Kan du egentlig lage ris?

ris basmatiris nordmenn kan ikke lage hvordan lage tilberede oppskrift pakistansk nasjonalgastro steg for steg

 

Det er ikke ukjent at vi i Norge ikke er spesielt gode på å lage ris. Du har sikkert prøvd å lage ris til tikka masalaen, men risen blir enten bare til en sørpe, eller altfor underkokt. Det samme gjelder også jasminrisen som man skal bruke til fried rice eller lignende. Den kan fort bli veldig klissete. Om du får den perfekte konsistensen på risen så husker du det ikke til neste gang, og selv om risen fikk perfekt konsistens så synes du den smaker veldig lite. Og da begynner du å tenke; hva er det indere, pakistanere, afghanere etc. gjør for å få risen så god. Risengrynsgrøt kan vi derimot lage, fordi den skal jo bare bli til en grøt uansett.

 

Mange nordmenn velger å kjøpe sånn boil-in-bag, som gir et ganske ålreit resultat på risen. Problemet blir bare at du kan ikke eksperimentere med risen. Du kan ikke tilsette krydder i risen før etterpå, og da er det allerede for sent. Det beste er å tilsette krydderet på starten. Da trekker det jo selvfølgelig inn i risen.

 

Oppskriften nedenfor er en oppskrift jeg fikk av en som tidligere har jobbet som kjøkkenhjelp i barnehagen til datteren min. Hun er opprinnelig fra Eritrea, hvor de ikke spiser så mye ris, men hun har lært oppskriften av pakistanere.

 

Dette er derfor oppskriften på en helt nydelig pakistansk ris, som har en veldig ulik måte å tilberede risen på enn det vi er vant med. Pakistanerne/indere/afghanere bruker blant annet masse matolje når de tilbereder risen. Dette er ikke akkurat den sunneste risen, men så sykt mye bedre en den jasminris eller basmatirisen som nordmenn vanligvis lager uten noe krydder til.

 

 

Ingredienser

  • 1 lite glass basmatiris
  • 2 tilsvarende glass vann
  • 1 ss garam masala
  • 1 ts spisskumin frø
  • ca. 1 ts salt
  • 1 dl rapsolje/solsikkeolje
  • 1/2 gul løk hakket evt. 1 hakket sjalottløk

 

 

Fremgangsmåte

 

 

 

 

 

 

 

Skyll risen i kald vann til vannet ser noenlunde rent ut. Det vi prøver å bli kvitt er risstivelsen, som kan gjøre at risen blir mer klissete. I tillegg vasker vi risen for å rense den for urenheter.

 

 

 

 

Ha oljen i en liten kjele og varm opp på høy varme. Ha i løken og la den brunes til den den blir ganske brun, nesten svidd egentlig. Dette er med på å sette smaken på risen.

 

 

 

Hell forsiktig i litt av vannet og dekk til med lokk, da det damper noe veldig fordi du kombinerer vann med glovarm olje. Etter den verste dampen har gitt seg heller du i resten av vannet.

 

 

 

 

Ha i krydderet og saltet og kok opp vannet på høy varme. Når vannet koker har du i risen og koker videre på relativt høy varme i 2-3 minutter under lokk. Skru deretter ned varmen og kok videre på middels varme i 2-3 minutter eller til risen er en passende konsistens. Smak på risen mot slutten av de 2-3 minutter for å kjenne på konsistensen. Den skal være fast.

 

 

 

 

Skru ned temperaturen til lav varme og kok videre til vannet har trukket helt inn. Om det ikke er nok vann og risen fortsatt er hard, kan du helle på bittelitt vann til slik at siste delen kan gjennomføres.

Når vannet har trukket helt inn på lav varme, ca. 2-3 min, skal du skru av varmen og la risen stå under lokk i minst 10 min. Legg gjerne et kjøkkenhåndle over kjelen for at risen skal holde på varmen.

 

 

 

(Her er risen ferdig og skal bare stå med lokk og trekke i ca. 10 min).

 

Ta av lokket og lukt på den nydelige risen. Fluff den litt og servér.

 

Følg oss på insta for flere oppdateringer og stories @national_gastro

En matnyttig gruppe

en matnyttig gruppe nasjonalgastro nettside diskusjon mat og drikke diskusjonsgruppe

 

Vi har nå nettopp opprettet en Facebook-gruppe som er tilknyttet nasjonalgastro.no. Gruppen heter “en matnyttig gruppe”.

 

Intensjonen med gruppen er å la deg legge ut oppskrifter, diskutere fremgangsmåter, metoder, tips til restauranter, beste veggisretter, beste kjøttretter. Alt du kan tenke deg som har med mat å gjøre egentlig.

 

Har du en god oppskrift du vil at andre skal vite om; del den veldig gjerne i gruppen.

 

Eller kanskje du sliter med en oppskrift og trenger hjelp av noen som kan det. Det er ikke alltid det funker å lese av en oppskrift, selv om man følger den slavisk.

 

Har du tips en god restaurant som kanskje ikke så mange har hørt om; del det gjerne i gruppa. Eller lurer du på om en restaurant er så god/billig/dyr som anmelderne sier at den skal være; kan du diskutere det her.

 

Post gjerne bilder av mat, bilder av restauranter. Eller bilder av mat som ikke var så god som du hadde håpet.

 

 

Gruppen finner du her

Kast Teflon-panna og kjøp en karbonstålpanne

karbonstålpanne karbonstål stekepanne teflon tefal nasjonalgastro karbon behandling behandle seasoning season de buyer metoder hvordan steke linfrøolje fremgangsmåte

 

Det er flere fordeler ved en karbonstålspanne enn det finnes ulemper hvis vi skal sammenligne de med Teflon-panner.

 

Et av de mest populære merkene, franske de Buyer, selger sine panner til under 500 kr. Og til den prisen får du faktisk livstidsgaranti på stekepanna. Ikke noe tull. Det er helt utrolig.

 

Hvor lenge har den beste Teflon-panna di holdt uten at den måtte byttes ut med en ny Teflon-panne fordi den begynte å “flasse”? Selv om du er forsiktig, og bruker plastredskaper, begynner selv de beste Teflon-pannene å flasse etter en stund.

 

De to Teflon-pannene jeg har begynte å virkelig å miste non-stick evnene sine. Noe som førte til dårlige omeletter, og at all mat bare fester seg til panna. I tillegg var den noen som hadde fortalt meg at å konsumere “flasset” fra Teflon-panner var påvist å være ekstremt kreftfremkallende fordi de inneholder noe som heter Perfluorooctanoic Acid. Jeg fant derimot ingen konkrete bevis for at Teflon er spesielt kreftfremkallende, da det har blitt godkjent av helsemyndigheter osv. Men, for å være på den sikre siden tenkte jeg å prøve noe helt annet. 

 

Jeg hadde lest meg opp på karbonstålpanner, men har aldri eid en før. Jeg bestemte meg derfor for å bestille en fra Bakeren og kokken til bare 380 kr.

 

Karbonstålpanner krever en del mer i starten for å få det man kaller en “seasoning”. Jeg er ikke helt sikker på hva det heter på norsk, men “behandling” er kanskje et passende ord. Denne behandlingen krever at man er nødt til å steke inn karbonstålpannen i olje for at den skal få den samme non-stick kvaliteten som en Teflon-panne, og mye bedre enn det til og med.

 

Hvis en karbonstålpanne er behandlet på riktig måte før du begynner å steke egg i den, skal de kunne skli rundt i panna som om de var på glattisen.

 

Jeg gledet meg til å ta fatt i én av de hundre forskjellige behandlingsmetodene. Grunnen til at det er så mange forskjellige måter å behandle en karbonstålpanne er fordi folk har sine egne meninger om hva som er best. Og når en karbonstålpanne er ordentlig ferdigbehandlet skal den som regel se helt svart ut. Det var i hvert fall det jeg trodde min kom til å gjøre også.

 

Du kan helt fin bruke en karbonstålpanne uten å behandle den først. Men da sitter maten ordentlig fast i starten, men etter omtrent den 11. eller 13. gangen man steker mat i den, skal den av seg selv ha blitt behandlet av det naturlige fettet som fester seg til metallet.

 

 

 

 

 

 

 

(Du må vaske vekk voksbelegget på den nye panna før du kan begynne med behandlingen. Det gjør du enkelt ved å bruke varmt vann og oppvaskbørste).

 

 

 

Det blir ofte nevnt at linfrøolje er noe av det beste man kan bruke for å behandle karbonstålpanner. Det er fordi linfrøolje inneholder omega-3, og når det fettet varmes opp til kokepunktet – da oljen begynner å bryte ned og fordampe – får molekylene en annen struktur, også kalt polymerisasjon. Det betyr at molekylene danner et tre-deminsjonalt nettverk, og når oljen og panna kjøles ned etter det, danner de et veldig tynt hardt belegg som er non-stick effekten du er ute etter.

 

 

Første gangen prøvde jeg å følge metoden til denne kokken; 

 

 

 

 

 
 
Problemet er bare at jeg har en induksjonstopp, noe jeg regner med at de fleste nå har, ikke en gasskomfyr. Forskjellen er at en gasskomfyr har muligheten til å varme opp rundt hele panna, slik at oljen blir brent fast over alt. Med en induksjonstopp, eller en vanlig elektrisk komfyr er man da nødt til å flytte panna rundt, og varmen blir ikke fordelt jevnt utover.
 
 
 
 
(Når oljen i panna treffer kokepunktet og begynner å ryke).
 
 
 
 
Da jeg prøvde å behandle panna på den samme måten som i videoen over ble først og fremst panna behandlet ujevnt, og til og med det som var beskrevet i videoen var for mye olje. Det gjorde at det dannet seg steder i panna med et tjukkere belegg enn andre steder. Jeg bestemte meg for å prøve igjen med denne metoden;
 
 
 
 
 
 
OXp6KRw_Qzo

 

 

Der heller han oppi olje i panna. Gnir det inn med en klut og lar det sitte litt, og så tørker han det vekk med tørkepapir. Deretter setter han den i ovnen på ca. 220 – 250 grader i 2 hele timer for å polymerisere panna. Etter det skal man skru av ovnen og la panna ligge til den blir kald, som kan ta et par timer til. Det var bare én runde, og det er usikkert om han mener at det må gjøres i flere runder. Derfor har jeg i denne omgang valgt å ikke følge denne metoden, kun hvordan han påførte selve oljen i starten.

 

Etter jeg gjorde det merket jeg at panna ble noe bedre, men det var fortsatt ujevnt som følge av induksjonstoppens varmefordeling.

 

Etter å ha gjort dette noen ganger måtte jeg prøve stekepanna for å sjekke om et egg ville skli rundt. Jeg var skikkelig gira og gledet meg fordi jeg trodde jeg hadde gjort gode nok behandlinger. Gleden varte dessverre ikke lenge da egget klistret seg kjapt til panna. Jeg ble frustrert og lurte på hvordan det kunne være mulig etter all behandlingen.

 

(Panna etter første behandling. Som du kan se er det bare midten som har blitt påvirket).

 

 

 

 

(Panna etter to behandlinger. Flekkene viser hvor ujevnt oljen er fordelt utover. Pluss at det kan hende jeg stekte på for høy varme, slik at panna har blitt helt blank i midten).

 

 

 

 

(Panna etter 4 behandlinger).

 

Jeg spurte folk i et nettforum hvordan det kunne ha seg at egget satt seg fast. Jeg spurte også hva som var den beste måten å behandle en karbonstålpanne, i tillegg spurte jeg om jeg gjorde dette i det hele tatt riktig. Noen gjentagende svar jeg fikk var at jeg først og fremst bare måtte drite i om panna så ujevnt behandlet ut. Det skulle ikke ha noen ting å si. For det andre, mente de også at linfrøolje ikke nødvendigvis var den beste oljen for å behandle panna. Man kunne også bruke rapsolje, solsikkeolje og andre typer olje pluss at det var mye billigere.

 

Et siste og kanskje viktigste svar jeg fikk var at jeg måtte bare bruke panna. Steke den inn rett og slett, så blir den bedre og bedre med tiden pga. fettet som danner polymere kjeder av seg selv når de stekes. Jeg tenker derfor at det kanskje er greit å prøve å behandle en karbonstålpanne et par ganger for moros skyld, bare for å ha prøvd det. Men, at det hovedsakelig handler om å bare bruke panna, og holde seg unna egg de første gangene.

 

Et annet pluss jeg har lært med karbonstål er at man ikke skal vaske det med såpe. Det skal kun vaskes i varmt vann og tørkes av med en klut etter man er ferdig med den, og deretter smøre inn bittelitt olje i panna. Følger du de reglene gjør det at panna kommer til å kunne holde livet ut tror jeg.

 

Et annet pluss er at maten blir naturlig tilsatt litt jern hver gang, som kan være bra for deg med jernmangel.

 

P.S.  en karbonstålpanne burde ikke brukes for å steke syrlig mat som for eksempel tomater fordi det kan ødelegge belegget. Det er derimot ikke farlig for pannen.

 

P.S.S. induksjonstopper kan også gjøre at panna kan bøye seg hvis man steker ting på for høy varme, fordi panna blir for fort varm. Derfor skal man ikke bruke “boost”-effekten.

 

 

Skrevet og testet av Kaayne