Jeg var helt hysterisk i forhold til lyder for et par uker siden da Freya sov veldig dårlig. Alle de små, puslete lydene jeg aldri ville lagt merke til hvis Freya ikke lå og sov. Disse små lydene forvandles (i mitt hode) til et helvetes sammensurium av støy og bråk så fort Freya faller i søvn. Livredd for at hun skal våkne.
Det verste er Bubbu og Bibbi som alltid har høylytt party i stua med bamsene til Freya, så fort vi har tatt kvelden. I går natt var offeret den lille påskekyllingen som piper når man holder den. Stakkars liten.
Ut av min overdrevne, men nødvendige frykt for lyd, fødtes en rekke nye stilleregler som skulle raseres og trampes på av Kaayne, (meg selv) og alle andre som tilfeldigvis skulle befinne seg i Vulkanområdet mens hun sov.
Ikke lov å ta av og på seg klær på soverommet. Dette gjaldt spesielt Kaayne, og gjelder fortsatt.
Ikke lov å bevege seg rundt under dyna. Finn stilling først, så tar vi dyna over oss.
Ikke snakke/hviske på soverommet. Snakke veldig lavt i stua, innestemme holder ikke. Ikke lov å le.
Ikke husarbeid eller kverne kaffebønner mens hun sover.
Vinduer og dører må være igjen. Eller folk ute må holde kjeft og ikke kjøre bil.
Ikke bruke heisen når hun sover i gangen. Ikke snakke med naboer.
Ikke se på actionfilmer.
Kattene ga faen i reglene og fortsatte festingen som før.
Sånn er det noen ganger. Heldigvis er det bedre nå!
De fleste som kjøper seg en alkoholfridrink på et utested blir som regel gitt de samme tingene; brus, eplemost eller alkoholfrivin. Men hvorfor kan ikke de som velger seg en alkoholfridrink pga. graviditet, religion, eller hva det måtte være, få de samme spennende ingrediensene man finner i drinker med alkohol?
Vi har blitt fortalt at på Torggata botaniske – som naturlig nok ligger i den nyhipsterifiserte Torggata i Oslo – har gode alkoholfrie drinker. Drinkene står riktig nok ikke på menyen deres, men om man spør om en god alkoholfri drink med spennende ingredienser, så lager de noe på samme nivå som en drink med alkohol. Jeg tror egentlig dette gjelder alle barer, hvor bartenderne tar yrket sitt seriøst.
En god drink handler ikke alltid om alkoholen. Og hvorfor skulle vi egentlig ville ha den bitre smaken fra alkoholen uansett, spør du meg. Men det handler om å ha en litt spesiell ingrediens som gjør at man ikke drikker drinken for å slukke tørsten, men heller for å ha den i hånden en stund. Samtidig som smakene er litt utfordrende for smaksløkene.
Vi har derfor laget vår egen drink som gjør det mulig å sippe på den en stund, pga capsaicin-nivået i drinken. Eller med andre ord, den er jævlig sterk. Noe som gjør det litt gøy å drikke drinken også.
Sirup med habanero:
Jeg brukte en Carolina reaper som vi tilfeldigvis hadde liggende (verdens sterkeste chili), men habanero er lettere å få tak i, og ganske sterk den også.
Lag sirupbase med 50/50 vann og sukker. La koke sammen med chilien i noen minutter.
Eplecider-sirup:
Jeg har forsøkt meg på flere typer eplecider-sirup. Den fra Grans ble tykkere enn den fra Herrljunga, sikkert pga sukkerinnhold i cideren. Til denne drinken brukte jeg tynn sirup, så da byttet jeg ut halvparten av eplejuicen i drinkoppskriften med eplecider-sirup.
I kveld besøker vi en av våre nærmeste naboer. Vi skal spise middag på Smelteverket, gastropuben som ligger i mathallens kjeller, med utsikt rett ut i akerselva.
Vi blir ønsket velkommen av Dimitri, en av eierne, og ansvarlig for den daglige driften av stedet. Han kommer fra Rhode Island USA, men har Sri Lankiske aner, og han har fartet mye rundt i verden. Det er noe som har satt sitt preg på Smelteverket sitt interiør og konsept.
Smelteverket har et spennende utvalg av fatøl og flaskeøl, både lokalt produsert og importert.
Smelteverket kan også skryte av å ha Oslos leeeeengste bar.
Her kan man banke hodet når man har drukket nok øl.
Helhetsinntrykket av gastropuben er at den virker veldig “internasjonal” på en måte. Det henger globusser fra taket, og alle de forskjellige ølbrikkene gir inntrykk av at det er et sted hvor folk med forskjellig bakgrunn møtes for å slappe av sammen.
Det første vi får servert er en sikkelig frisk ingefærdrink, Spiced shandy, og Peacock pale ale.
Til å spise starter vi med en roasted beet salad sammen med digge dadler surret i bacon på en chilisaus, eller devils on horseback som det også heter.
Kaayne: En frisk og lett salat som passer godt til ølen. Rødbetene og reddikkene har fine jordsmaker som står bra til sitrussmaken fra appelsinen.
Atmosfæren er helt klart avslappet. Smelteverket er et hyggelig sted å stikke for å ta seg noen øl etter jobb, men også et supert sted å spise god mat uten å måtte betale for mye. Det er et fantastisk sted for kollektive matopplevelser og god plass til grupper og familier.
Det tar ikke lang tid før vi får servert en ny runde med spennende saker – lammepølser, steamed buns med ribbe, pita, tzaziki og hummus.
Til maten får vi Doug Fir Logger, med humle fra New Zealand. I følge bryggeriet er det i tillegg en “chuggable” øl. Altså en øl du kan drikke i store slurker.
Kaayne: Jeg digger lammepølsene. Skikkelig saftige og gode. Omnomnom.
Anniken: Enig, men jeg synes steamed buns’a var best. Skikkelig kul konsistens på de.
Så jæsjkla mye god mat! Sjekk gjerne ut vår egen oppskrift på steambuns her.
Haand Krik er en skikkelig spesiell kirsebærøl. Den er helt rå sammen med sjokoladekake og is, som vi får til dessert. Det er en kriek-øl. Kriek er flamsk for kirsebær, og er øl som er laget av en kombinasjon av kirsebær og Lambic-øl. Siden Lambic øl kun er laget i Belgia kan ikke Haandbryggeriet, av juridiske grunner, kalle det for en kriek-øl. Derfor heter står det “krik”.
Anniken: Skulle ønske jeg ikke var så stinn. Det eneste jeg vil er å spise den deilige desserten sammen med ølen sin.
Kaayne: Jeg har aldri egentlig tenkt på øl som et godt alternativ til dessert, men akkurat denne kirsebærølen fra Haandbryggeriet var så sjukt god sammen med sjokoladekaken. Man pleier som regel å ha litt søte viner sammen med desserter, som f. eks portvin og andre søte dessertviner. Men dette ølet er kjempesyrlig, og står i sterk kontrast til den søte sjokoladekaken og jordbærene. Det er nettopp det som gjør at det funker, synes jeg i hvert fall. Det er akkurat som om smakene møtes på midten. Ølen blir ikke for syrlig og kaken ikke for søt. Rett og slett smakskontraster som gjør en eller annen dans i munnen. Jeg kommer virkelig til å ta dette med videre.
Så, får jeg gjester på besøk til middag vil jeg poppe opp en flaske med syrlig kirsebærøl til dessert, og ikke det andre vanlige man pleier å få. Men selvfølgelig, det kommer jo an på hva man har til dessert da. Men denne ølen og en sjokoladefondant f.eks…perfekt.
Vi er så mette at vi ikke klarer å spise eller drikke opp alt. Men det var helt sykt godt alt sammen. Det er alltid trist å etterlate seg så god mat.
Kaaynern har løsnet på skjortekragen og brettet opp ermene. Håret er litt rufsete etter en tøff dag på jobb. Man får inntrykk av at han har en viktig jobb, men han jobber egentlig bare i barnehage. Det er jo ikke viktig. Joda det er det.
Kaayne: Stolen var ledig, så hvorfor ikke. Men jeg ser jo helt fjern ut på bildet.
Smelteverket er åpent på påskeaften (i morgen) fra kl 18:00 og til sent. Ta deg turen innom hvis du ikke er på fjellet, og nyt litt god øl her i hovedstaden i stedet 🙂
Dette er noe jeg fant ut bare et par dager siden. Jeg har heldigvis ikke vært en kjempestor fan av fiken, og nå har jeg ikke akkurat blitt en større fan.
Det er veps som pollinerer fiken. Høres kanskje ikke så rart ut, men de legger egg INNI selve fikenen. De kommer seg inn gjennom hullet nederst på fikenen eller gjennom andre hull. Når alle eggene inni fikenen klekker så er alle hunvepser, mens kun én av de er en hanveps. Merkelig.
Og det blir bare mer føkka, bokstavelig talt.
Alle hunvepsene har seg med den ene hanvepsen. Det vil si de har seg med broren sin. De flyr deretter ut av fikenen for å pollinere andre fiken. Mens broren deres blir IGJEN i fikenen for å dø i fikenen som han ble født i.
Du spiser med andre ord en død fikenveps når du spiser en ordentlig fiken.
(kilde: figweb.org)
Her har du et bilde. Bare for å gjøre det litt eklere.
Værsågod og velbekomme! Bare hyggelig.
Så neste gang du ser noen som nyter en fiken, eller har laget noe mat med fiken på Instagram. Ha dette i bakhodet. Jeg tror i hvert fall ikke jeg trenger å minne deg på det.
Teen har blitt brukt i seremonier av zen-buddister i Japan siden 1100-tallet, og har sin opprinnelse i Kina på 600-tallet. Den er spesielt verdsatt for innholdet av aminosyren L-theanin, med sine helsefremmende kvaliteter. L-theanin er kjent for å redusere stress og øke hukommelsen. Sammen med koffein fungerer det veldig bra til å booste konsentrasjonen. Derfor kan det være lurt å drikke matcha-te før f.eks eksamen, men ikke når man skal sove. L-theanin uten koffein, kan derimot være lurt å ta før man legger seg. Dette får man rent i pilleformat, f.eks på iherb.
Matcha-pulveret kan brukes til masse. Jeg har bl.a brukt det i smoothie, yoghurt, ispinner og sjokolade. Legger ut oppskrifter etterhvert.
Ikke kjøp dette på helsekostbutikken hvis ikke du har lyst til å bruke unødvendig mye penger. Vi bestiller på iherb og er veldig fornøyde.
For å lage matcha te er du nødt til å koke opp vann til 95 grader. Ha i 1 ts med matcha pulver i den koppen du skal bruke. Hell over det kokende vannet og bruk en type bambusvisp som du kan se under. Bambusvispen gjør at teen skummer litt når du visper den. Bambusvispen er faktisk kun laget til bruk av matcha-te. Sånne visper fåes kjøpt på iHerb og helsekostbutikker.
På lørdagen tok vi turen innom Anette Krogstad sitt utsalg ved Blå i Oslo. Anette er blant annet kjent for å ha laget serviset til restaurant Ylajali og Pjoltergeist.
Utsalget lå litt bortgjemt, men beskrivelsene på arrangementet gjennom Facebook gjorde det lettere å finne frem.
Inni dette bygget skal vi inn.
Et utrolig avslappende sted å kunne jobbe med keramikk. Anette sa at hun jobbet her så mye at hun ender opp med å spise middagene sine på verkstedet hennes. Og hvorfor ikke? Stille, avlukket og du sitter ved det du elsker å drive med.
Kaayne: Jeg tror at én av grunnene til at keramikk har blitt så trendy nå er fordi det muligens forbindes med en type slow living. Det er sikkert noe veldig meditativt ved å sitte å holde på med leira. Det må også igjennom mange prosesser før det er ferdig. Det må tørkes i flere runder, og det er mye venting. Man lærer seg derfor kanskje å bli litt mer tålmodig.
Utsalget startet kl 12:00 men vi der ikke før 14:00, så mange av varene hadde allerede blitt utsolgt. Anette hadde visst stått på samme sted og tatt betaling de første 2 timene, og det hadde vært lang kø for å komme inn i lokalet.
Selv om det var nesten tomt for varer, var det forsatt en del vi kunne tenkt oss å kjøpe.
Jeg tror vi har funnet en vinner
…og Freya hadde funnet godteskåla på verkstedet.
Da ble det en nydelig svart tallerken som nesten ligner en planet, og en stor rosa tallerken. Disse kommer nok til å bli verdt en del om noen år.
Er du interessert i keramikkurs og bor i Oslo, så er det mulig å melde seg på rimelige kurs gjennom Pur enkel på Grünerløkka.
Da jeg kom inn på Rema i går kveld satt ansatte på huk og plukket smågodt og istykkerrevne godteposer fra gulvet. Det var glissent i godtehyllene. Tydelig at det hadde vært kaos tidligere på dagen.
Jeg fikk sjokk i går formiddag da Kaayne sendte meg melding om at smågodt kostet 29,90 kr kiloen. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte. En del av meg ville bare slippe alt jeg hadde i hendene og løpe til butikken og kaste meg over godsakene. En annen del tenkte: “Hva er dette for noe? Hvordan kan de sette viljestyrken min på en slik prøve? Jeg vil jo ikke spise en kilo av den dritten der.” Men samtidig så ville jeg.
Jeg fortrengte problematikken til Kaayne kom hjem fra jobb med 2 kg smågodt. “Yes! eller.. men.. det er jo ikke bra. Ta det vekk. VEKK! Vi skal ikke ha den dritten der i huset vårt” Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle forholde meg til den gigantiske godteposen som sto på kommoden i gangen. Den skulle hvertfall ikke bli med inn i stua. Det er dessverre kort mellom gangen og stua vår. Og man må passere gangen når man skal på badet. Det ble mistenkelig mange turer på badet i går kveld. Til slutt innså jeg at det måtte sterkere midler til for å holde meg unna den godteposen, så jeg låste den ned i kjellerboden, 7 etasjer under oss. Etter det har jeg ikke sett noe til den og håper det blir lenge til jeg må ned dit.
Nå har vi endelig laget en ny nasjonalrett. Denne har vi brukt ganske lang tid på, men den var veldig lett å lage og smaker helt fantastisk. Søndagen for oss skal være langsom, stressfri og hyggelig for hele familien. Vi laget en nasjonalrett som omtrent er skapt for en avslappet søndag.
Først ut å handle inn ingredienser. Vi trenger oksekjaker. Dette får vi tak i på Annis pølsemakeri på Mathallen. De selger også Wagyu-biff om man har lyst til å bruke 3600kr kiloen på kjøtt. Vi betalte derimot kun 68 kr for omtrent 600 gram oksekjaker.
Ingredienser
1 stykke oksekjake eller annet grytekjøtt (omtrent 600 gram)
2 liter kraft fra storfe, vi blandet ut 1 ss med bovril i 2 liter vann.
1 og en halv gul løk, hakket
2 gulrøtter, hakket
2 selleristenger, hakket
salt og pepper
4,5 dl rødvin
½ bunt timian
½ bunt rosmarin
4 fedd hvitløk, finhakket
stekeolje
5 okra, i skiver
Polenta
1 del polenta til 4 deler utblandet kyllingkraft
50 gram parmesan, raspet
1 ss smør
salt
Portvinssaus
1/2 Gul løk finhakket
1 ss brunt sukker
2 dl portvin
2 ss smør
Fremgangsmåte
Begynn med å fjerne senene fra oksekjakene, og kutt opp alle de grønnsakene som må kuttes opp.
Sett ovnen på 140 grader, og varm opp stekeolje i en stor kjele. Stek oksekjakene i kjelen på høy varme i omtrent 1 og ½ min. på hver side, slik at den får en god stekeskorpe. Ta kjøttet ut og legg på en tallerken.
Ha i grønnsakene og stek på høy varme i noen minutter til de blir gyllenbrune. Ha i urter og rødvinen, og kok til den har redusert seg til halvparten.
Ha deretter i kjøttet samt kraften, sett lokk på og sett i ovnen i 4 timer.
Når kjøttet er ferdig tar du det ut og siler av kraften, prøv å presse gjennom det som er mulig å presse igjennom av grønnsakene.
Så til sausen; stek en halv gul løk i en kjele med smør og brunt sukker til det blir gyllenbrunt. Ha i portvinen og reduser til halvparten. Ha deretter i det som er av kraften fra den store gryta, og reduser videre til omtrent 5 dl. Ha i 1 ss smør på slutten av koketiden som du blander inn. Smak til med salt.
Ha i polenta og kyllingkraften i en kjele og kok opp. La koke i omtrent 3 minutter, og så svelle i 3 min. Ha i raspet parmesan, smør og smak til med salt.
Servér oksekjakene på en seng av polenta, med portvinssausen helt over, og dampet okra ved siden av. Legg en kvist med rosmarin på toppen til pynt, og nyt denne overraskende gode afrikanske nasjonalretten.
P. S. reduksjonen av sausen tar litt tid (ca. 30 – 45 min), dekk til kjøttet så det holder på varmen. Men ikke fortvil om kjøttet blir kaldt, fordi sausen skal være så varm at den varmer kjøttet godt opp igjen når du heller den over.
Skjær vekk sener, men ikke del oksekjaken i biter. Det fikk jeg i hvert fall beskjed om fra karen bak disken på Annis.
Et greit tips for at det skal holdes ryddig mens du lager mat er å ha søppelbøtta til matrester rett ved siden av. Legg også en våt kjøkkenklut under skjærefjøla for at den skal holde seg godt fast til benken, så du slipper å kutte flere fingre. Ta på deg et kjøkkenforkle, for nå skal du grise deg til litt. Fest et kjøkkenhåndkle i forkledet, så du alltid har noe å tørke deg på. Det er også viktig å ha et glass rødvin på benken å drikke fra for å hold humøret oppe 😉
Vi valgte å kjøpe denne portvinen fra 2009, som det også er mulig å lagre om du vil det. Fy fasan så god den er også. Den passer perfekt til kake og ost, men også til denne retten vi lager nå.
Kaaynern liker å ha den ene armen sin bakpå ryggen sin mens han lager maten. Ingen vet hvorfor.
Søte Bibbi, eller Lily som hun egentlig heter. Vi vet heller ikke helt hvor navnet Bibbi kom fra. Ting skjer bare. Jeg tror hu bare ser ut som en katt noen ville kalt Bibbi.
Også er det Bubbu da, som egentlig heter Lucy. Hu er en litt mer “vanlig” katt enn det Bibbi er. Bibbi klarer ikke å mjaue ordentlig og har måttet operere fordi hu hadde en ganesplate. Bibbi var den katten vi fikk gratis fordi det ikke egentlig var meningen at hun skulle overleve, og fordi hu ikke ser ut som en ordentlig siameser. Oppdrettsbransjen kan være en trist afære. Men Bibbi vil jeg si det ikke går an å sette noen pris på fordi hu er uerstattelig, og alltid i godt humør. Man skal lete lenge for å finne en katt som henne.
Friske urter i kjelen og det begynner å lukte meget godt i leiligheten.
Som sagt, vin hjelper på humøret.
Kaayne: Freya er våken nå og ligger på sengen sammen med meg mens gryta står i ovnen. Hun lukter sikkert alle de gode luktene som er i leiligheten tenker jeg. Den friske rosmarinen og timianen. Jeg lurer på hva slags type assosiasjoner hun kommer til å få til denne lukten når hun blir eldre. At når hun lukter denne grytelukten, så tenker hun på mamma, pappa og den tryggheten som følger med. At vi er samlet, og at helgen er til for å slappe av sammen. Lukter av mat fra barndommen setter stort preg på minnene. Du har selv kanskje noen spesielle retter du liker veldig godt bare fordi du spiste de i koselige settinger under barndommen.
Siden gryta skal stå 4 timer i ovnen har vi masse tid på oss til å stikke ut og finne på noe gøy.
Da ble det lekeplassen…
Kaayne: Det finnes ikke noe bedre enn å se de man elsker mest i verden ha det gøy og smile. Selv om vi vet at vi har mat som står i gryta hjemme, og vi på et tidspunkt må hjem, så er det viktig å prøve å leve mest mulig i nået. Ikke gjør noe bare for at tiden skal gå, men virkelig prøv å vær tilstede i det øyeblikket. Det hjelper å meditere for å oppnå mindfulness, eller en type tilstedevårelse i nået som man også kan kalle det. Det er vanskelig å tenke seg til det, men meditasjon gjør det mye enklere.
Jeg tok et kurs gjennom Acem meditasjon noen år siden, for å kunne takle stress, og det å kunne senke skuldrene og vite at ting som regel ordner seg. Altfor mange lever ikke i nået, men heller i fremtiden, og tankene om hva du vil oppnå i fremtiden kommer til å stress deg. Et enkelt tiltak du kan gjøre for å raskt bli kvitt mye stress er om du fjerner ordet “burde” fra vokabularet ditt. Bytt det heller ut med “jeg ville likt”. Sier du “burde”, så er det akkurat som om du skylder noen noe fra starten av. Det er akkurat som om du alltid går i minus. Mens om du sier; “jeg ville likt å ditten og datten”, så er det positivt om du i det hele tatt fullfører det. Du vil sette pris på det. Prøv det ut og fortell meg gjerne hvordan det funker for deg.
Middagen er dagens høydepunkt og familiens samlingspunkt, selvom vi var sammen hele dagen i dag. Freya forteller oss ivrig – for det meste i form av “tegnspråk” og rare lyder – om hva hun har gjort i dag, mens vi nyter Botswanas nasjonalrett seswaa på slutten av dagen.
Seswaa er en selskapsrett som spises i bryllup og ved andre festdager i Botswana. Den botswanske varianten er litt enklere enn vår. Der har de kun vann, salt og kjøtt i gryta.
Dette synes vi om maten
Kaayne: En helt nydelig rett som vi har gjort en liten fransk vri på for at den skal kunne passe våre norske ganer. Det er en perfekt søndagsmiddag!
Anniken: Kjempegod rett som var verdt å vente på. Hadde jeg ikke visst at den var fra Botswana hadde jeg trodd den var fransk og het Ce soir.
Nå har det gått et år siden vi startet denne bloggen. For et år siden het vi nasjonalgastromantikk, og hadde en smule mindre kunnskap om hvordan å ferdes i bloggterrenget. Hadde vi visst bedre ville vi f.eks ikke brukt et navn med syv stavelser. Vi hadde også visst at dagslys er alfa omega for gode matbilder, og at kontakter er alfa omega for å bli anerkjent i bloggverdenen.
Vi har utviklet oss mye. Det hele startet med at Kaayne ville lage mat og Anniken ville blogge om det. I starten blogget vi utelukkende om nasjonalretter. Vi utvidet raskt til lange blogginnlegg der vi ikke bare dokumenterte matlagingen, men opplevelsen rundt. Vi ble ivrige og bloggen omfattet mer og mer for hver mnd. Den ble mer personlig. I perioder har det vært helt dødt her. Det har gjerne hatt sammenheng med jobb eller sykdom. Hadde vi hatt mer tid ville vi brukt den på bloggen, men vi jobber som alle andre, og har ikke muligheten til å skrive før Freya har lagt seg på kvelden.
I dag er nasjonalgastro en blogg med et mål å komme gjennom alle nasjonalrettene, men vi er også veldig mye mer. Vi lager den maten vi har lyst til å lage, vi går på restaurant, vi lever litt og blogger om det også. Vi kom til et punkt der vi ikke skjønte helt hva vi holdt på med og hvorfor brukte tiden vår på dette her. Vi er fortsatt ikke helt sikre på hva vi driver med. Usikkerheten har blitt en del av konseptet vårt.
Alt i alt er vi veldig fornøyde med hva vi har fått til på et år. De fleste blogger forsvinner i løpet av sitt første leveår fordi det er utrolig vanskelig å få det til å funke, og stor konkurranse. Man får faktisk ingenting tilbake for jobben man gjør. Sånn har det vært for oss også, men nå begynner det å skje ting her. Vi har gjort mange gode samarbeid og håper dette kommer til å fortsette. Vi har til og med vunnet en pris for beste matblogg!
Tusen takk til alle som har hjulpet oss, støttet oss og hatt trua på oss. Familie, venner, samarbeidspartnere og lesere.
Nå går vi inn i vårt andre år og har ikke tenkt til å gi oss. Mye kommer til å skje i løpet av de neste månedene og det neste året. Det blir noen utfordringer. Vi skal ikke la utfordringene bli hinder. Det kommer nok til å bli nye temaer på bloggen fremover, temaer som også er nye for oss. Om et år fra nå er vi mest sannsynlig steinrike og kan reise verden rundt for å lage nasjonalrettene i sine egne land. Neida. Men det er drømmen.
