Da ketchup først ble laget inneholdt det ingen tomater, og selve ordet “ketchup” har en ordentlig etymologisk betydning. Det er ikke bare et tulleord.
Ketchup ble først brukt i Kina på 1600-tallet og i stedet for at ketchup inneholdt tomater var hovedingrediensen syltet fisk. I tillegg til syltet fisk – som regel ansjos – innehold ketchupen forskjellig kinesisk krydder. Ketchupen på 1600-tallet var rett og slett en type fiskesaus.
Ordet “ketchup” kommer visstnok fra det kinesiske ordet kê-chiap fra den kinesiske amoy-dialekten, som bokstavelig kan oversettes til laken fra syltet fisk.
Europere som hadde kolonier i Asia fant denne spesielle ketchupen som de syntes smakte helt herlig, og tok den med seg tilbake til Europa. Det var ikke før på 1700-tallet at europeerne tilsatte tomater i oppskriften når de skulle lage ketchup. Og på midten av 1800-tallet var ansjos tatt helt ut av oppskriften, og det var tomater som var hovedingrediensen. Grunnen til det er at tomater også inneholder naturlig umami på samme måte som ansjos, men uten den litt “merkelige” fiskelukten.
Ketchup ble raskt populært i USA og bønder lagde sine egne versjoner av ketchup med tomatene sine. Ketchupen i USA ble merkelig nok populær lenge før ferske tomater, en grunn til det var fordi noen amerikanerne ikke var helt sikre på om det var trygt å spise “RÅ(?!)” tomater [og der skjønner vi at den eldre amerikanske generasjonen overførte sin dumskap til neste generasjon osv., som til syvende og sist har ledet til Trump som president].
