Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Vi klarte å være ute i god tid med planlegging av sommerferie i år. Vi har faktisk aldri reist utenfor Skandinavia sammen, så dette skulle bli vår første felles ferietur. Det at vi har fått oss barn har gjort oss mye mer kresne i valg av reisemål enn før, og vi endte opp med destinasjonen ingen av oss hadde trodd vi skulle velge. Med en koffert stappet med fordommer havnet vi på pakkereise til…Gran Canaria!

Garanti om komfort og familievennlighet gjorde valget av destinasjon til en enkel sak. Etter ett døgn på hotellet tok vi valget som skulle gjøre det hele enda lettere for oss. “All inclusive”. Vi tok oss ikke bryet med å undersøke nøye hva tilbudet innebar før vi bestemte oss for å lenke oss fast til hotellets buffet.

Gradvis forstod vi at vi hadde gjort feil. Her er 3 grunner til at vi dropper “all inclusive” neste gang vi bor på hotell:

1. Ved å velge “all inclusive” velger man å se hotellet fra sin mindre gode side, fordi godsakene spares til de som betaler for måltidet der og da. Etter å ha lagt godviljen til og forholdt oss trofast til hotellets “all inclusive”-servering i et par dager prøvde vi å kjøpe lunsj på hotellet. Dette var av en helt annen klasse. Ikke bare smakte det bedre, men vi ble servert i behagelige omgivelser i motsetning til lunsjen som tilhørte “all inclusive”-tilbudet. I lunsjen inneholdt “all inclusive”-tilbudet kalde pølser, hamburgere og ostesmørbrød stablet oppå hverandre i ildfaste former, og det var den samme lunsjen hver dag. Det ga et utrolig dårlig inntrykk av hotellet som faktisk var et 4-stjerners hotell.

2. Vi følte oss konstant forpliktet til å benytte oss av “all inclusive”-tilbudet og ble til en grad “låst” til hotellet. Dette holdt oss tilbake fra å oppleve lokalmiljøet og maten det hadde å by på. Vi valgte derfor etterhvert å trosse pakten med hotellet og gå ut og kjenne livet på utsiden. Ikke bare er “all inclusive” ødeleggende for oss som besøkende og vår opplevelse, men for lokale restauranter og barer som er avhengige av turister for å få økonomien til å gå rundt.

3.  Ansatte i hotellets barer og restauranter blir behandlet uverdig av mange av hotellets gjester. “All inclusive”- gjester har ubegrenset alkoholtilgang i barene, og mange drikker fra morgen til kveld for å få mest mulig for pengene. Ansatte får ikke en krone i tips, siden kundene allerede har betalt, og er sikkert lavt lønnede i utgangspunktet.

Hyggelig restaurant ved vannet der betalende gjester spiser.

Det er ingen unnskyldning å si; “vi valgte ‘all inclusive’ fordi da vet vi nøyaktig hvor mye penger vi bruker på ferien” osv. I syden er som regel alt mye billigere enn i Norge. Du må bare prøve å finne de riktige stedene å spise utenfor hotellet. Ikke stikk til den mest folksomme turistifiserte gata i byen du bor i. Velg heller en gate litt bortenfor, der vil prisene oftest være rimeligere og maten bedre. Velger du “all inclusive” og blir værende på hotellet under hele oppholdet er det enten fordi du er gnien eller fordi du rett og slett ikke har lyst til å oppleve den ekte kulturen som eksisterer rett utenfor hotellet. Selv om du bare blir på hotellet og betaler for all maten uten “all inclusive” så er vel sjarmen med reise å kunne oppleve andre menneskers tradisjoner og å utfordre sine egne fordommer.

Mark Twain skrev en gang; “Å reise dreper fordommer, trangsynhet og fanatisme, og mange av våre folk trenger det svært nettopp på grunn av det. Brede, sunne og veldedige perspektiver om mennesker og ting kan ikke kjøpes ved å bo i et lite hjørne av jorden hele livet.”

Vi hadde selvfølgelig noe utbytte av å ha valgt “all inclusive”. Fri tilgang på slush og vann når man ligger og steker ved bassenget, er ikke dumt. Men har man ikke planer om å tilbringe hele ferien ved hotellets bassengkant, og ønsker et bredere utvalg av mat og drikke, gjør man seg selv en bjørnetjeneste ved å velge “all inclusive”.