Du som følger oss på Snapchat har sikkert fått med deg at du er en del av våre okkulte følgere. Vi vil bare gi en stor takk til deg, for at du støtter oss, og at du er med oss gjennom bloggeprosessene vår.
De av dere som ikke følger oss på Snapchat har derimot muligheten til å bli en del av våre okkulte følgere. Er ikke det okKULT!?
Bare legg oss til på Snapchat med navnet ‘nasjonalgastro‘.
Slik gjør du det om du virkelig ikke har peiling;
1. Press på knappen “Legg til venner”.
2. Så presser du på “Legg til med Brukernavn”-knappen
3. Så skriver du in brukernavnet “nasjonalgastro”, og presser på plussknappen til høyre for brukernavnet.
♠ På Snapchat vil vi gi deg info om blant annet nasjonalretter før de blir publisert på bloggen.
♠ Vi vil også gi deg innsyn i hvordan innleggene våre blir til. At vi tar bilder, redigerer, skriver og alt det der.
♠ Vi vil også vise våre restaurantopplevelser når de skjer der og da, så dere kan være frie til å stille oss spørsmål underveis. Dette er en ekslusiv greie som bare kan skje via Snapchat
Beste av alt; det er helt gratis, og du får mye inspirasjon.
Om ikke lenge skjer det en stor forandring i livet vårt. Vi flytter ut av Oslo til et mindre sted. Heldigvis ikke så veldig langt vekk, men det blir en stor forandring. Vi kommer til å savne Oslo, Grunerløkka og Vulkan helt sykt mye. Men samtidig gleder vi oss veldig til å få god plass, og til å slippe alle hipsterne som henger rett utenfor døra vår til enhver tid. Neidaaa! Vi kommer sikkert til å savne det. Men lyden av fulle folk som roper, eller anleggsarbeidere i store biler som drar tunge jerngjenstander langs asfalten kl 4 om natta, det kommer vi ikke til å savne.
Stillhet. Det kommer vi til å få nok av, for der vi skal bo er det dødt i gatene etter kl 16 på en lørdag. Som i en forlatt westernby, blåser det støvballer rundt i veiene. Men det er greit. Vi får nemlig stranden 5 minutters gange unna, og trafikken langt unna. Vi kan sitte på verandaen og drikke kaffen uten å høre på lastebiler som kommer med vareleveringer, eller treningssenteret som spiller dårlig spinningmusikk med åpne vinduer.
Jeg sier ikke at jeg ikke kommer til å bli lei av gørrkjip stillhet, for det gjør jeg garantert. Jeg har vokst opp i Moss og vet av erfaring at jeg kommer til å bli lei. Uansett, vi flytter dit i mai. Hvertfall for en periode, og håper vi får muligheten til å bo i Oslo igjen senere.
Jeg har bestemt meg for å bruke den neste måneden på å vise dere hva vi kommer til å savne, så jeg kommer til å legge ut noen innlegg om Grunerløkka og Vulkan fremover <3
Ja. Da har vi lagt ut en ny nasjonalrett. Vi har funnet ut at vi må gjøre det litt enklere fremover. Ikke stille så jæsjkla høye krav til oss selv, sånn at vi får lagt ut litt oftere. Vi er nesten aldri hjemme samtidig lenger, så vi får ikke laget retter sammen før Kaaynern har levert in masteren sin. Denne gangen er det jeg, Anniken, som har laget en nasjonalrett alene.
Nasjonalretten heter Gallo Pinto fra Costa Rica, og er kjempeenkel og faktisk ganske billig også (med mindre du driter deg ut og må lage flere ganger, sånn som jeg gjorde). “Gallo” kommer av det spanske ordet hane, men retten har ingenting med noe hane å gjøre. Grunnen til at den heter gallo er mest sannsynlig pga de flekkete fargene som skapes av blandingen mellom svarte bønner og ris.
Nasjonalrett basert på restemat
Denne nasjonalretten er faktisk en rett som ikke tar seg selv så høytidelig, men handler heller om det å ikke sløse den maten man har. Vi nordmenn er som regel for opptatte med å kaste mat, mens costa rikerne sin nasjonalrett handler om å bruke tidligere middagsrester for å lage selve nasjonalretten.
Det er mulig å lage den vegansk. Da må du droppe egget og bytte kyllingkraften med grønnsaksbuljong. Hvem trenger vel det uansett?
Dette trenger du
350 gram ris
1 paprika
Chili etter eget ønske. Jeg anbefaler å ha i chili eller sriracha.
500 gram sorte bønner
Koriander
Olje til steking
1 gul løk
7 dl vann med kyllingkraft, eller grønnsaksbuljong om du vil ha den vegetar
Sånn gjør du
Legg bønner i vann 6 timer i forveien. Du kan også bruke de som allerede er bløtlagte.
Ha bønner i en kjele og ha i vann som dekker bønnene. Kok med litt salt. Skru ned varmen og la det småkoke med lokk til bønnene er myke (3 timer).
Kutt opp løk, paprika og koriander i små biter
Varm olje i en panne og ha i risen. Risen skal ikke være kokt på forhånd.
Bråstek risen i et par minutter, og ha i halvparten av grønnsakene og korianderen
Bråstek i et par minutter
Ha i vann med kraft
La det hele småkoke med lokk til risen er myk.
Ha i olje og stek ca 5 min sammen med resten av grønnsakene og bønnene (la det sorte kokevannet følge med bønnene). Det kan lønne seg å fordele alt på to stekepanner, for at det skal være lettere å steke det.
Serveres med masse koriander
What? Risotto?? Det skulle jo ikke se sånn ut. Hva har jeg gjort feil nå da?
Jeg skulle visst ikke koke risen først. Den skal rett i panna. Ja. Den skal rett fra emballasjen, og over i stekepanna.
Sånn skal det se ut! Egentlig skal den bli enda mørkere pga kraften fra bønnene.
Dette ble faktisk veldig godt! Kaayne og Freya ble kjempefornøyde da de kom hjem til ferdig middag. Jeg følte meg som en ekte søramerikansk husmor. Retten kommer fra Costa Rica, så det passer jo bra.
Retten passer supert som fyll i burritos.
Jeg lagde en salsa med:
avocado
limesaft
løk
chili
tomat
I tillegg hadde jeg i rømme, grønnkål, ost og masse koriander, sammen med risen. Deretter pakket jeg den sammen i aluminiumsfolie og hadde den i ovnen på 200 grader i 15-20 min.
Hvis du lurer på hvor de lekre fatene kommer fra, så har jeg fått låne de av en liten butikk jeg liker veldig godt. Den heter EvaMia, og holder til i Vulkan-senteret rett ved siden av Mathallen i Oslo.
Tilbake til maten. En siste variant.
Ikke kast restene. Vi forsøker å ikke kaste så mye mat her i huset. Med et lite barn i huset er det vanskelig å unngå, men vi prøver. Restene kan brukes i en ny god rett neste dag. Bruk det du har i kjøleskapet.
Jeg hadde en del igjen neste dag, så jeg stekte restene sammen med et egg og grønnkål, og blandet inn masse sriracha til slutt. Ble enda bedre enn originalen. Jeg droppet sriracha til Freya, og hadde i pølsebiter i hennes i tillegg. Hun ble kjempefornøyd.
Jeg var helt hysterisk i forhold til lyder for et par uker siden da Freya sov veldig dårlig. Alle de små, puslete lydene jeg aldri ville lagt merke til hvis Freya ikke lå og sov. Disse små lydene forvandles (i mitt hode) til et helvetes sammensurium av støy og bråk så fort Freya faller i søvn. Livredd for at hun skal våkne.
Det verste er Bubbu og Bibbi som alltid har høylytt party i stua med bamsene til Freya, så fort vi har tatt kvelden. I går natt var offeret den lille påskekyllingen som piper når man holder den. Stakkars liten.
Ut av min overdrevne, men nødvendige frykt for lyd, fødtes en rekke nye stilleregler som skulle raseres og trampes på av Kaayne, (meg selv) og alle andre som tilfeldigvis skulle befinne seg i Vulkanområdet mens hun sov.
Ikke lov å ta av og på seg klær på soverommet. Dette gjaldt spesielt Kaayne, og gjelder fortsatt.
Ikke lov å bevege seg rundt under dyna. Finn stilling først, så tar vi dyna over oss.
Ikke snakke/hviske på soverommet. Snakke veldig lavt i stua, innestemme holder ikke. Ikke lov å le.
Ikke husarbeid eller kverne kaffebønner mens hun sover.
Vinduer og dører må være igjen. Eller folk ute må holde kjeft og ikke kjøre bil.
Ikke bruke heisen når hun sover i gangen. Ikke snakke med naboer.
Ikke se på actionfilmer.
Kattene ga faen i reglene og fortsatte festingen som før.
Sånn er det noen ganger. Heldigvis er det bedre nå!
De fleste som kjøper seg en alkoholfridrink på et utested blir som regel gitt de samme tingene; brus, eplemost eller alkoholfrivin. Men hvorfor kan ikke de som velger seg en alkoholfridrink pga. graviditet, religion, eller hva det måtte være, få de samme spennende ingrediensene man finner i drinker med alkohol?
Vi har blitt fortalt at på Torggata botaniske – som naturlig nok ligger i den nyhipsterifiserte Torggata i Oslo – har gode alkoholfrie drinker. Drinkene står riktig nok ikke på menyen deres, men om man spør om en god alkoholfri drink med spennende ingredienser, så lager de noe på samme nivå som en drink med alkohol. Jeg tror egentlig dette gjelder alle barer, hvor bartenderne tar yrket sitt seriøst.
En god drink handler ikke alltid om alkoholen. Og hvorfor skulle vi egentlig ville ha den bitre smaken fra alkoholen uansett, spør du meg. Men det handler om å ha en litt spesiell ingrediens som gjør at man ikke drikker drinken for å slukke tørsten, men heller for å ha den i hånden en stund. Samtidig som smakene er litt utfordrende for smaksløkene.
Vi har derfor laget vår egen drink som gjør det mulig å sippe på den en stund, pga capsaicin-nivået i drinken. Eller med andre ord, den er jævlig sterk. Noe som gjør det litt gøy å drikke drinken også.
Sirup med habanero:
Jeg brukte en Carolina reaper som vi tilfeldigvis hadde liggende (verdens sterkeste chili), men habanero er lettere å få tak i, og ganske sterk den også.
Lag sirupbase med 50/50 vann og sukker. La koke sammen med chilien i noen minutter.
Eplecider-sirup:
Jeg har forsøkt meg på flere typer eplecider-sirup. Den fra Grans ble tykkere enn den fra Herrljunga, sikkert pga sukkerinnhold i cideren. Til denne drinken brukte jeg tynn sirup, så da byttet jeg ut halvparten av eplejuicen i drinkoppskriften med eplecider-sirup.
I kveld besøker vi en av våre nærmeste naboer. Vi skal spise middag på Smelteverket, gastropuben som ligger i mathallens kjeller, med utsikt rett ut i akerselva.
Vi blir ønsket velkommen av Dimitri, en av eierne, og ansvarlig for den daglige driften av stedet. Han kommer fra Rhode Island USA, men har Sri Lankiske aner, og han har fartet mye rundt i verden. Det er noe som har satt sitt preg på Smelteverket sitt interiør og konsept.
Smelteverket har et spennende utvalg av fatøl og flaskeøl, både lokalt produsert og importert.
Smelteverket kan også skryte av å ha Oslos leeeeengste bar.
Her kan man banke hodet når man har drukket nok øl.
Helhetsinntrykket av gastropuben er at den virker veldig “internasjonal” på en måte. Det henger globusser fra taket, og alle de forskjellige ølbrikkene gir inntrykk av at det er et sted hvor folk med forskjellig bakgrunn møtes for å slappe av sammen.
Det første vi får servert er en sikkelig frisk ingefærdrink, Spiced shandy, og Peacock pale ale.
Til å spise starter vi med en roasted beet salad sammen med digge dadler surret i bacon på en chilisaus, eller devils on horseback som det også heter.
Kaayne: En frisk og lett salat som passer godt til ølen. Rødbetene og reddikkene har fine jordsmaker som står bra til sitrussmaken fra appelsinen.
Atmosfæren er helt klart avslappet. Smelteverket er et hyggelig sted å stikke for å ta seg noen øl etter jobb, men også et supert sted å spise god mat uten å måtte betale for mye. Det er et fantastisk sted for kollektive matopplevelser og god plass til grupper og familier.
Det tar ikke lang tid før vi får servert en ny runde med spennende saker – lammepølser, steamed buns med ribbe, pita, tzaziki og hummus.
Til maten får vi Doug Fir Logger, med humle fra New Zealand. I følge bryggeriet er det i tillegg en “chuggable” øl. Altså en øl du kan drikke i store slurker.
Kaayne: Jeg digger lammepølsene. Skikkelig saftige og gode. Omnomnom.
Anniken: Enig, men jeg synes steamed buns’a var best. Skikkelig kul konsistens på de.
Så jæsjkla mye god mat! Sjekk gjerne ut vår egen oppskrift på steambuns her.
Haand Krik er en skikkelig spesiell kirsebærøl. Den er helt rå sammen med sjokoladekake og is, som vi får til dessert. Det er en kriek-øl. Kriek er flamsk for kirsebær, og er øl som er laget av en kombinasjon av kirsebær og Lambic-øl. Siden Lambic øl kun er laget i Belgia kan ikke Haandbryggeriet, av juridiske grunner, kalle det for en kriek-øl. Derfor heter står det “krik”.
Anniken: Skulle ønske jeg ikke var så stinn. Det eneste jeg vil er å spise den deilige desserten sammen med ølen sin.
Kaayne: Jeg har aldri egentlig tenkt på øl som et godt alternativ til dessert, men akkurat denne kirsebærølen fra Haandbryggeriet var så sjukt god sammen med sjokoladekaken. Man pleier som regel å ha litt søte viner sammen med desserter, som f. eks portvin og andre søte dessertviner. Men dette ølet er kjempesyrlig, og står i sterk kontrast til den søte sjokoladekaken og jordbærene. Det er nettopp det som gjør at det funker, synes jeg i hvert fall. Det er akkurat som om smakene møtes på midten. Ølen blir ikke for syrlig og kaken ikke for søt. Rett og slett smakskontraster som gjør en eller annen dans i munnen. Jeg kommer virkelig til å ta dette med videre.
Så, får jeg gjester på besøk til middag vil jeg poppe opp en flaske med syrlig kirsebærøl til dessert, og ikke det andre vanlige man pleier å få. Men selvfølgelig, det kommer jo an på hva man har til dessert da. Men denne ølen og en sjokoladefondant f.eks…perfekt.
Vi er så mette at vi ikke klarer å spise eller drikke opp alt. Men det var helt sykt godt alt sammen. Det er alltid trist å etterlate seg så god mat.
Kaaynern har løsnet på skjortekragen og brettet opp ermene. Håret er litt rufsete etter en tøff dag på jobb. Man får inntrykk av at han har en viktig jobb, men han jobber egentlig bare i barnehage. Det er jo ikke viktig. Joda det er det.
Kaayne: Stolen var ledig, så hvorfor ikke. Men jeg ser jo helt fjern ut på bildet.
Smelteverket er åpent på påskeaften (i morgen) fra kl 18:00 og til sent. Ta deg turen innom hvis du ikke er på fjellet, og nyt litt god øl her i hovedstaden i stedet
Dette er noe jeg fant ut bare et par dager siden. Jeg har heldigvis ikke vært en kjempestor fan av fiken, og nå har jeg ikke akkurat blitt en større fan.
Dette er greia:
Det er veps som pollinerer fiken. Høres kanskje ikke så rart ut, men de legger egg INNI selve fikenen. De kommer seg inn gjennom hullet nederst på fikenen eller gjennom andre hull. Når alle eggene inni fikenen klekker så er alle hunvepser, mens kun én av de er en hanveps. Merkelig.
Og det blir bare mer føkka, bokstavelig talt.
Alle hunvepsene har seg med den ene hanvepsen. Det vil si de har seg med broren sin. De flyr deretter ut av fikenen for å pollinere andre fiken. Mens broren deres blir IGJEN i fikenen for å dø i fikenen som han ble født i.
Du spiser med andre ord en død fikenveps når du spiser en ordentlig fiken.
(kilde: figweb.org)
Her har du et bilde. Bare for å gjøre det litt eklere.
Værsågod og velbekomme! Bare hyggelig.
Så neste gang du ser noen som nyter en fiken, eller har laget noe mat med fiken på Instagram. Ha dette i bakhodet. Jeg tror i hvert fall ikke jeg trenger å minne deg på det.
I flere år har vi vært fans av matcha-te. Du har kanskje hørt om det før? Det smaker veldig grønt, og er veldig grønt.
Teen har blitt brukt i seremonier av zen-buddister i Japan siden 1100-tallet, og har sin opprinnelse i Kina på 600-tallet. Den er spesielt verdsatt for innholdet av aminosyren L-theanin, med sine helsefremmende kvaliteter. L-theanin er kjent for å redusere stress og øke hukommelsen. Sammen med koffein fungerer det veldig bra til å booste konsentrasjonen. Derfor kan det være lurt å drikke matcha-te før f.eks eksamen, men ikke når man skal sove. L-theanin uten koffein, kan derimot være lurt å ta før man legger seg. Dette får man rent i pilleformat, f.eks på iherb.
Matcha-pulveret kan brukes til masse. Jeg har bl.a brukt det i smoothie, yoghurt, ispinner og sjokolade. Legger ut oppskrifter etterhvert.
Ikke kjøp dette på helsekostbutikken hvis ikke du har lyst til å bruke unødvendig mye penger. Vi bestiller på iherb og er veldig fornøyde.
For å lage matcha te er du nødt til å koke opp vann til 95 grader. Ha i 1 ts med matcha pulver i den koppen du skal bruke. Hell over det kokende vannet og bruk en type bambusvisp som du kan se under. Bambusvispen gjør at teen skummer litt når du visper den. Bambusvispen er faktisk kun laget til bruk av matcha-te. Sånne visper fåes kjøpt på iHerb og helsekostbutikker.
På lørdagen tok vi turen innom Anette Krogstad sitt utsalg ved Blå i Oslo. Anette er blant annet kjent for å ha laget serviset til restaurant Ylajali og Pjoltergeist.
Utsalget lå litt bortgjemt, men beskrivelsene på arrangementet gjennom Facebook gjorde det lettere å finne frem.
Inni dette bygget skal vi inn.
Et utrolig avslappende sted å kunne jobbe med keramikk. Anette sa at hun jobbet her så mye at hun ender opp med å spise middagene sine på verkstedet hennes. Og hvorfor ikke? Stille, avlukket og du sitter ved det du elsker å drive med.
Kaayne: Jeg tror at én av grunnene til at keramikk har blitt så trendy nå er fordi det muligens forbindes med en type slow living. Det er sikkert noe veldig meditativt ved å sitte å holde på med leira. Det må også igjennom mange prosesser før det er ferdig. Det må tørkes i flere runder, og det er mye venting. Man lærer seg derfor kanskje å bli litt mer tålmodig.
Utsalget startet kl 12:00 men vi der ikke før 14:00, så mange av varene hadde allerede blitt utsolgt. Anette hadde visst stått på samme sted og tatt betaling de første 2 timene, og det hadde vært lang kø for å komme inn i lokalet.
Selv om det var nesten tomt for varer, var det forsatt en del vi kunne tenkt oss å kjøpe.
Jeg tror vi har funnet en vinner
…og Freya hadde funnet godteskåla på verkstedet.
Da ble det en nydelig svart tallerken som nesten ligner en planet, og en stor rosa tallerken. Disse kommer nok til å bli verdt en del om noen år.
Er du interessert i keramikkurs og bor i Oslo, så er det mulig å melde seg på rimelige kurs gjennom Pur enkel på Grünerløkka.
Da jeg kom inn på Rema i går kveld satt ansatte på huk og plukket smågodt og istykkerrevne godteposer fra gulvet. Det var glissent i godtehyllene. Tydelig at det hadde vært kaos tidligere på dagen.
Jeg fikk sjokk i går formiddag da Kaayne sendte meg melding om at smågodt kostet 29,90 kr kiloen. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte. En del av meg ville bare slippe alt jeg hadde i hendene og løpe til butikken og kaste meg over godsakene. En annen del tenkte: “Hva er dette for noe? Hvordan kan de sette viljestyrken min på en slik prøve? Jeg vil jo ikke spise en kilo av den dritten der.” Men samtidig så ville jeg.
Jeg fortrengte problematikken til Kaayne kom hjem fra jobb med 2 kg smågodt. “Yes! eller.. men.. det er jo ikke bra. Ta det vekk. VEKK! Vi skal ikke ha den dritten der i huset vårt” Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle forholde meg til den gigantiske godteposen som sto på kommoden i gangen. Den skulle hvertfall ikke bli med inn i stua. Det er dessverre kort mellom gangen og stua vår. Og man må passere gangen når man skal på badet. Det ble mistenkelig mange turer på badet i går kveld. Til slutt innså jeg at det måtte sterkere midler til for å holde meg unna den godteposen, så jeg låste den ned i kjellerboden, 7 etasjer under oss. Etter det har jeg ikke sett noe til den og håper det blir lenge til jeg må ned dit.
