Kaayne tester VR-briller som viser hvordan Glenfiddich whiskyen blir produsert.
Glenfiddich har for første gang eksperimentert med nye smaker i whiskyen. Vi fikk være med å teste ut to nye Whisky-typer i kombinasjon med god mat. Vi var på restaurant Teatro, som er kjent for sin fantastiske pizza.
Til å begynne med fikk vi en frisk amerikansk Porkslap Pale Ale.
Den første Whiskyen vi fikk smake var en Glenfiddich IPA Experiment. Det er ikke en ren blanding mellom en vanlig IPA-øl og Glenfiddich-whisky. Det som har skjedd har vært en liten utveksling av tønner.
Glenfiddich-destilleriet tok først ut sin whisky fra en tretønne, og helte det over på aluminiumstønner. De ga deretter tretønnene til det lokale bryggeriet rett over gata som produserer blant annet IPA-øl. Bryggeriet heller så sin IPA-øl over på tretønna, og lot IPAen ligge i 3 – 4 måneder før de tok ut IPAen og ga tønna tilbake til Glenfiddich destilleriet. Dette fenomenet er også kjent som shared barrels.
Vi vil først og fremst påpeke at vi ikke er noen Whisky-connoissieurer, og derfor å høre at Glenfiddich uttales Glenfiddikh og ikke Glenfiddisj var ganske flaut. Men det skal sies at vi ikke var invitert med på denne tastingen for å være experter på whisky-smaking. Uansett lærte vi noe nytt som du kanskje, kanskje ikke kan ta med deg videre. I all hovedsak var vi der for å smake på maten restaurant Teatro hadde tilbredt.
Verten Marian viser frem de to flaskene whisky vi fikk smake på.
Maten kokkene på restaurant Teatro hadde laget til oss var inneholdt litt av de to typene whisky vi fikk smake på.
Den ene pizzaen vi fikk smake på var en tynn italiensk pizza med god skorpe. Toppingen bestod av portobello-sopp og lardo som er for det meste krydret svinefett som har blitt lagret over lengre tid. Vi kunne ikke se lardoen på pizzaen, fordi portobello-soppen hadde først blitt stekt for å bli kvitt all væske, så var lardo blandet sammen med portobello-soppen slik den kunne absorbere all saften fra lardoen. Dette gjør soppen utrolig smakfull. Den siste lille “twisten” på pizzaen var at sausen også bestod av bittelitt Glenfiddich-whisky fra Project XX.
Project XX er en 47% whisky som vi var nødt til å vanne ut litt med noen dråper vann for å få frem whiskysmaken, og ikke bare alkoholsmaken. Det er en god, nesten parfyme-aktig whisky. Det var en litt utfordrende whisky vi var nødt til å bli vant til. Men smaken var ikke like sterk når vi drakk den til pizzaen. Vi vil helt klart anbefale å ta frem litt whisky i stedet for øl nesten gang du spiser en pizza med enten blåmuggost eller noe røkt spekemat på.
Med høyhalsa genser prøver Kaayne å se ut som en intellektuell whisky-taster
Pizza nr. 2 var en pizza med upasteurisert norsk Fjelldronningost fra Avdem gardsysteri blandet i en emulsjon sammen med Glenfiddich IPA-whiskyen.
Osten på denne pizzaen var helt utenomjordisk. Det at osten er upasteurisert gjør at man får en litt ekstra skarp smak, som også sto eksemplarisk til whiskyen.
For å være helt ærlig klarte vi ikke helt å smake whiskyen i selve pizzaen, men vi må si at smaken muligens kom frem som en litt svak røkt smak som stod helt ypperlig til lardoen på pizzaen. En sipp av IPA-whiskyen til pizzaen var en herlig forlengelse av maten. Rett og slett en matematisk riktig kombinasjon av mat og drikke.
Til dessert fikk vi en vanlig vaniljeis med karamellsaus kombinert med Glenfiddich sin Project XX-whisky og litt maldon-salt på toppen.
Den søte, salte og røkte smaken står veldig godt sammen med isen. Når det er sagt synes vi nesten alt fungerer i kombinasjon med vanlig vaniljeis. Men dette er en herlig og, hva skal vi si, litt mer voksen, samt distingvert og relativt enkel dessert å lage hjemme.
Restaurant Teatro er en restaurant det er verdt å ta turen innom for å spise en pizza om du samtidig har lyst til å ta ferie fra studenttilværelsen og føle deg som en viktig og berømt filmstjerne til en rimelig penge.
Så bestill deg en pizza med et glass whisky til, og nyt livet den tiden du er der.
