Nå som de fleste har sommerferie og sikkert mye tid på hendene tidlig på morgenen er det verdt å prøve seg på disse amerikanske pannekakene. De er ikke vanskelige å lage i det hele tatt, og om du blander en større porsjon med de tørre ingrediensene kan du ha de i kjøkkenskapet klare til bruk neste gang.
🥞
Ingredienser
Tørre ingredienser:
30 gram sukker
12 gram bakepulver
5 gram salt
200 gram siktet hvetemel
Våte ingredienser:
240 gram helmelk
2 egg
60 gram smeltet smør
Fremgangsmåte
Bland alle de tørre ingrediensene, deretter pisker du eggene i en egen bolle sammen med melken, og blander det sammen med de tørre ingrediensene. Rør sammen ingrediensene, men ikke rør for mye for da danner det seg gluten som kan gjøre at pannekakene blir mer kompakte. Hell i det smelta smøret og rør forsiktig inn. Pro tip: Hvis du vil ha pannekakene ekstra fluffy, pisker du eggehvitene fra eggene for seg selv nesten til de blir marengs, så blander du det inn på samme måte.
Sett stekepanne på medium-høy varm og stek i en helt tørr teflon-panne i ca. 2-3 min. på den ene siden. og 1-2 min. på den andre siden. Her må du prøve deg frem fordi ikke alle stekepanner funker på samme måte. Så lenge pannekakene ikke blir svidd, er de gode.
Servér med en klump med smør på toppen, lønnesirup helt over og gjerne noen bær til.
🥞
Inspirasjon til denne oppskriften er hentet fra chefsteps.com. De har mange andre gode oppskrifter som det er verdt å sjekke ut.
Endelig er det sommerferie! Vi har hørt så mye fint om Sopot fra mange forskjellige mennesker som har hatt en god opplevelse med alt fra mat til vær og shopping, derfor bestemte vi oss for å reise dit.
All skryten hadde gitt oss høye forventninger om et sted som lignet syden, med god mat og masse historie. Vi bodde på et av de fineste hotellene med kort vei til sentrum og de flotte sandstrendene. Dessverre var det overskyet omtrent 80 prosent av turen, og vi fikk kun vært på stranden og badet én dag. Det var for så vidt greit da vi så for oss at det var masse annet å finne på enn å dra på stranden.
Vi er leie av alle de bloggerne som kun viser de beste opplevelsene sine, selv om det kanskje ikke var så bra i virkeligheten. Derfor skal vi være ganske ærlige i dette innlegget.
Sopot sentrum
Vi startet med å dra til nabobyen Gdynia, en usjarmerende by der det ikke var en skit å se annet enn et stort kjøpesenter, og et akvarium som minte om en dårligere versjon av naturhistorisk museum i botanisk hage i Oslo.
Deretter sjekket vi ut Gdansk, som viste seg å være veldig hyggelig, og som vi kanskje hadde dratt tilbake til hvis ikke det hadde vært regn resten av dagene.
Fra gamlebyen i Gdansk
Restaurant Goldwasser i Gdansk
Friterte pierogi, en av de polske nasjonalrettene som vi fikk servert som forrett på restaurant Goldwasser. Knasende, saftig med mye god smak. Skulle ønske det var mer enn bare 2 stk.
Under ser du żurek, en av de andre nasjonalrettene til Polen, som også blir kalt “hvit borscht”. Det er visstnok en fermentert hvete- eller surdeigssuppe, som inneholder biter med pølse. Smaken kan kanskje sammenlignes med en fyldig, kremet blomkålsuppe. Den var veldig mektig og hadde mye umami. Nydelig rett, selv om det kanskje ikke sånn ut.
Vi hadde hørt at det skulle være mye god mat i Sopot sentrum. Og det er mye mat, men kanskje ikke så god som vi hadde forventet, og heller ikke akkurat av beste kvalitet. Maten er ikke veldig dyr der, men kvaliteten på maten på de fleste restaurantene er, hva skal man si…meh. Typiske turistfeller der stedet ser ordentlig ut og det er mange gjester, men maten er kjip.
Vi bestilte sushi fra noe som virket som en ordentlig sushi-restaurant. Vi tenkte at det måtte være god sjømat siden Sopot ligger ved havet. Menyen på restauranten virket ordentlig og stedet var fint. Men da vi fikk vår sushi, var det noe som ikke stemte helt. Makirullene var utrolig store og løse, og inneholdt noe som kunne minne om kremost, og bare halvparten av de innehold laks. Resten av makirullene inneholdt noe vi antar må ha vært bambusskudd og brun avokado. Anretningen var ikke noe spesielt fin, da fire av de store bitene var endene på sushirullene, og de så lite delikate ut.
“Sushi”, eller ris, agurk, salat, noe brunt og litt laks som har blitt kastet hardt mot ei trefjøl.
Det beste vi fikk servert i Sopot var helt klart østersene, men de var dessverre overpriset sammenlignet med hva de ville kostet i Norge. Men østers blir ikke feil uansett, så lenge de er spiselige. Kokkene hadde derimot ikke helt av alt saltvannet som var i skjellene, og de var heller ikke løsnet ordentlig. Det klarte å trekke ned en ellers god smaksopplevelse.
Seafood Station i Sopot
Den ferske hummern var helt nydelig. Servert med klarnet smør. Problemet var bare at hummeren var ikke å finne på menyen noe sted hvor vi spiste, men ble heller anbefalt av kelnern. Vi takket derfor ja til anbefalingen og bestilte hummern. Det vi ikke visste var at den var dobbelt så dyr som den dyreste retten på menyen 😣 og vi fikk helt bakoversveis da vi skulle betale 😱.
Seafood Station
En annen uting med restauranten, som virkelig fikk oss til å mislike kelneren, var at han foreslo at han skulle slå inn 10% i tips til han da vi skulle betale regningen. Vanligvis er det jo opp til gjesten hvor mye man vil gi i tips. Det er vanskelig å si nei til det, når man blir stilt til veggs på den måten (sikkert mange nordmenn som har følt seg like ukomfortable som oss etter å ha gått ut fra dette stedet). Vi hadde ikke engang fått se på regningen før han spurte. Vi tenkte at det skulle gå greit siden de fleste rettene var relativt rimelige. Det hele endte opp med å komme på 1700kr inkludert tips(!). Hadde vi blitt skikkelig mettet hadde det vært en ting, men vi var ikke ordentlig mette engang.
Det var kjipt å dra fra en restaurant å føle at vi hadde blitt lurt rett og slett. Det er første gangen en servitør har prøvd å prakke på oss det dyreste av alt på en meny, for så å presse oss til å gi han 10% tips. En kelner skal som regel anbefale de tingene som passer godt sammen og tenke på hele smaksopplevelsen. Denne servitøren derimot anbefalte de dyreste tingene på menyen (og som ikke var på menyen) med hensikt å få mer i tips, og som om ikke det var nok så ville han at vi skulle skrive noen fine ord om hans gode service på Trip Advisor også!
Dette stedet var bare lureri. Vi anbefaler deg å stikke et helt annet sted for å spise hummer og østers i Sopot. Her er de bare ute etter pengene dine. Vi liker ikke å henge ut visse restauranter men akkurat her skriver vi hva de heter; Seafood Station. Stikk gjerne dit for å spise østers, men ikke noe annet. Det skal sies at vi hadde en flink og hyggelig kelner her en annen dag, som ikke var grisk etter mest mulig tips. Men maten var i tillegg i noe spesielt merkverdig til den prisen de ba om.
Vi får vel ærlig si at utenom østers så er det KFC som har blitt verdsatt høyest på denne turen. Helt til vi forspiste oss på en bøtte i str. XL. Noen ganger kan den billigste maten være den beste, og med slike kjederestauranter vet du i hvert fall hva du får. Når det er sagt si vi ikke at du bare skal spise maten på slike restauranter når du er ute å reiser. Du reiser jo får å smake på andre kulturers mat, men det kan være innimellom for å få opp blodsukkeret.
En tomahawk steak fra restaurant Crudo i Sopot.
Kaaynern prøver seg på en Aperol Spritz, han mener smaker som de vitamintablettene man kan tygge.
Hotel Rezydent. Hotellet vi bodde på.
Den fine buffeten til hotellet.
Fra hovedgågata i Sopot som vi sikkert gikk opp og ned 1000 ganger fordi det ikke var så mye annet å se i Sopot.
Den deilige sanda fra stranda i Sopot.
Fra den ene dagen vi fikk bada på stranda.
Alt i alt tror vi ikke du stikker til Sopot for å spise god mat. Kanskje billigere mat, men ikke god mat. Grunnen til at man stikker til Sopot må være på grunn av den nydelige stranda, men vi fikk ikke oppleve det gode været som vi hadde håpet på.
Det var nå deilig å komme tilbake til Oslo å dusje i vann som ikke gjør at håret blir brusete. Drikke godt vann fra springen, og ikke minst 30 grader, full sol, og gode råvarer! Hvorfor dro vi fra Norge i det hele tatt lurer vi på.
Vet du om noen restauranter i Sopot som vi burde ha vært på?
Fortsatt god sommer, og følg med på bloggen for mer spennende fremover.
Hamburgern, USAs nasjonalrett som vi spiser så ofte her i Norge, men også resten av verden. Du har kanskje skrytt på deg at du lager verdens beste burgere, invitert til smaking, fått kalde føtter og blitt usikker på hvordan du skal gå frem på samme måte som du gjorde sist når de ble så gode? Fortvil ikke. Kaayne har brukt 159 år (!) på å forske seg frem innen burger-laging og vil gjerne dele sine superhemmelige tips og triks med deg! Slik at burgerne dine kan bli like gode hver eneste gang.
Mange tror at det må en eggplomme til for å binde kjøttet sammen i burgern fordi det lager en emulsjon. Men, med denne oppskriften viser vi deg at det er helt feil å bruke eggeplomme! Fordi da er du nødt til å kna kjøttet sammen, noe som gjør at det blir en kompakt klump som får mer av en pølselignende konsistens. Det vil vi ikke ha noe av. Pluss at du også er nødt til å faktisk bruke hendene dine til å kna det inn, eller en sleiv og det er bare bortkastet energi, når du kan klare deg uten, samtidig som burgern blir 1000 ganger bedre. Det mest optimale er å håndtere kjøttet minst mulig med hendene. Varmen fra hendene gjør at kjøttet fort kan smelte sammen, men også om man presser det for hardt sammen.
Det viktigste i denne oppskriften er jo nettopp hvordan du håndterer kjøttet. Alt annet; hamburgerbrød, dressing, topping etc. kan du selv bestemme fordi det finnes så utrolig mange forskjellige måter å sette sammen en burger. Kjøttet skal derimot som regel alltid være mest mulig naturlig, uten masse krydder. Og det er fordi det er kjøttet du vil smake, du skal ikke prøve å skjule kjøttsmaken. Hvis du liker å spise biff tartar, vet du godt hva jeg mener.
Denne oppskriften passer nok best til de som liker å ha burgerne sine medium-rå. Så om du liker burgern din godt stekt, synes jeg du bør revurdere livet ditt, med mindre du er traumatisert etter en matforgiftning du fikk for 20 år siden på en restaurant i Spania fordi burgern virka rå. Det var nok fordi de som jobbet der brukte fordervet kjøtt, men også kanskje ikke vasket hendene. Det jeg prøver å si er; ikke vær redd for litt rått kjøtt hvis det er norsk storfe. Vi har noen av de beste, frittgående kuene i hele verden, som du aldri vil bli matforgiftet av. Med mindre kjøttet ikke har blitt håndtert riktig.
Nok prat! Over til hvordan vi lager den perfekte burgern.
Du trenger
1 pakke karbonadedeig uten salt og vann (eller 1 pakke kjøttdeig om du vil ha litt mer fett i burgern og en litt annen smak).
Bland sammen omtrent 1 1/2 store ss Hellmans majones med ca. 2 ts sriracha, eller så sterk som du ønsker den.
Fremgangsmåte hamburger
La karbonadedeigen ligge i romtemperatur i minst 30. min før du skal steke den. Helst 45-60 min. Ta omtrent 150 gram karbonadedeig som du legger inn i en hamburgerring. Brett kjøttet over i hverandre og press det lett ned, slik at kjøttet får spredd seg ut mot kanten. Kjøttet skal ikke presses hardt ned, da kan det fort bli til en kompakt klump. Du skal heller ikke jobbe for mye med kjøttet (se video under for å se hvordan det gjøres hvis du er usikker).
Etter dette er gjort passer du på å salte ordentlig på hver side av burgeren, siden kjøttet ikke er saltet overhodet på forhånd. Tror du at du har hatt på nok salt, kan du godt ta på litt til. Kvern pepper på begge sidene av burgern også. Hvis du har en pumpe til å bruke til olje kan du bruke denne nå, fordi da kan du blande 50% fiskesaus og 50% soyasaus som du da skal spray på burgern. Hvis du ikke har en slik spray kan du bare blande det sammen i en liten skål og pensle burgerne. Det trengst bare å gjøres på den ene siden.
Begynn å steke innsidene av brioche hamburgerbrødene i litt smør til de får en gyllen skorpe på. Det er for at sennep, og andre safter ikke skal renne rett igjennom burgerbrødet.
Smør på et lag med chilimajones på nederste del av hamburgerbrødet. Ha deretter på finhakket rødløk, så ruccola/baby spinaten. På øverste delen av hamburgerbrødet kan du sprute på en dæsj med Amerikansk sennep.
Nå skal du begynne å steke hamburgerkjøttet. Skru varmen opp på høy, og la den varmes ordentlig opp før du legger hamburgern oppi. Det er for at hamburgern skal få en skikkelig stekeskorpe, eller maillard-effekten som det heter. Legg helst kun én burger på om gangen om du bruker stekepanne. Hvis du bruker grill kan du legge på så mange du vil. Når du legger hamburgern i panna, skal du se på siden av burgern for å finne ut om den er ferdig. Når burgern blir grå til omtrent halvvei opp burgern, kan du snu den. Da legger du på en skive med cheddarost og setter på et lokk for at osten skal smelte ordentlig. For å sjekke om burgern er ferdig gjør du det samme, ved å se på siden av burgern. Hvis det er vanskelig å se, tar det ca. den samme tiden som det tok når du stekte den første siden. Gjør du dette riktig vil hamburgern din bli medium rå. Hvis du ikke liker det, kan den ligge litt lenger, men uansett hva du gjør prøv å ikke gjennomsteke burgern. Da blir kjøttet tørt.
Etter at burgern er stekt legger du den over på hamburgerbrødet med noen skiver sylteagurk (om du liker det), og lar den hvile i omtrent 5 min. før du begynner å spise, for at ingen safter skal renne ut av burgern.
Velbekomme!
Fremgangmåte blåmuggostburger
Den eneste forskjellen ved å bruke blåmuggost, kontra cheddar er at du putter noen skiver med blåmuggost i midten av hamburgerkjøttet og bretter det over i hverandre for så å presse det ned på samme måte som den forrige burgern. Trykk på videoen under for å se hvordan det gjøres om du er usikker.
Dag 2 av PiP-festivalen starter vi med en opptreden av IDER i borggården. Det er forholdsvis deilig vær i dag og vi trenger ikke irritere oss over vind eller bekymre oss over truende skyer.
På agendaen i dag hadde vi egentlig blomsterkrans-kurs før grillkurs i regi av Jernia, men det rakk vi ikke, og må angre på det etterpå når vi ser at vi ikke har så mange koselige detalj-bilder.
Vi synes det er gøy at det er så mye som skjer på Pipfest. Boble-kurs og bloody Mary-kurs for å nevne noen av aktivitetene man kan melde seg på.
Gunnar Hvarnes, en av Norges beste kokker, viser oss og andre matinteresserte hvordan grille laks og lage en spennende rett servert i hjemmelagde lefser.
Nå er vi ferdige med intervjuet og kan legge oss rett ut på et pledd med iskaffe fra Lippe og en øl. Vi feirer ved å glemme agendaen vår i minst en time.
Vi deler en pizza parma fra Streetalia på gresset. Det var akkurat det vi trengte nå. Nydelig pizza, sol og musikk mens vi chiller på gresset. Det er jo akkurat det vi forbinder med Piknik i parken.
Akustisk og følelsesladet av SYML i borggården.
Vigelandsparken er en av våre nasjonalskatter. Det er fantastisk at vi får lov til å oppleve skulpturene til Gustav Vigeland med nydelig musikk i bakgrunnen og god mat i magen.
Vi er ganske sultne igjen og spiser hjemmelagede nachos med pulled pork, salsa, guacamole og ost fra 4 Gringos til kveldsmat.
Vinden er inget hinder. Vi er på Piknik i parken for å nyte god mat, drikke og musikk. Dag 1 tester vi mat fra Flying on wheels og Tunco.
Borggården fungerer som le for vinden og mange trekker inn hit bokstavelig talt.
Den første maten vi prøver er en deilig rull med koreansk bbq fra Flying on wheels.
Det er er kebab som inneholder ikke vanlig kimchi, men en kimchislaw, som vi antar er en kombinasjon av coleslaw og kimchi. Babben inneholder også agurk, koriander og noe som heter ssamjang mayo (ikke skriveleif, ordet inneholder 2 s’er). Ssamjang består av soyabønnepasta, chilipasta, sesamolje, løk, hvitløk, vårløk og brunt sukker. Siden dette er en ssamjang mayo, så har de vel kombinert den sammen med majones. God var kebaben i hvert fall. Den er frisk, spicy og føles ikke tung eller mektig, selv om den inneholder ribbe.
Denne retten anbefales virkelig om du ikke har smakt den ennå, og du har lyst på noe eksperimentell asiatisk fusion. Perfekt mat på en festival som dette.
Tunco serverer to retter og vi prøver Kho Tao, risnudler med kylling, peanøtter og rød curry. En god spicy, frisk sommerrett med koriander og lime.
(Kaayne: “herregud, skjer med hodet mitt her a?”)
På tide med litt bobler. Vi drar på boblekurs! På boblekurset møtes alle hjernene på pip-festivalen for å drikke mange glass musserende til bare 200 kr. Og hvis man følger med har man faktisk mulighet til å lære av mennesker som har peiling på vin.
Kaayne tenker for seg selv: “Lat du som om du vet hva foredragsholdern snakker om. Bare lukt masse på vinen ta noen slurker og nikk. Ikke glem å si ‘Mmm’ veldig høyt.”
Neida, vi fikk en del info ang. vinene. Blant annet at den spanske cavaen er laget på Champagne-metoden, og at hver flaske inneholder omtrent 12 gram sukker fordi druetypen er såpass syrlig. I tillegg må cavaen ligge i minst 9 måneder før den får lov til å kalles en cava.
Et godt tips om du skal spise mat til musserende vin, så slår det nesten aldri feil å ha noe salt til. F. eks spekeskinke, eller til og med chips.
For å kunne lage god vin må man ha gode råvarer, i dette tilfelle vil det si druene. Jo bedre druer, jo bedre vin. 70% av druene Louis Roederer bruker er deres egne og de tar godt vare på druene deres. Derfor er smaken så god.
Champagne må lagres i minimum 2 år for å kunne bli kalt champagne. Ellers er de fleste gode champagnene en for tak i som regel 3 år gamle.
Et siste godt råd fra kurset er at, for å finne ut om du drikker ordentlig champagne, så må du se etter om boblene bruser opp i en rett linje fra midten av glasset i en tynn stråle. Gjør det ikke det, kan det være du drikker noe annet.
P.S. er ikke den franske vinen laget på champagne-metoden, blir det kalt crémant. Så vet du det, eller kanskje du allerede visste det… Bra, da er du visst litt smart da. Skål.
Kl 21.00 bestemmer alle festivalgåerne seg samtidig for at det er kaldt og at de trenger en varm kaffekopp fra Lippe å holde i.
Anniken står i kø og kjøper seg en kaffe latte. Er i utgangspunktet ikke så fan av kaffe latte, men denne er uimotståelig!
Vi venter på at Susanne Sundfør skal komme men fryser og går hjem.
Random dude på høyre, som vi synes det er hyggelig at ble med på bildet for da ser det ut som om vi er på festivalen sammen med andre mennesker..
Jeg er en tur innom Strøm-Larsen for å høre om de har skirt steak – et billig og godt stykke kjøtt, ofte brukt i Mexico -, men det har de dessverre ikke. Da forteller han i disken at det derimot finnes noe annet som heter “nyretapp”. Først er jeg ikke helt sikker på om jeg hørte riktig siden han snakker dansk, så jeg må spørre igjen. Og visst var det det het, en nyretapp. Det er et lite stykke kjøtt som er knyttet til nyrene hos storfe.
Dansken tar meg med bort der hvor han har den såkalte nyretappen. Den ligger midt i kjøttdisken, men uten noe merkelapp, og han sier at han synes denne smaker enda bedre en skirt steak. En medarbeider på Strøm-Larsen overhører at dansken forteller meg om denne merkelige biffen, selv om hun holder på med en annen kunde. Hun lener seg inn og sier “den biffen er utrolig god!”.
Dansken sier videre at nyretappen er et typisk stykke kjøtt som slakteren selv beholder fordi det er så godt. Jeg tenker meg litt om og sier at da tror jeg at jeg prøver meg på et sånt stykke biff. Han trimmer den raskt for sener og sier at jeg er nødt til å komme tilbake for å fortelle ham om hva jeg syntes om biffen.
Og det kan jeg vel egentlig si her og nå etter å nettopp ha spist biffmåltidet; hvorfor har jeg ikke visst om denne biffen tidligere?! Dette er noe av det beste stykket kjøtt jeg noensinne har smakt. Det er ikke tull. Og sinnsykt billig er det også. For 500 gram betalte jeg 92 kr (!). Problemet er bare at nyretapp visstnok er vanskelig å oppdrive, med mindre du har en såpass god kjøttforhandler som Strøm-Larsen i nærheten. Annie’s på Mathallen i Oslo skal også ha nyretapp.
Men nå, over til oppskriften. Nyretapp funker perfekt på grillen, men i denne oppskriften har jeg tilberedt biffen i en stekepanne:
Ingredienser
1 nyretapp biff (mellom 400 og 600 gram).
salt
pepper
1 hvitløksfedd
extra virgin olivenolje
Fremgangsmåte
Salt og pepre biffen, legge den på en rist og la den ligge ute i romtemperatur i minst 30. min, men helst 60 min.
Sett ovnen på 180 grader, over- og undervarme. Sett stekepanna på høy varme, la panna bli ordentlig varm før du har i smør, eller olje. La smøret smelte til det brunes før du har i biffen. Stek biffen i 40 sekunder på hver side.
Ha deretter biffen over på en rist, med steketermometer i den tykkeste delen, og inn i ovnen. Vi vil at biffen skal få en kjernetemperatur på 49 – 50 grader før vi tar den ut av ovnen. Det tar ca. 10 – 15 min.
Når biffen har nådd kjernetemperaturen tar du den ut av ovnen og lar den hvile i 10 min. Mens biffen hviler kan du ta et fedd hvitløk som du skjærer i to, fester på en gaffel og gnir biffen inn med. Når du skal skjære i biffen, pass på at du skjærer over fibrene, da blir stykkene supermøre.
Ha over på en tallerken, hell over litt extra virgin olivenolje, og strø over Maldon-salt. Servér sammen med f. eks ruccola, potetsalat, cherrytomater og paprika i skiver.
Er det en biff jeg skal fortsette å kjøpe så er det dette stykket kjøtt. Anbefales på det sterkeste!
Vi har vært ekstreme igjen. Vi har spist verdens sterkeste sjokolade. Du tenker kanskje at “pfffft..sjokolade er jo ikke sterkt. Sikkert lett som bare det. Den er jo mindre enn en lillefingernegl. Klarer sikkert å spise hele platen. Det er jo melk i sjokolade, og melk lindrer jo spicynessen.” Gå og legg deg, din dr*tt!! Fake news! Dette er det mest horrible vi har spist og vi kommer aldri til å spise opp resten av den diabolske platen. Blir sint bare jeg tenker på det.
Varning Varning: Ikke spis hele i en jafs! Sjokoladeplaten veier bare 4 g og inneholder et chili-ekstrakt med 9 mill SHU (scoville heat units)! Er du usikker på hva dette innebærer kan du jo spise en habanero og gange smerten med 900. Aldersgrense 18! (vet ikke om det er det men synes det burde være det)
Pulled pork er nydelig sommermat og er så utrolig enkelt å lage. Det tar bare litt tid. Kjøttet skal nemlig stå ca. 4 timer i ovnen. Denne retten kan serveres med annen grillmat hvis du skal ha mange gjester som vil spise mye forskjellig. Coleslawen kan også spises på brødskiven som en italiensk salat og ved siden av annen grillmat. Og BBQ-sausen funker kjempegodt på alle slags typer grillmat.
1 boks hermetiserte cherrytomater, eller grovhakkede tomater.
1 stor ss smør
3 fedd hvitløk finhakket
1 halv løk, finhakket
1 dl sitronsaft
150 gram brunt sukker
1 dl eplesidereddik
1 ss tabasco
1 ts salt
1 ts chipotlepuvler
2 – 3 ss tomatpuré
1 ss Worchestershire-saus
Smak til med pepper
Fremgangsmåte:
Sett ovnen på 120 grader. Brun svinenakken på alle sider i en gryte med litt olje i. Ta deretter svinenakken ut av gryten og gni det inn med finhakket hvitløk, salt og dry rub. Legg svinenakken tilbake i gryta. Hell eplemosten i gryta og sett steketermometer i den tykkeste delen av kjøttstykket. Vi vil at den skal få en kjernetemperatur på mellom 92 – 94 grader. Vi har brukt en støpejernsgryte. Støpejernsgryter holder bedre på varmen og fordeler varmen bedre på innsiden av gryta.
Mens gryta står i ovnen kan du lage coleslawen. Ta ferdigkutta kål og gulrøtter, ha det over i et dørslag og hel over den ene ts me salt. Salten vil gjøre både kålen og gulroten myk, og det vil også fjerne en del av vannet i grønnsakene. Det gjør sånn at coleslawen blir mer kremete og ikke renner så mye. La kålen og gulrøttene trekke inn salte i 30 min til 1 time. Skyll av saltet med kalt vann. Prøv deretter å presse ut så mye av vannet som er igjen i kålen og gulrøttene. Du vil prøve å få det så tørt som mulig.
Bland deretter sammen alle de øvrige ingrediensene til coleslawen i en bolle. Ha oppi raspet gulrot og kål og bland godt sammen med en gaffel.
Ca. 20 – 30 min før pulled porken er ferdig kan du begynne å koke opp BBQ-sausen. Smelt smør i en kjele på medium varme. Ha deretter i løk og hvitløk. Forsett å steke til det blir blankt. Ha i tomatpuré, bland god inn og stek videre i noen få sekunder før du har oppi de resterende ingrediensene, kok opp og la småkoke til pulled porken er ferdig. Pass på at du blender de grovhakkede tomatene så du får en jevn saus.
Etter pulled porken har nådd en kjernetemperatur på 94 grader kan du ta den ut og la den hvile i 20 – 30 min. for at den skal holde på mest mulig av saften.
Når pulled porken er ferdighvilt kan du ta 2 gafler og bare dra kjøttet fra hverandre. Bland inn litt BBQ-saus sammen med kjøttet. Servér i hamburger brød med coleslaw under eller over kjøttet og hell ekstra BBQ-saus over kjøttet.
Hvis du følger oss på Youtube vet du kanskje allerede at vi har blitt ganske hekta på chili. Vi spiser sterk chili som habanero og The Last Dab og vi har begynt å dyrke Carolina Reaper og Trinidad Moruga Scorpion chiliene.
Av en eller annen grunn tenkte jeg at jeg bare skulle spise en vanlig chili cayenne (bildet øverst) for å sjekke om toleransen min mot sterk mat hadde blitt bedre. Og jaggu hadde den blitt bedre, mye bedre. Jeg spiste én hel chili cayenne i går, det brant litt et par minutter, men så gikk det over. Så spiste jeg én hel slik chili i dag også, men nå var effekten enda mindre. Det var ikke like sterkt, og jeg trengte ikke noe vann. Effekten var over nesten med en gang.
Jeg vet at det finnes forskjellig typer styrke av chili på samme plante, så den siste kan ha vært svakere, men toleransen har uansett steget.
Etter å oppleve det lille rushe det gir å spise hele chilier, har jeg nå bestemt meg for å gå på en chilidiett. Det vil si at jeg kommer til å spise én hel chili hver dag fremover i hvert fall i to uker for å se om toleransen min har gått opp enda mer.
Det er derimot ikke bare toleransen jeg er opptatt av, fordi jeg har også lyst til å kjenne litt på smerten, så jeg kommer til å øke chili styrken, eller scovillen som det også heter, høyere og høyere, etter hvorvidt jeg merker mindre av smerten.
En av grunnene til at jeg vil kjenne på smerten er fordi smerten er det som utløser dopaminet i kroppen og gir deg en type rus av å spise chilien. Det høres rart ut men det er akkurat som om du kjenner mer at du lever av å spise en sterk chili. I tillegg er capsaicinet, det som gir chili styrke, ikke farlig på noe som helst måte, og har blitt postulert i å bli brukt som et alternativ til cellegift hos kreftpasienter.
Når jeg kjenner på smerten som chilien gir meg, gjør den at jeg klarer å praktisere mindfulness lettere også. Det gjør at jeg lærer meg å kontrollere smertene jeg kjenner. Og siden det ikke er farlig å spise sterk chili er det lettere å kjenne på smerten på en utenforstående, objektiv måte.
De psykiske fordelene med å spise chili er at du som sagt kan få en euforisk rus av smerten, det høres helt bakvendt ut. Men sterk chili gjør at kroppen utløser store doser dopamin og endorfiner for å motvirke smerten, så etter smerten avtar sitter du igjen med en god følelse.
Men nå tenker du sikkert; “Å nei, jeg kan i hvert fall ikke begynne på denne dietten, fordi jeg tåler ikke sterk mat i det hele tatt”. Da kan jeg si at det ikke er mange som tåler sterk mat fra starten av. Jeg var selv pinglete og taklet ikke sterk mat, men magen og kroppen venner seg til det på kort tid. Du kan begynne med å spise de svakeste chiliene og så jobbe deg oppover. På butikken står det som regel på chiliposene hvilken styrke den har. En av de svakeste er pablano, så kan du jobbe deg oppover til en jalapeño, deretter cayenne osv. Ta det i ditt eget tempo, men tenk at det er meningen at du skal kjenne litt smerte. Det er ikke farlig. Hvis det gjør veldig vondt hjelper det å drikke melk, ellers kan du også puste rolig, og si til deg selv at smerten ikke er ekte, men bare en naturlig kroppslig refleks mot capsaicin.
Spiser du mye chili? La oss vite i kommentarfeltet hva den sterkeste chili du har spist var, og hvordan du taklet smerten.
Det er ikke noe nytt at mange ergrer seg over at det er så mye forsøpling av plast, men hvorfor må nesten alle matvarer og drikke være pakket inn i plast? Mange tenker ikke over det, nettopp fordi det har blitt en såpass vanlig del av hverdagen å forholde seg til plast. I Aberporth, en liten by i Wales, har de derimot fått nok av forsøplingen av plast. Strendene deres fikk stadig plast skylt opp på land, og har derfor innført et forbud mot plast. Hele åtte tonn plast blir kastet i havet hvert år på verdensbasis. Så at et forbud begynner et lite sted som Aberporth er en begynnelse. Jeg tror flere mindre steder kommer til å bli inspirert av Aberporth, og jeg synes Norge burde la seg inspirere. Vi har allerede begynt med blant annet plogging, som betyr at man tar seg en joggetur, og samtidig plukker opp søppel langs veien.
Det finnes ennå ingen måte å bryte ned plast uten at det fører til flere miljøgifter, ved for eksempel brenning, smelting osv. Og den plasten som blir kastet i havet blir sakte men sikkert, ikke oppløst, men brutt ned til veldig små, fine plastpartikler også kjent som mikroplast. Det verste er at mikroplasten kan man til og med få kjøpt i ansiktsskrubb og kroppsskrubb. Når man bruker den slags type skrubb blir det skylt ned i kloakken og senere ut i havet.
Mikroplast kommer også fra fleecegensere og andre typer klær som er laget av syntetisk stoff som polyester. Hvis plagget består av 100% polyester betyr det egentlig at man går kledd i ren plast. Når disse klærene da blir vasket, blir de små fibrene skylt ut i avløpet. Når det tilslutt kommer ut i havet, er det de dyrene som er nederst på næringskjeden som spiser det fordi de tror det er mat. De dyrene blir deretter spist av de større dyrene, og de igjen av enda større dyr og til syvende og sist så havner den maten på kjøkkenbenken vår.
Det blir nå også til og med funnet plastrester i havsalt som man får kjøpt på butikken. Det hevdes at amerikanerne får i seg så mye som 660 plastpartikler hvert år, og om plastforsøplingen fortsetter vil det være et mye større antall partikler i kroppene våre i fremtiden.
En albatross som har forspist seg på plast den trodde var mat(Kilde: Wikicommons)
Må all mat pakkes inn i plast?
Men det jeg skal frem til, som jeg begynte å spørre om, er hvorfor all mat må pakkes inn i plastikk. Barn blir sendt med en yoghurt i barnehagen. Yoghurten kan bokstavelig talt ta 10 sekunder å spise, mens plastikken tar flere hundre tusen år å bryte ned. Kun for at man skal spise én yoghurt? Kan ikke landbruks- og matministeren Jon Georg Dale innføre et forbud mot bruken av plast på forskjellige typer mat? Yoghurt kan for eksempel heller komme på glassflasker. Etter plastforbudet i Aberporth, Wales, har melkemannen plutselig fått sin plass i samfunnet igjen. Han leverer melk på glassflaske til de som bestiller det, og her er en funfact; glass kan gjenvinnes et uendelig antall ganger.
Og hvorfor er for eksempel ikke Kvikklunsjen pakket inn i papir i stedet slik de gjorde med sjokolade før i tiden. Eller kanskje aluminium slik Kinderegg er pakket inn.
Brokkoli og agurker også, hvorfor må hver enkelt av de pakkes inn i plast. Jeg har forståelse for at det er snakk om smittevern osv., men må hver enkelt agurk og brokkoli pakkes inn i plast. Det må finnes andre løsninger. Jeg sier ikke at jeg har alle løsningene, men dette er helt klart noe regjeringen er nødt til å jobbe med videre i fremtiden om vi skal være et innovativt land som er opptatte av miljøet og de generasjonene som kommer etter oss. Vi vil ikke at tipp-tipp-tipp-oldebarna våre skal bade i søpla etter mat som vi spiste flere hundre år før de ble født.
Jeg vet at de har funnet en type larve som spiser plast, og det er kjempebra, men er det mulig å få til det på en større skala? Og om det er mulig, betyr det at vi bare kan fortsette å kaste plastikk i havet fordi larver kommer til å spise plasten vår. Det er neppe noen god idé med tanke på de andre dyrene som rekker å få i seg plasten vi kaster før larvene får spise det.
Her er mine forslag for å kutte ned på plastforbruk som også vi skal bli flinkere til å følge her hjemme;
Kjøp kjøtt/pålegg hos slakteren, der kan du be dem pakke produktet i papir.
Ikke legg grønnsaker og frukt i en egen pose i butikken når du skal handle. Bare vask dem godt når du kommer hjem.
Ikke kjøp skrubb som inneholder mikroplast. Det pleier da å stå polyethylene på flaska, eller microbeads.
Skriv gjerne i kommetarfeltet om det er andre tips og triks for å unngå å bruke så mye plast, så kan andre lære metodene også.
