Endelig har vi fått ut fingern og laget en ny nasjonalrett. Denne er vegetarisk, men ikke vegansk.
Vi har senket kravene til oss selv ganske mange hakk, som dere kanskje legger merke til. Det er slutt på lange utdypende innlegg med masse bilder. Grunnen er at vi ikke har så mye tid akkurat nå, og den forbanna sola er er aldri oppe lenger, så bildene blir ikke så bra. Vi har liksom ikke utstyret som trengs. Men nok om det. Denne nasjonalretten kommer fra Lichtenstein, og heter käsknöpfle. Det er en type fersk ostepasta med løk. Og den smaker fantastisk. Kan minne om Mac’n cheese, men denne er mye bedre!
Ingredienser
300 g hvetemel
5 cl vann
4 egg
salt
klype muskat
klype pepper
Ost. F.eks Emmenthaler, Gruyere og Fontina
løk i ringer
Redskaper du trenger:
Bolle
visp og tresleiv
målebeger/litermål
flatt rivjern til osten og pastaen
middels stor kjele
dørslag
Stekepanne til løk
Fremgangsmåte
Bland egg, vann og mel til en fuktig deig sammen med krydder og en klype salt
La stå i 10 – 20 min mens du river ost og kutter løk i ringer
Kok opp en kjele med vann og litt salt i
Bruk et flatt rivjern til deigen og press den gjennom over det kokende vannet. Egentlig bruker man et spesielt jern som de fleste ikke har. Jeg brukte et vanlig rivjern som er formet som en boks, og det anbefales IKKE. Du kan også være kreativ og finne andre løsninger. Det viktige er at deigen skal presses gjennom små hull. før den havner i vannet. Dette er ikke så lett som det ser ut fordi deigen er ganske seig. Jeg brukte en smørkniv til å presse deigen gjennom hullene.
La pastaen koke i 2 min ca. Det er vanskelig å få alt til å koke like lenge. Men pass på at det får koke i minst ett min. Ta ut noe underveis og legg det i en skål.
Du har blitt bedratt! Store deler av den norske julematen vi spiser er i all hovedsak fra utlandet, og det har den vært i laaang tid.
Risengrynsgrøt er en stor tradisjon her til lands hver eneste jul, og har faktisk eksistert i norden helt siden 1340-tallet. På den tiden var det en rikmannsrett nettopp fordi risen, kanelen og sukkeret (ekte sukker) måtte importeres fra Asia. Det eneste som gjenstår som geografisk “norsk” er melka det blir kokt i og smøret man har på tilslutt.
Klementiner er jo en spansk og portugisisk frukt, som tilfeldigvis er i sesong i jula. Derfor er det så mange billige klementiner å kjøpe i jula.
Nellikene du bruker i julekalenderappelsinen din er fra Kina.
Gløggen man drakk før i tiden inneholdt fransk/italiensk vin, Cognac (som sier seg selv er fra Frankrike) og krydder fra Asia.
Ribben du spiser i jula er heldigvis “norsk”, vel bortsett fra pepperet, og muligens saltet, som kan være vanskelig å utvinne i Norge, og mest sannsynlig importeres saltet egentlig fra andre land som Kina, Tyskland, India eller USA.
Surkålen er faktisk ganske nordisk bortsett fra at den inneholder noe spisskummen som kommer fra enten middelhavsområdet eller Asia, men ellers kan alle de andre ingrediensene være fra Norge om du vil.
Medisterkakene og pølsene inneholder også mange forskjellige typer krydder og urter som ikke er fra Norge, f.eks:
Ingefær
Nellik
Pepper
Laurbærblader
Jeg prøver ikke å si at du ikke skal spise julematen, at den ikke er god, eller at den ikke er kulturelt norsk. Jeg vil bare frem til at ingrediensene som gir den gode “julesmaken” kommer hovedsakelig fra andre verdensdeler. Julematen er altså ikke kortreist, men sammensetningen av all den typen julemat vi lager har nå blitt norske juleretter etter flere hundre år med tradisjoner.
Før i tiden ville det vært VELDIG ekslusivt å kunne spise nissegrøten vi spiser i dag, men nå tar vi det for gitt at den finnes ferdiglaget i kjøledisken på Meny til 20kr.
God julemat med mye krydder har vært en rikmannstradisjon, men globaliseringen og enklere måter å frakte varer har gjort at det nå har blitt noe alle kan spise.
Neste gang du spiser en skål med risengrynsgrøt prøv å tenk på hvor den kom fra, og takk globaliseringen for at du har muligheten til å spise maten for en rimelig penge.
Når vi startet denne bloggen var engasjementet vårt helt på topp. Vi skulle gjøre det ene og det andre, og hadde så mange planer om hvor vi kom til å være bare 1 år frem i tid.
I starten var vi begge studenter, og vi var ALTFOR opptatte av å skaffe oss sponsorer. Det gjorde at vi ikke fikk den frihetsfølelsen til å kunne skrive hva vi ville.
Kaayne skriver fortsatt på den teite mastern sin, og han fikk seg samtidig en fulltidsjobb OG vi har en liten datter! Og av en eller annen grunn tenkte vi at ja, dette kommer til å funke. Vi starter en blogg hvor vi skal lage alle verdens nasjonalretter.
Det gikk veldig fint i starten, men det skulle også veldig lite til før alt gikk til helvete.
Det har vært mye krangling på grunn av denne bloggen, og vi har nesten gitt opp mange ganger. Fordi vi ville prioritere flere ting samtidig. Men det går heller ikke, i hvert fall ikke for oss. Derfor gjelder det å planlegge nøye, og holde planene.
Vi har uansett fått mye ut av å ha denne bloggen. Bloggen har pushet oss til å komme oss ut på mange restauranter. Den har også lært oss å bli flinkere til å lage mat, skrive, redigere, skape kontaktnettverk osv. osv. Bloggen går bare oppover.
Men det som skjer nå er at Kaayne er i den siste måneden av masterinnleveringen, så derfor vil det bli litt sjeldnere oppdateringer på bloggen. Det vil være hovedsakelig Anniken som oppdaterer bloggen nå fremover.
Men i midten av desember kommer vi tilbake sterkere enn ever!
Det vi også vil frem til er at om vi klarer å ha en sånn blogg som dette, med alle de forskjellige tingene gående i livet vårt samtidig. Da kan du også satse på det du har lyst til å gjøre i livet. Enten det er å være en kokk i verdensklasse, verdens best betalte regissør eller en katt. Ikke len deg tilbake og tenk at skolen skal gjøre jobben for deg.
Vær foroverlent! Gjør det lille ekstra som kanskje de andre ikke orker. Lær deg noen oppskrifter fra bloggen vår og imponér kjæresten. Ta kontakt med venner og familie, ikke prokrastinér de lever ikke evig. Drømmejobben blir heller ikke kastet i fanget ditt. Kanskje en du kjenner har drømmejobben til deg uten at du vet om det, fordi dere ikke tar kontakt med hverandre.
Som Jim Carrey sa i en tale på et universitet en gang “Faren min ville egentlig bli en komiker, men trodde det ikke var mulig. Derfor ble han regnskapsfører i stedet. Når jeg var 12 år mistet han den “trygge” jobben han egentlig ikke likte. Av det lærte jeg at hvis man kan feile på det man ikke har lyst til å drive med, kan du like gjerne ta en sjanse på det du elsker å gjøre”.
Viktigst av alt; ha det gøy mens du gjør de tingene du gjør, og ikke tenk på hva andre synes.
Glenfiddich har for første gang eksperimentert med nye smaker i whiskyen. Vi fikk være med å teste ut to nye Whisky-typer i kombinasjon med god mat. Vi var på restaurant Teatro, som er kjent for sin fantastiske pizza.
Til å begynne med fikk vi en frisk amerikansk Porkslap Pale Ale.
Den første Whiskyen vi fikk smake var en Glenfiddich IPA Experiment. Det er ikke en ren blanding mellom en vanlig IPA-øl og Glenfiddich-whisky. Det som har skjedd har vært en liten utveksling av tønner.
Glenfiddich-destilleriet tok først ut sin whisky fra en tretønne, og helte det over på aluminiumstønner. De ga deretter tretønnene til det lokale bryggeriet rett over gata som produserer blant annet IPA-øl. Bryggeriet heller så sin IPA-øl over på tretønna, og lot IPAen ligge i 3 – 4 måneder før de tok ut IPAen og ga tønna tilbake til Glenfiddich destilleriet. Dette fenomenet er også kjent som shared barrels.
Vi vil først og fremst påpeke at vi ikke er noen Whisky-connoissieurer, og derfor å høre at Glenfiddich uttales Glenfiddikh og ikke Glenfiddisj var ganske flaut. Men det skal sies at vi ikke var invitert med på denne tastingen for å være experter på whisky-smaking. Uansett lærte vi noe nytt som du kanskje, kanskje ikke kan ta med deg videre. I all hovedsak var vi der for å smake på maten restaurant Teatro hadde tilbredt.
Verten Marian viser frem de to flaskene whisky vi fikk smake på.
Maten kokkene på restaurant Teatro hadde laget til oss var inneholdt litt av de to typene whisky vi fikk smake på.
Den ene pizzaen vi fikk smake på var en tynn italiensk pizza med god skorpe. Toppingen bestod av portobello-sopp og lardo som er for det meste krydret svinefett som har blitt lagret over lengre tid. Vi kunne ikke se lardoen på pizzaen, fordi portobello-soppen hadde først blitt stekt for å bli kvitt all væske, så var lardo blandet sammen med portobello-soppen slik den kunne absorbere all saften fra lardoen. Dette gjør soppen utrolig smakfull. Den siste lille “twisten” på pizzaen var at sausen også bestod av bittelitt Glenfiddich-whisky fra Project XX.
Project XX er en 47% whisky som vi var nødt til å vanne ut litt med noen dråper vann for å få frem whiskysmaken, og ikke bare alkoholsmaken. Det er en god, nesten parfyme-aktig whisky. Det var en litt utfordrende whisky vi var nødt til å bli vant til. Men smaken var ikke like sterk når vi drakk den til pizzaen. Vi vil helt klart anbefale å ta frem litt whisky i stedet for øl nesten gang du spiser en pizza med enten blåmuggost eller noe røkt spekemat på.
Med høyhalsa genser prøver Kaayne å se ut som en intellektuell whisky-taster
Pizza nr. 2 var en pizza med upasteurisert norsk Fjelldronningost fra Avdem gardsysteri blandet i en emulsjon sammen med Glenfiddich IPA-whiskyen.
Osten på denne pizzaen var helt utenomjordisk. Det at osten er upasteurisert gjør at man får en litt ekstra skarp smak, som også sto eksemplarisk til whiskyen.
For å være helt ærlig klarte vi ikke helt å smake whiskyen i selve pizzaen, men vi må si at smaken muligens kom frem som en litt svak røkt smak som stod helt ypperlig til lardoen på pizzaen. En sipp av IPA-whiskyen til pizzaen var en herlig forlengelse av maten. Rett og slett en matematisk riktig kombinasjon av mat og drikke.
Til dessert fikk vi en vanlig vaniljeis med karamellsaus kombinert med Glenfiddich sin Project XX-whisky og litt maldon-salt på toppen.
Den søte, salte og røkte smaken står veldig godt sammen med isen. Når det er sagt synes vi nesten alt fungerer i kombinasjon med vanlig vaniljeis. Men dette er en herlig og, hva skal vi si, litt mer voksen, samt distingvert og relativt enkel dessert å lage hjemme.
Restaurant Teatro er en restaurant det er verdt å ta turen innom for å spise en pizza om du samtidig har lyst til å ta ferie fra studenttilværelsen og føle deg som en viktig og berømt filmstjerne til en rimelig penge.
Så bestill deg en pizza med et glass whisky til, og nyt livet den tiden du er der.
Her om dagen fikk jeg en oppskriftsåpenbaring og måtte bare teste det ut. Fra utsiden ser dette kanskje ut som en helt vanlig klippestang, men på innsiden gjemmer det seg en deilig overraskelse fra Lakrids by Johan Bulow.
Sponsede produkter
Du trenger:
1 pose tørrgjær eller 50 g gjær
150 g smør
5 dl melk
1,5 dl sukker
2 egg (det ene er til pensling)
1,5 l hvetemel
salt lakrissirup som fyll
vaniljekrem som fyll
raw eller fint lakrispulver til å strø på topp
perlesukker til å strø på toppen
Deig:
smelt smør
ha i melk og gjær
ha i 1 pisket egg
ha i sukker
røres godt sammen
ha i litt og litt av melet til du har en jevn og fin deig
dekk til og la heve i 45 min
Som dere ser så har jeg laget litt forskjellige varianter. Men jeg har brukt den samme metoden på alle tre:
Jeg anbefaler å dele deigen i 3 eller 4 stenger. Deles den i 2 får du to store stenger som stekes i to omganger.
Kjevle ut deigen til (noe som ligner) et rektangel. Du kan gjerne være perfeksjonist å lage den perfekt, men jeg liker det litt koselig og uperfekt
Bruk en saks og klipp strimler inn mot midten på begge langsider. La det være igjen plass på midten til å legge fyll. (Angrer på at jeg ikke bare tok noen bilder av fremgangsmåten)
Forskjellen på stengene jeg laget, er tykkelsen på strimlene. På den ene laget jeg fletter av strimlene. Du kan også tvinne to og to
Ha vaniljekrem og Lakrids-sirup i midtgangen
Brett annenhver av strimlene over fyllet
Pensle med et vispet egg
Dryss Lakrids-pulver over sammen med perlesukker (jeg hadde ikke perlesukker, men synes du skal bruke det hvis du har i skapet)
Sett nederst i forvarmet ovn på 200 grader i 15 – 20 min.
La hvile litt på kjøkkenbenken før den nytes varm og fersk <3
Det her var syyyykt godt!!
Anniken
Er du glad i lakris kan du lese mer om lakris i matlaging her.
Her om dagen sendte Kaayne meg en artikkel. Den handlet om helseskadelige matbokser, og at en forsker sluttet å bruke matboks til barnet sitt fordi samtlige av boksene i en forbrukertest inneholdt helseskadelige miljøgifter. Det til tross for at produsentene har lovet at boksene ikke inneholder helseskadelige stoffer.
Det er ikke lenge siden jeg har lest at også annen emballasje ment for oppbevaring av mat inneholder stoffer som ikke bør få entre kroppen. Aluminium og plast f.eks slipper ut gifter når det varmes opp eller kommer i kontakt med matvarer som inneholder mye fett eller alkohol. Så plastposer, folie og oppbevaringsbokser er ikke ment for oppbevaring av alle type mat. Når det står fryseposer på pakken, så betyr det at posene kun bør brukes til mat som skal fryses, og ikke andre matvarer. Står det brødposer, så skal man ikke putte kjøtt oppi posen.
I artikkelen Kaayne sendte sto det ingen ting om hva forskeren bruker som alternativ etter han sluttet med matboks. Og det er egentlig derfor jeg skriver dette innlegget. Jeg vet ikke om det finnes noen matbokser på markedet som er garantert frie for miljøgifter. Er det glass som er den nye greia, for det synes jeg virker veldig upraktisk.
Hva er det ok å bruke uten å få dårlig samvittighet hver gang man sender barnet i barnehagen, egentlig? Det lurer jeg på.
Jeg håper dere vil dele deres erfaringer og tips med meg i kommentarfeltet under!
Forrige uke var vi på nyåpnede restaurant Pila på Grünerløkka. Restauranten ligger et steinkast fra Akerselva og stemningen er laid back. Vi er fans av øl, kaffe, vinyl- konseptet til Hendrix Ibsen og synes det er kult at det nå har dukket opp en gastrokaffebar med vinyl i høyttalerene og fokus på kortreiste råvarer. Pila har med seg den enkle og hyggelige interiørstilen fra Hendrix Ibsen, og vi føler oss “hjemme” med en gang vi kommer inn.
Utsikten fra restauranten er selvsagt ut mot nydelige Akerselva, med et stort piletre i sikte.
Det er folka som drev foodtrucken Ragnalokk, som var på blant annet Øya-festivalen i år, som driver kjøkkenet på Pila. Vi synes pull pork svelene de lagde på Øya-festivalen var den desidert beste maten vi kunne få tak i der. Vi håper derfor at restauranten på et eller annet tidspunkt begynner å servere svelene, for de savnes sterkt *wink wink*. Matblogger Lars spiser var så stor tilhenger av svelene at han måtte lage sine egne.
Åpent, luftig og et relativt minimalistisk lokale, og kan minne litt om en moderne norsk hytte.
Siden vi hadde med oss Freya, som er 2 år, ble det veldig vanskelig for oss å gjennomføre måltidet sammen. Anniken og Freya dro hjem, og Kaayne fikk bli igjen og spise deilig villkveite med gnocchi, og Earl Grey sjokolademousse til dessert.
Kaayne: Villkveiten smelta i munnen, men jeg var dum nok som glemte helt gnocchien som lå i en liten skål ved siden av, så jeg endte opp med spise den uten noe saus til. Hadde jeg bare ikke vært så ivrig.
Desserten vil jeg kanskje si var høydepunktet. Jeg er egentlig ikke no spesielt glad i desserter og sjokolade. Men denne altså, denne desserten var porøs, luftig og inneholdt forskjellige konsistenser. Fra luftig sjokolademousse til småcrunchy sjokoladedryss. Og sødme til syrlighetskontrasten mellom sjokolademoussen og bjørnebærene var forfriskende. Jeg liker også ordspillet med at den blir kalt en mosekake, pluss at det ser ut som om, ja, det er mose på desserten og at det er en sjokolademousse.
Pila serverer ikke bare middag, men holder oppe fra morgenen og lager fantastisk kaffe fra Langøra, og frokost. De serverer også noe vi aldri har hørt om før; espresso soft-is. Det er vi nødt til å prøve en gang. Is og koffein samtidig, det er to fluer i én smekk. Nesten som å pusse tenna i dusjen hvis du har ekstra dårlig tid.
De mørkebrune, nærmest svarte kaffekoppene de har i kaffebaren er faktisk laget av, tro det eller ei, kaffegrut. Om jeg ikke husker feil kan du nok også kjøpe de.
Stikk innom Pila for en kopp kaffe om du skal gå nedover Akerselva uansett. Eller bestill den famøse espresso soft-isen og fortell oss hvordan den smaker.
Under kan du se en liten videosnutt av hvordan åpningsdagen på Pila var for oss.
Mye har skjedd nå de siste 2 ukene. Vi har blant annet flyttet tilbake til hovedstaden. Men, kanskje mest interessant og spennende er at Anniken tok kontakt med de som driver det norske YouTube-nettverket Nordic Screens. Anniken fortalte over telefonen at vi driver en matblogg og har lyst til å satse mer på YouTube fremover.
Dette var de interessert i og vi var heldige som fikk lov til å bli del av deres Nordic Open nettverk.
JIPPI!!
Det vi med andre ord forteller dere om nå er at vi kommer til å satse mer på YouTube-kanalen vår fremover, men vi kommer ikke til å slutte med bloggen.
Youtube-kanalen vår kommer til å være mer underholdende og kanskje ikke like mye om matlaging som selve bloggen, men en YouTube-kanal hvor vi kommer til å smake på mye forskjellig som du kanskje aldri har hørt om.
Hvis du allerede har fulgt oss på YouTube har du jo sett at vi blant annet har spist verdens sterkeste chili, verdens “sureste” frukt og spist noe som kanskje kan være noe av den verst tenkelige maten man finner på jorda.
Det er bare noen få videoer vi allerede har laget, men nå vil vi få til å legge ut filmer oftere. Vi har ikke gitt kanalen så mye oppmerksomhet tidligere, og derfor har vi heller ikke så mange abonnenter på Youtube ennå.
Hvis du ikke allerede følger YouTube kanalen vår, så setter vi stor pris på om du begynner nå. Fordi det er nå fremover ting kommer til å skje på kanalen.
Fortell gjerne venner, familie, hunden din, edderkoppen over skapet og andre bekjente om kanalen vår. For hvis…jeg mener når vi får 3000 YouTube-abonnenter blir vi oppgradert til Nordic Screens. Og da blir det serious shit.
Har du noen YouTube-tips, triks, idéer så bare send de i vår retning i kommantarfeltet enten på bloggen, Facebook,YouTube eller send en mail til oss om det er noe super hemmelig; [email protected]
Vi ble utfordret av journalist Monica Csango til å lage et restemåltid ut av det vi hadde i kjøleskapet. Og som de av dere som følger oss på Snæppsjætten vet, har vi akkurat flyttet tilbake til Oslo igjen. Nærmere bestemt Torshov, og det har derfor ikke vært så veldig mye å velge mellom i kjøleskapet vårt etter flyttinga.
Vi hadde derimot kjøpt inn ingredienser til en tacomiddag, men det pleier alltid å være noe til overs. Vi har liksom ikke helt visst, eller orket å bruke energi på å finne ut av hva vi skal gjøre med restene, det ender derfor opp med å bli kastet 🙁
Etter vi hadde spist tacoen vår og skulle begynne å rydde vekk maten, kom Kaayne tilfeldigvis på at vi hadde blitt utfordret til å lage et måltid ut av det vi finner i kjøleskapet vårt. Det ingrediensene som vi kanskje ellers ikke ville brukt til et en ordentlig middag for seg selv.
Kaayne kom dermed på, kanskje en av de enkleste måtene å bruke den restematen man har igjen i kjøleskapet, og det er å putte det i en omelette.
Vi skulle gjerne gitt dere en oppskrift på hvordan man bruker den restematen man har i kjøleskapet, men alle handler jo inn forskjellige ting som de har i kjøleskapet. Men det er jo noen ting de fleste har stående i kjøleskapet, som f. eks smør, soyasaus, noe grønnsaksrester osv.
Det vi kan gjøre er å gi dere oppskriften på det vi brukte for å lage akkurat denne omeletten, men at du som skal lage den kan bytte ut grønnsakene med det du selv har i kjøleskapet. Høres ikke det bra ut?
Ingredienser
Rester av tacokjøtt (eller tacobønner og sopp)
Rester av paprika
Rester av raspet ost
Rester av rødløk/gulløk
6 egg
1 – 2 ss soyasaus
En håndfull brokkoli kuttet i biter
1 ss rømme/creme fraiche
2 ss smeltet smør til å ha i omeletterøren
1 fedd hvitløk finhakket
Fremgangsmåte
Visp egg, soyasaus, smeltet (ikke over 63 grader) smør, creme fraiche, salt og pepper i en bolle. Ha i raspet ost, tacokjøtt og bland sammen.
Stek løken blank med litt smør i noen minutter på medium varme. Ha i hvitløken og stek i 1 min. til.
Hell omeletterøren i panna, strø paprika og brokkoli på toppen. Skru ned til lav varme og la stå under lokk til det virker ferdig. Ca. 10 – 15 min. Bare pass på at omletten ikke svir seg, da har du for høy varme.
Tada! Så har du deg en nydelig meksikansk omelette laget ut av tacorestene.
Maten blir en kjempegod lunsj eller middag og du får brukt opp det meste av det du har av tacorester. Salaten, tomater, mais og evt. andre grønnsaker du har kuttet opp fra dagen før til tacoen kan du ha som en salat ved siden av. Hvis du har hjemmelaget guacamole bruk den også gjerne som dressing på omeletten.
Tips: for at omeletten skal smake enda bedre foreslår vi at du lager tacokjøttet med hjemmelaget tacokrydder.
Nydelig!
Du må ikke være så veldig kreativ for å kunne bruke restematen din. En omelette funker utmerket med grønnsaksrester du har til overs.
