper expoCheiro Roxa

 

 

 Uansett om man er ute etter å spise chilien eller bare ha den til pynt hjemme er det gøy å se et så variert utvalg chiliplanter. Vi forelsker oss i en nydelig Pimenta da neyde, en plante som er helt sort med hvite blomster og sort frukt. Man kan se alle de ulike typene på nettsiden til Heat of Norway, der man også kan forhåndsbestille planter. Henrik har nylig fått tillatelse til å selge frø, noe ikke alle som driver med import og salg av frø har. 

 

 

 

 

pimenta da neyde black chili white flower heat of norway Pimenta da neyde

 

 

heat of norway chili norsk chiliprodusent norge carolina reaper nasjonalgastro oslo pepper expoWiri Wiri

 

 

Henrik er i gang med å produsere sin egen chili, Djevelen fra Ski. Vi får se tre helt ulike eksemplarer av samme plante. Han vet ikke helt hvilken av de tre som skal få bli med videre til neste sesong og spør om vår mening. Grunnen til at de tre plantene er ulike, forteller Henrik, er at det tar minst 8 generasjoner før planten får bestemte karaktertrekk. Den 8 generasjon av denne planten kommer sannsynligvis til å bli Norges første chili, da det ikke synes å være noen andre chili-dyrkere som har gjort dette i Norge før. 

 

 

 

heat of norway ski norge oslo pepper expo nasjonalgastro matbloggDjevelen fra Ski 03-02

 

red cherry pepper chili heat of norway nasjonalgastro anniken kaayne oslo expoRed Cherry. Bør ikke forveksles med Cherry-tomaten.

 

henrik heat of norway chili golden cayenne nasjonalgastro oslo pepper expoAji Lemon Drop

 

Etter å ha vært noen timer i hagen er det på tide å dra tilbake til Oslo. Før vi går får vi smake noen nydelige eksempler på hva chili kan brukes til. Chili-karamel og ristede mandler med chili. Vi vet også at  Heat of Norway har en prisvinnende hot sauce som kan bestilles på nettsiden. Ikke bli overrasket hvis du ser Henrik på et marked nær deg. Han er nemlig en travel mann som bruker helgene på å reise rundt med blant annet hot sauce, planter og chilisnacks. Det var sånn vi først kom i kontakt med Henrik og har nå en flott Habanero Burning Bush fra Heat of Norway i vinduskarmen. Du kan se oss spise Habaneroen her

 

 

 

  

Fatalii

 

 

 

Purple Cream

 

Brazilian Starfish Yellow

 

 

Coyote Zan White

 

 

Coyote Zan White

 

Brazilian Starfish Yellow

 

 

Aji Omnicolor

 

 

Djevelen fra Ski 03-01

 

 

Black Scorpion Tongue

 

purple pepper lilla violet chili heat of norway nasjonalgastro ski Rio Pejivalle

 

 

kaayne henrik heat of norway ski oslo pepper expo norsk chili dyrker plantasje

 

 

Har du tenkt deg på Oslo Pepper Expo neste år eller vet du om noen som kunne vært interessert? La de vite om det!

 

 

 

 

Tekst og foto: Anniken

 

Oppskrift på Lesothos nasjonalrett chakalaka – vegetar

nasjonalgastro lesotho lesothos nasjonalrett national dish chakalaka oppskrift hvordan lage tilberede vegansk vegetar vegetarisk godt enkelt enkel middagstips tip til middag lunsj gryterett chili sin carne

 

Nå som høsten er i anmarsj er det godt med varmende supper og gryteretter med masse sesong-grønnsaker oppi. Vi har laget en enkel vegetarisk nasjonalrett med et navn så fengende som Chakalaka.

Det finnes, som det gjør med de fleste retter, ulike varianter av oppskrifter på Chakalaka. I mange av oppskriftene er det for eksempel vanlig å ha med revet gulrot og tomatbønner, mens i andre oppskrifter er disse ingrediensene helt fraværende. Etter å ha lest mange forskjellige oppskrifter på chakalaka har vi funnet ut at retten oftest lages med både tomatbønner og revet gulrot.

Det er i tillegg veldig typisk for afrikanske land, har vi merket, å ha tomater og buljong i oppskriftene. Det er kanskje essensen av Vest- og Sør afrikansk mat virker det som, og kylling, men dette er en vegetarisk rett, så her brukes det ikke kylling.

 

 

Ingredienser

  • 4 gulrøtter, revet
  • 4 store tomater, i biter
  • 4 hvitsløksfedd, finhakket
  • 1 grønn paprika, i biter
  • 1 rød paprika, i biter
  • 2 store gule løk, i biter
  • 1 boks tomatbønner
  • 2 chili, finhakket uten frø
  • 1 stor ss karri
  • 1 ss tomatpuré
  • 1 grønnsaksbuljong
  • Smak til med salt og pepper

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bruk for all del hansker når du kutter chili. Det er vanskelig å vaske det av hendene. Gnir du deg i øynene eller andre sensitive steder (du vet hvor), then you’re gonna have a bad time. Det er heller ikke til å stikke under en stol at det ser ut som om Kaayne er med i en eller annen Meny-reklame på bildet over.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fremgangsmåte

  1. Begynn å steke løken sammen med hvitløken i et par ss stekeolje på medium høy varme. Stek til løken er blank. Ha deretter i tomatpuréen og stek videre i et par minutter.
  2. Ha i tomatene sammen med buljongen og stek videre i 5 minutter.
  3. Ha i paprikaen, chilien, karri og gulrøttene og stek videre på medium varme i ca. 30 min. uten lokk for at grønnsakene skal bli kvitt en del av vannet i seg. De sist 5 min. har du i tomatbønnene.
  4. Dette er kanskje ikke en del av den klassiske nasjonalretten, men servér gjerne med brødskiver med smør, koriander og rømme til.

 

 

 

Hva vi synes om maten

 

 

Kaayne

Dette minner meg egentlig veldig om en chili sin carne. Ikke at det er noe negativt, men det er liksom vanskelig å skjønne at det kan være noe annet. Utrolig godt var det uansett.

 

 

 

(Et ansikt som viser at jeg synes det er veldig godt, men ansiktet må ikke forveksles med det ansiktet jeg lager når jeg blir besatt av onder ånder, hvilket er tilnærmet likt.)

 

 

 

 

 

 

 

 

Anniken

 

 

Likte retten godt. Fint med en god og enkel vegetarisk rett. Den har mye smak og minner egentlig om en variant av Chili con carne. 

 

 

 

Bon appetit!