Instagram – et moderne eventyr

Et utsnitt . . . 

 

 

 

 

. . . av en rotete virkelighet.

 



 

En av mine favorittsyssler er å legge ut bilder på Instagram. Det er sant. Jeg elsker å finne det perfekte utsnitt for så å redigere det, noen ganger slenger jeg på et par hashtags, før jeg legger det ut på Instagram. Mamma strikker foran tven på fredagskvelden. Hvis jeg så mye som tar en titt på telefonen kommer umiddelbart spørsmålet om jeg ikke følger med på filmen vi brukte en time på å bestemme oss for på Netflix. Jo jeg følger med. For meg er Instagram hva strikketøyet er for deg. Ok så har kanskje resultatet av ditt håndarbeid større nytteverdi en bildesamlingen min, men sånn får det bare være.

 

Jeg legger ut bilder jeg synes er fine. Enten om det er et fint utsnitt, en gjenstand jeg liker, mat eller en selfie på en bra dag. Det er jo tross alt fotoalbumet mitt. Det som legges ut er små fine utsnitt av en ellers uperfekt virkelighet. På samme måte som fotografiet alltid har vært. På samme måte som vi er trent opp til å smile på bilder for å skape gode minner.

 

 

 

 

 

Vi leser eventyr for barna våre. Vi lærer barna at det som skjer på eventyr ikke skjer i virkeligheten.  Hvor vanskelig kan det være å lære de voksne at det som skjer på Instagram ikke er virkeligheten?

 

De fleste av oss er ikke plaget av tusenvis av følgere som er avhengige av at det legges ut perfekte bilder mange ganger daglig. Det triste er presset disse personene med alle følgerne utsetter seg selv for. Presset om å altlid være perfekt. Det som starter med en slags begeistring over muligheten til å manipulere virkeligheten kan fort gå over i en besettelse. Også blir man bare ekstremt selvopptatt og finner ikke tilbake til grensen mellom det perfekte visuelle universet man har skapt og sitt virkelige liv.

 

En Instagramkonto sier mye om personen som eier den, om personens verdier. En person som legger ut bilder av det “perfekte liv» gjør ikke annet enn å vise deg drømmene sine. Den “perfekte» personen på bildet er besatt av å fremstille og eviggjøre seg selv så perfekt som mulig for så å slippe ut magen og la rumpa falle når bildet endelig er knipset (etter 68 forsøk), og slenge seg lettet på sofaen for å finne det riktige filteret. Forestill deg alt det rotet som finnes utenfor bilderammen i Instagrams mange «drømmehjem», og alt det sølet på kjøkkenet til en matblogger.

 

 

 

 

 

Men som jeg sa er de fleste av oss vanlige folk med et fotoalbum på nett. Jeg liker å ta bilder. Jeg liker å se på fine bilder.  Jeg tviler sterkt på at folk har tenkt til å slutte å bruke sosiale medier til å legge ut bilder fra sine “perfekte” liv med det første. Fokuset bør derfor heller være på hvem vi selv ønsker å følge og hvem vi identifiserer oss med. Selv følger jeg alt og alle, men alltid med en klype salt eller to. Vi lever i de sosiale mediernes tidsalder. Vi må instille oss på å lære barn og unge at det finnes tusenvis av måter å manipulere den visuelle virkeligheten på og at Instagram fungerer på samme måte som et eventyr.

 

Et bilde er ikke alt. Husk å bruke alle sansene dine. Opplev virkeligheten. Føl. Lukt. Smak på maten. Hør på lydene rundt deg og på menneskene du snakker med <3

 

-Anniken

  

Likte du det du leste? Trykk liker eller del innlegget med en venn, så blir vi glade!

Kaayne & Anniken

 

#instagram #nasjonalgastro #eventyr #sosialemedier

    1. Haha, bra innlegg! Morsomt med bildene, akkurat som meg selv. Jeg har akkurat den samme opplevelsen av Instagram. For meg er det som et fotoalbum hvor jeg samler på minnene mine. Selvsagt er det som oftest glansbilder som blir lagt ut, men enhver person burde skjønne at livet ikke er like rosenrødt som det er på Instagram! 😉 Ha en fin dag videre!

    2. Kjempebra skrevet innlegg! Det er egentlig ganske fascinerende å se at alle har så lyst til å fremstå som perfekte 😛 Haha, ha en bra kveld! Hadde forresten satt uendelig masse pris på om du tok en tur innom bloggen min og følgte den 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg