Jeg er helt avhengig av podcaster og har pløyd gjennom det meste som er. Jeg startet med Tusvik og Tønne da jeg pendlet mellom Oslo og Moss for noen år siden. Da jeg ble arbeidsledig i høst ble jeg gående mye alene i eget hode og podcaster ble redningen. Her skal dere få mine favoritter:
Min desiderte favoritt om dagen er en amerikansk podcast som heter Tigerbelly. Det er en ren underholdningspodcast der man ikke lærer en dritt, men jeg ler alltid av verten Bobby Lee, og latter har vært høyt prioritert denne mørke høsten. Det er ofte gjester fra humorverdenen i studio, som f.eks Bill Burr, Chris D´Elia og Eric Stonestreet.
Hver gang Berrum og Beyer legger ut en ny podcast lar jeg andre podcaster vente. Jeg elsker humoren deres og identifiserer meg med temaene de tar opp.
Hvis jeg vil ha meg en skikkelig latterkule tyr jeg til Friminutt med Hermann Flesvig og Mikkel Niva.
Konspirasjonspodden er en av storfavorittene fordi jeg synes konspirasjonsteorier er kjempegøy. I denne podcasten får man servert både spenning og humor i samme skje. Episodene er ikke for lange (kunne gjerne vært litt lengre for min del), som gjør det til fin underholdning på bussturen for eksempel.
H3 Podcast er amerikansk og tar for seg mye av det som skjer på internett. Her diskuteres memes, popkultur og andre nyheter i tillegg til personlige historier fra vertene. Ofte er det gjester med, som Post Malone, Pewdiepie og Steve-O
Andre podcaster jeg anbefaler: Satiriks redaksjonsmøte, The Joe Rogan Experience, Må på behandling, Sånn er du, Ted Talks daily, Tusvik & Tønne, Ear Biscuits, Stuff you should know
Da vi startet i 2014 var dette en ren matblogg. Men etterhvert fikk vi lyst til å legge ut mer enn bare oppskrifter, og det ble til en livsstilsblogg etterhvert, men med størst fokus på mat.
Vi har brukt mye tid på youtubekanalen vår i det siste, og den har en litt annen målgruppe enn bloggen. Derfor har det vært litt vanskelig å kombinere de to og vi må gjøre noen nødvendige endringer for å holde bloggen gående.
Det som kommer til å skje fremover er at bloggen skal bli litt mer personlig, og vi kommer til å legge ut mer innhold fra hverdagen vår, men også innlegg om mat når vi føler for det.
Tusen takk alle som har fortsatt å besøke bloggen til tross for at det har vært null aktivitet i det siste. Håper dere vil fortsette å følge med selv om innholdet blir litt annerledes fremover! Vi gleder oss!
Det er mange som sliter med å tilberede en hel kylling fordi den enten blir overstekt og tør eller understekt og rå. Grunnen til det er fordi de forskjellige delene av kyllingen egentlig trenger forskjellig varmebehandling og tid i ovnen. Men, med denne metoden blir ikke kyllingen bare stekt jevnt, det går også mye raskere enn den tradisjonelle metoden.
Å spatchcocke eller butterflye en kylling betyr å klippe ut ryggraden og å brette ut kyllingen slik at den kan ligge mest mulig flatt i ovnen når den stekes. Dette er en vanlig metode når man skal grille en hel kylling på grillen, men det har nå begynt å bli en mer populær metode i ovnen også. Mange i matgruppa Matgeeks på Facebook – med 12 000 gruppemedlemmer – har vist til svært gode resultater med metoden. Jeg kommer nok selv til å kun tilberede kyllingen i ovnen på denne måten fremover, med mindre jeg ser noe annen grunn til å gjøre det på den tradisjonelle måten.
Begynn med å sette ovnen på 230 grader på over- og undervarme.
Det første du må gjøre med kyllingen er å fjerne ryggraden. Det kan du gjøre med en god saks. Deretter klipper du opp brystbenet fra innsiden av kyllingen slik at du kan brette kyllingen helt ut og gjøre den flat. Brett kyllingvingene inn under kyllingen slik at de ikke svir seg under stekingen.
Separér skinnet fra kyllingbrystene og inn ved lårene med fingrene (se nederste bildet). Slik at du får lagd lommer som du kan kan fylle med kryddersmør. Bland sammen et par store ss smør sammen med finhakket timian og putt det inn under skinnet på brystet og under skinnet ved lårene med en skje. Her er det smak og behag hva slags krydder og urter du vil ha under skinnet på kyllingen. Prøv deg frem med det du synes passer best til kylling.
Gni kyllingen inn med en god del salt, pepper og noe solsikkeolje og sett i ovnen. Stikk et steketermometer i brystet på kyllingen og sett det på 73 grader. Ta kyllingen ut av ovnen etter ca. 45 min. Da er kjernetemperaturen på noen grader under 73, men nå må kyllingen hvile udekket i 10 minutter og temperaturen vil stige. Når kyllingen får hvilt holder den bedre på saftene som gjør at den ikke blir så tør. Etter 10 min. er det bare å skjære opp kyllingen å servere. Skal du skjære kyllingbrystene i skiver, pass på å skjære over fibrene på kyllingbrystet og ikke med, da blir brystet enda saftigere.
Jeg opprettet Facebook-gruppen “en matnyttig gruppe” for å samle matentusiaster. Men, jeg oppdaget ikke lenge etter at det eksisterer en Facebook-gruppe som heter “Matgeeks” som har nærmere 12,000 medlemmer. Den gruppen er litt mer aktiv for å si det mildt, og det var nettopp der jeg fikk inspirasjon til å lage denne ribben. Folk tar helt av i den gruppen og finner på mange forskjellige måter å bruke råvarer.
Denne oppskriften er halvveis basert på en oppskrift fra Matgeeks-gruppa og halvveis basert på en annen oppskrift jeg har funnet på nettet.
Ingredisenser:
Tynnribbe ca. 3 kg.
Salt
Pepper
10 hvitløksfedd
Ca. 1,5 – 2 liter vann.
Fremgangsmåte:
Gni ribben inn med salt og pepper og la ligger over natten for at kjøttet skal mørnes og trekke ut unødvendig vann fra svoren. Ikke skjær opp ruter på svoren ennå. Det skjer senere.
Legg ribben med svoren med i en stor nok form så den får god plass uten å komme borti noen av kantene egentlig. Da får varmen sirkulert jevn rundt kjøttstykket. Hell i vannet (nok til å dekke et par cm av ribben) og ha i hele hvitløksfedd med skallet på og sett midt i ovnen på over- og undervarme på 175 grader i 1 time.
Ta ribben ut av ovnen, snu den og skjær ruter i svoren. Det er enklere nå som svoren har blitt myk. Legg en lav skål under kjøttet så ribben buer seg, det gjør at fettet får renne ned fra ribben mens den stekes. Stek videre i varmluft på 80 grader med svoren opp i 8 timer. Ja du leste rett, 80 grader bare og i hele 8 timer.
Når de 8 timene har gått skrur du opp varmen til 240 grader og steker i 20 minutter. Nå skal du se at svoren fort blir fin og boblete etter kort tid. Pass på at svoren ikke svir seg, slik den gjorde bittelitt på bildet over, men det var fordi ovnen ikke stekte helt jevnt. Har du en god ovn så steker den nok jevnere enn den jeg har.
Jeg håper denne oppskriften funker like godt for deg som den har gjort for meg. La meg gjerne vite om det i kommentarfeltet.
Det er ikke ukjent at vi i Norge ikke er spesielt gode på å lage ris. Du har sikkert prøvd å lage ris til tikka masalaen, men risen blir enten bare til en sørpe, eller altfor underkokt. Det samme gjelder også jasminrisen som man skal bruke til fried rice eller lignende. Den kan fort bli veldig klissete. Om du får den perfekte konsistensen på risen så husker du det ikke til neste gang, og selv om risen fikk perfekt konsistens så synes du den smaker veldig lite. Og da begynner du å tenke; hva er det indere, pakistanere, afghanere etc. gjør for å få risen så god. Risengrynsgrøt kan vi derimot lage, fordi den skal jo bare bli til en grøt uansett.
Mange nordmenn velger å kjøpe sånn boil-in-bag, som gir et ganske ålreit resultat på risen. Problemet blir bare at du kan ikke eksperimentere med risen. Du kan ikke tilsette krydder i risen før etterpå, og da er det allerede for sent. Det beste er å tilsette krydderet på starten. Da trekker det jo selvfølgelig inn i risen.
Oppskriften nedenfor er en oppskrift jeg fikk av en som tidligere har jobbet som kjøkkenhjelp i barnehagen til datteren min. Hun er opprinnelig fra Eritrea, hvor de ikke spiser så mye ris, men hun har lært oppskriften av pakistanere.
Dette er derfor oppskriften på en helt nydelig pakistansk ris, som har en veldig ulik måte å tilberede risen på enn det vi er vant med. Pakistanerne/indere/afghanere bruker blant annet masse matolje når de tilbereder risen. Dette er ikke akkurat den sunneste risen, men så sykt mye bedre en den jasminris eller basmatirisen som nordmenn vanligvis lager uten noe krydder til.
Ingredienser
1 lite glass basmatiris
2 tilsvarende glass vann
1 ss garam masala
1 ts spisskumin frø
ca. 1 ts salt
1 dl rapsolje/solsikkeolje
1/2 gul løk hakket evt. 1 hakket sjalottløk
Fremgangsmåte
Skyll risen i kald vann til vannet ser noenlunde rent ut. Det vi prøver å bli kvitt er risstivelsen, som kan gjøre at risen blir mer klissete. I tillegg vasker vi risen for å rense den for urenheter.
Ha oljen i en liten kjele og varm opp på høy varme. Ha i løken og la den brunes til den den blir ganske brun, nesten svidd egentlig. Dette er med på å sette smaken på risen.
Hell forsiktig i litt av vannet og dekk til med lokk, da det damper noe veldig fordi du kombinerer vann med glovarm olje. Etter den verste dampen har gitt seg heller du i resten av vannet.
Ha i krydderet og saltet og kok opp vannet på høy varme. Når vannet koker har du i risen og koker videre på relativt høy varme i 2-3 minutter under lokk. Skru deretter ned varmen og kok videre på middels varme i 2-3 minutter eller til risen er en passende konsistens. Smak på risen mot slutten av de 2-3 minutter for å kjenne på konsistensen. Den skal være fast.
Skru ned temperaturen til lav varme og kok videre til vannet har trukket helt inn. Om det ikke er nok vann og risen fortsatt er hard, kan du helle på bittelitt vann til slik at siste delen kan gjennomføres.
Når vannet har trukket helt inn på lav varme, ca. 2-3 min, skal du skru av varmen og la risen stå under lokk i minst 10 min. Legg gjerne et kjøkkenhåndle over kjelen for at risen skal holde på varmen.
(Her er risen ferdig og skal bare stå med lokk og trekke i ca. 10 min).
Ta av lokket og lukt på den nydelige risen. Fluff den litt og servér.
Følg meg på insta for flere oppdateringer og stories @kaaynelagermat
Intensjonen med gruppen er å la deg legge ut oppskrifter, diskutere fremgangsmåter, metoder, tips til restauranter, beste veggisretter, beste kjøttretter. Alt du kan tenke deg som har med mat å gjøre egentlig.
Har du en god oppskrift du vil at andre skal vite om; del den veldig gjerne i gruppen.
Eller kanskje du sliter med en oppskrift og trenger hjelp av noen som kan det. Det er ikke alltid det funker å lese av en oppskrift, selv om man følger den slavisk.
Har du tips en god restaurant som kanskje ikke så mange har hørt om; del det gjerne i gruppa. Eller lurer du på om en restaurant er så god/billig/dyr som anmelderne sier at den skal være; kan du diskutere det her.
Post gjerne bilder av mat, bilder av restauranter. Eller bilder av mat som ikke var så god som du hadde håpet.
Et av de mest populære merkene, franske de Buyer, selger sine panner til under 500 kr. Og til den prisen får du faktisk livstidsgaranti på stekepanna. Ikke noe tull. Det er helt utrolig.
Hvor lenge har den beste Teflon-panna di holdt uten at den måtte byttes ut med en ny Teflon-panne fordi den begynte å “flasse”? Selv om du er forsiktig, og bruker plastredskaper, begynner selv de beste Teflon-pannene å flasse etter en stund.
De to Teflon-pannene jeg har begynte å virkelig å miste non-stick evnene sine. Noe som førte til dårlige omeletter, og at all mat bare fester seg til panna. I tillegg var den noen som hadde fortalt meg at å konsumere “flasset” fra Teflon-panner var påvist å være ekstremt kreftfremkallende fordi de inneholder noe som heter Perfluorooctanoic Acid. Jeg fant derimot ingen konkrete bevis for at Teflon er spesielt kreftfremkallende, da det har blitt godkjent av helsemyndigheter osv. Men, for å være på den sikre siden tenkte jeg å prøve noe helt annet.
Karbonstålpanner krever en del mer i starten for å få det man kaller en “seasoning”. Jeg er ikke helt sikker på hva det heter på norsk, men “behandling” er kanskje et passende ord. Denne behandlingen krever at man er nødt til å steke inn karbonstålpannen i olje for at den skal få den samme non-stick kvaliteten som en Teflon-panne, og mye bedre enn det til og med.
Hvis en karbonstålpanne er behandlet på riktig måte før du begynner å steke egg i den, skal de kunne skli rundt i panna som om de var på glattisen.
Jeg gledet meg til å ta fatt i én av de hundre forskjellige behandlingsmetodene. Grunnen til at det er så mange forskjellige måter å behandle en karbonstålpanne er fordi folk har sine egne meninger om hva som er best. Og når en karbonstålpanne er ordentlig ferdigbehandlet skal den som regel se helt svart ut. Det var i hvert fall det jeg trodde min kom til å gjøre også.
Du kan helt fin bruke en karbonstålpanne uten å behandle den først. Men da sitter maten ordentlig fast i starten, men etter omtrent den 11. eller 13. gangen man steker mat i den, skal den av seg selv ha blitt behandlet av det naturlige fettet som fester seg til metallet.
(Du må vaske vekk voksbelegget på den nye panna før du kan begynne med behandlingen. Det gjør du enkelt ved å bruke varmt vann og oppvaskbørste).
Det blir ofte nevnt at linfrøolje er noe av det beste man kan bruke for å behandle karbonstålpanner. Det er fordi linfrøolje inneholder omega-3, og når det fettet varmes opp til kokepunktet – da oljen begynner å bryte ned og fordampe – får molekylene en annen struktur, også kalt polymerisasjon. Det betyr at molekylene danner et tre-deminsjonalt nettverk, og når oljen og panna kjøles ned etter det, danner de et veldig tynt hardt belegg som er non-stick effekten du er ute etter.
Første gangen prøvde jeg å følge metoden til denne kokken;
Problemet er bare at jeg har en induksjonstopp, noe jeg regner med at de fleste nå har, ikke en gasskomfyr. Forskjellen er at en gasskomfyr har muligheten til å varme opp rundt hele panna, slik at oljen blir brent fast over alt. Med en induksjonstopp, eller en vanlig elektrisk komfyr er man da nødt til å flytte panna rundt, og varmen blir ikke fordelt jevnt utover.
(Når oljen i panna treffer kokepunktet og begynner å ryke).
Da jeg prøvde å behandle panna på den samme måten som i videoen over ble først og fremst panna behandlet ujevnt, og til og med det som var beskrevet i videoen var for mye olje. Det gjorde at det dannet seg steder i panna med et tjukkere belegg enn andre steder. Jeg bestemte meg for å prøve igjen med denne metoden;
Der heller han oppi olje i panna. Gnir det inn med en klut og lar det sitte litt, og så tørker han det vekk med tørkepapir. Deretter setter han den i ovnen på ca. 220 – 250 grader i 2 hele timer for å polymerisere panna. Etter det skal man skru av ovnen og la panna ligge til den blir kald, som kan ta et par timer til. Det var bare én runde, og det er usikkert om han mener at det må gjøres i flere runder. Derfor har jeg i denne omgang valgt å ikke følge denne metoden, kun hvordan han påførte selve oljen i starten.
Etter jeg gjorde det merket jeg at panna ble noe bedre, men det var fortsatt ujevnt som følge av induksjonstoppens varmefordeling.
Etter å ha gjort dette noen ganger måtte jeg prøve stekepanna for å sjekke om et egg ville skli rundt. Jeg var skikkelig gira og gledet meg fordi jeg trodde jeg hadde gjort gode nok behandlinger. Gleden varte dessverre ikke lenge da egget klistret seg kjapt til panna. Jeg ble frustrert og lurte på hvordan det kunne være mulig etter all behandlingen.
(Panna etter første behandling. Som du kan se er det bare midten som har blitt påvirket).
(Panna etter to behandlinger. Flekkene viser hvor ujevnt oljen er fordelt utover. Pluss at det kan hende jeg stekte på for høy varme, slik at panna har blitt helt blank i midten).
(Panna etter 4 behandlinger).
Jeg spurte folk i et nettforum hvordan det kunne ha seg at egget satt seg fast. Jeg spurte også hva som var den beste måten å behandle en karbonstålpanne, i tillegg spurte jeg om jeg gjorde dette i det hele tatt riktig. Noen gjentagende svar jeg fikk var at jeg først og fremst bare måtte drite i om panna så ujevnt behandlet ut. Det skulle ikke ha noen ting å si. For det andre, mente de også at linfrøolje ikke nødvendigvis var den beste oljen for å behandle panna. Man kunne også bruke rapsolje, solsikkeolje og andre typer olje pluss at det var mye billigere.
Et siste og kanskje viktigste svar jeg fikk var at jeg måtte bare bruke panna. Steke den inn rett og slett, så blir den bedre og bedre med tiden pga. fettet som danner polymere kjeder av seg selv når de stekes. Jeg tenker derfor at det kanskje er greit å prøve å behandle en karbonstålpanne et par ganger for moros skyld, bare for å ha prøvd det. Men, at det hovedsakelig handler om å bare bruke panna, og holde seg unna egg de første gangene.
Et annet pluss jeg har lært med karbonstål er at man ikke skal vaske det med såpe. Det skal kun vaskes i varmt vann og tørkes av med en klut etter man er ferdig med den, og deretter smøre inn bittelitt olje i panna. Følger du de reglene gjør det at panna kommer til å kunne holde livet ut tror jeg.
Et annet pluss er at maten blir naturlig tilsatt litt jern hver gang, som kan være bra for deg med jernmangel.
P.S. en karbonstålpanne burde ikke brukes for å steke syrlig mat som for eksempel tomater fordi det kan ødelegge belegget. Det er derimot ikke farlig for pannen.
P.S.S. induksjonstopper kan også gjøre at panna kan bøye seg hvis man steker ting på for høy varme, fordi panna blir for fort varm. Derfor skal man ikke bruke “boost”-effekten.
Det er vanlig at det brukes kun maismel, vann og salt, men siden vann smaker så lite tilsetter vi heller kyllingbuljong eller grønnsaksbuljong for at tortillaene skal smake enda mer. Pluss at det er nok salt i en buljong, så man slipper å tilsette det i tillegg.
Ingredienser
250 gram masa mel (maismel – du får kjøpt det mest populære merket Maseca på blant annet Frukt og grønt på Mathallen i Oslo og på Gutta på haugen)
350 gram lunka vann
1 kube kyllingbuljong/grønnsaksbuljong
1 zip lock-pose
Fremgangsmåte
Bland inn buljongen i det lunka vannet, og deretter sammen med maismelet. Bland sammen i et par minutter til du får en smidig deig. Maismel inneholder ikke gluten, så ikke fortvil om deigen detter fra hverandre. Pakk deigen inn i plastfolie og la den hvile 20 – 30 min i romtemperatur.
Klipp opp en zip lock-pose så du får 2 like store firkanter.
Varm opp en tørr stekepanne på høy varme.
Ta nok fra deigen til å lage en golfball som du deretter putter mellom de to plastfirkantene som du har klippet ut. Nå kan du enten bruke en tortillapresse for å lage tortillaene, men det har du mest sannsynlig ikke liggende rundt (de selger det på Gutta på haugen på St. Hanshaugen om du trenger en). Derfor skal vi presse de på en litt annen måte. Metode nr. 1 er å ta en kjele eller stekepanne som du presser ned på deigen. Tortillaen skal bare være et par millimeter tykk. Får du vondt i henda av å lage tortillaene på den måten kan du prøve metoden nr. 2; legg en stor bok under og en stor bok over. Sett deg deretter på bøkene for å presse tortillaen flat.
Akkurat denne delen kan kanskje høres litt forvirrende ut, men dette er nesten den viktigste delen av tortillalagningen. Fjern det øverste plastlaget fra tortillaen mens du holder en hånd på det underste laget. Legg deretter den andre hånda over tortillaen, og snu hele greia over. Så kan du forsiktig fjerne det andre plastlaget. Ha tortillaen i den éne hånda med håndbaken ned og legg tortillaen forsktig nedi panna. Du kan se hvordan her.
Stek i 30 – 40 sekunder på den ene siden og 1 min. på den andre siden. Snu den deretter enda en gang og press ned på tortillaen for at lagene skal skilles og skape luftbobler. Den stekes videre i 10 – 20 sekunder før du snur den en siste gang og steker i 10 – 20 sekunder.
Pakk tortillaene inn i et kjøkkenforkle. Dette er litt rart men dampen kommer nemlig til å gjøre at tortillaene vil tåle å bøyes og tøyes når du skal bruke de til tacoen.
TIPS: Ikke lag ferdig alle de rå tortillaene på forhånd. De blir fort tørre og detter fra hverandre. Press og stek én og én tortilla.
Chili er hot i Norge for tiden, og vi har tilbragt en tidlig høst-ettermiddag på besøk hos Henrik som driver Heat of Norway i Ski. Allerede i innkjørselen ser vi chiliplantene stå på rekke og rad. Han møter oss utenfor og ønsker oss velkommen før han tar oss med på en fargerik omvisning i plantasjen sin. Vi får raskt tilbud om å smake, og det skal spises noen chili-varianter før vi drar tilbake til Oslo. Kaayne er modig og smaker flere ulike sorter. Anniken, med litt lavere toleranse, smaker én, uten styrke, og får heller lov å kose seg med en klase med digge druer fra hagen.
Øverste bilde: Ghost Pepper
Purple Ufo til venstre , Aji Amarillo til høyre
Det finnes over 100 ulike sorter i drivhuset til Henrik, og han har hatt 200! Han har holdt på med dyrking av chili i mange år og lærer oss masse vi ikke visste. Vi foreslår at han kommer og holder kurs på Oslo Pepper Expo neste september, som han vurderer. Man kan også bestille kurs gjennom nettsiden til Heat of Norway, eller lese seg opp på dyrking.
Henrik holder en Fatalii.
Purple Tiger Variegata Trifetti
Det er høysesong og rett før innhøsting. Derfor bugner det av vakre chili både i hagen og i drivhuset. Alt fra den aggressive Carolina Reaper til chili med morsomme fasonger som Spaghetti-chili og Penispepper. Det helt klart at Henrik samler på chilisorter. Han viser oss en plante med noe som ligner små gule bær og forteller at dette er verdens dyreste chili. Den heter Aji charapita og er faktisk verdt 25 000 dollar pr kilo 😮. Kaayne kan nå skryte av å ha spist verdens dyreste chili. Det kan ikke Anniken.
Carolina Reaper
Spaghetti-chili
fish pepper
Cheiro Roxa
Uansett om man er ute etter å spise chilien eller bare ha den til pynt hjemme er det gøy å se et så variert utvalg chiliplanter. Vi forelsker oss i en nydelig Pimenta da neyde, en plante som er helt sort med hvite blomster og sort frukt. Man kan se alle de ulike typene på nettsiden til Heat of Norway, der man også kan forhåndsbestille planter. Henrik har nylig fått tillatelse til å selge frø, noe ikke alle som driver med import og salg av frø har.
Pimenta da neyde
Wiri Wiri
Henrik er i gang med å produsere sin egen chili, Djevelen fra Ski. Vi får se tre helt ulike eksemplarer av samme plante. Han vet ikke helt hvilken av de tre som skal få bli med videre til neste sesong og spør om vår mening. Grunnen til at de tre plantene er ulike, forteller Henrik, er at det tar minst 8 generasjoner før planten får bestemte karaktertrekk. Den 8 generasjon av denne planten kommer sannsynligvis til å bli Norges første chili, da det ikke synes å være noen andre chili-dyrkere som har gjort dette i Norge før.
Djevelen fra Ski 03-02
Red Cherry. Bør ikke forveksles med Cherry-tomaten.
Aji Lemon Drop
Etter å ha vært noen timer i hagen er det på tide å dra tilbake til Oslo. Før vi går får vi smake noen nydelige eksempler på hva chili kan brukes til. Chili-karamel og ristede mandler med chili. Vi vet også at Heat of Norway har en prisvinnende hot sauce som kan bestilles på nettsiden. Ikke bli overrasket hvis du ser Henrik på et marked nær deg. Han er nemlig en travel mann som bruker helgene på å reise rundt med blant annet hot sauce, planter og chilisnacks. Det var sånn vi først kom i kontakt med Henrik og har nå en flott Habanero Burning Bush fra Heat of Norway i vinduskarmen. Du kan se oss spise Habaneroen her.
Fatalii
Purple Cream
Brazilian Starfish Yellow
Coyote Zan White
Coyote Zan White
Brazilian Starfish Yellow
Aji Omnicolor
Djevelen fra Ski 03-01
Black Scorpion Tongue
Rio Pejivalle
Har du tenkt deg på Oslo Pepper Expo neste år eller vet du om noen som kunne vært interessert? La de vite om det!
Nå som høsten er i anmarsj er det godt med varmende supper og gryteretter med masse sesong-grønnsaker oppi. Vi har laget en enkel vegetarisk nasjonalrett med et navn så fengende som Chakalaka.
Det finnes, som det gjør med de fleste retter, ulike varianter av oppskrifter på Chakalaka. I mange av oppskriftene er det for eksempel vanlig å ha med revet gulrot og tomatbønner, mens i andre oppskrifter er disse ingrediensene helt fraværende. Etter å ha lest mange forskjellige oppskrifter på chakalaka har vi funnet ut at retten oftest lages med både tomatbønner og revet gulrot.
Det er i tillegg veldig typisk for afrikanske land, har vi merket, å ha tomater og buljong i oppskriftene. Det er kanskje essensen av Vest- og Sør afrikansk mat virker det som, og kylling, men dette er en vegetarisk rett, så her brukes det ikke kylling.
Ingredienser
4 gulrøtter, revet
4 store tomater, i biter
4 hvitsløksfedd, finhakket
1 grønn paprika, i biter
1 rød paprika, i biter
2 store gule løk, i biter
1 boks tomatbønner
2 chili, finhakket uten frø
1 stor ss karri
1 ss tomatpuré
1 grønnsaksbuljong
Smak til med salt og pepper
Bruk for all del hansker når du kutter chili. Det er vanskelig å vaske det av hendene. Gnir du deg i øynene eller andre sensitive steder (du vet hvor), then you’re gonna have a bad time. Det er heller ikke til å stikke under en stol at det ser ut som om Kaayne er med i en eller annen Meny-reklame på bildet over.
Fremgangsmåte
Begynn å steke løken sammen med hvitløken i et par ss stekeolje på medium høy varme. Stek til løken er blank. Ha deretter i tomatpuréen og stek videre i et par minutter.
Ha i tomatene sammen med buljongen og stek videre i 5 minutter.
Ha i paprikaen, chilien, karri og gulrøttene og stek videre på medium varme i ca. 30 min. uten lokk for at grønnsakene skal bli kvitt en del av vannet i seg. De sist 5 min. har du i tomatbønnene.
Dette er kanskje ikke en del av den klassiske nasjonalretten, men servér gjerne med brødskiver med smør, koriander og rømme til.
Hva vi synes om maten
Kaayne
Dette minner meg egentlig veldig om en chili sin carne. Ikke at det er noe negativt, men det er liksom vanskelig å skjønne at det kan være noe annet. Utrolig godt var det uansett.
(Et ansikt som viser at jeg synes det er veldig godt, men ansiktet må ikke forveksles med det ansiktet jeg lager når jeg blir besatt av onder ånder, hvilket er tilnærmet likt.)
Anniken
Likte retten godt. Fint med en god og enkel vegetarisk rett. Den har mye smak og minner egentlig om en variant av Chili con carne.
