Det er torsdag morgen og jeg befinner meg i landets beste kaffebar, brenneri og kaffebutikk. Stedet er ikke like folksomt som i helgene, men jeg har allerede sett flere mennesker, med Wendelboe-kopp i hånden, på veien hit.

Jeg vet fra før at Wendelboe har et veldig variert klientell, med én fellesnevner – kjærlighet til kaffe.  Selv unner jeg meg som regel Wendelboe kun når det er helg. Det er greit å kjenne litt på kontrastene, sånn at man ikke tar godsakene for gitt.

 

 

 

 

 

 

Jeg treffer Steph, daglig leder hos Tim Wendelboe, for en prat.

Tim er ute og reiser for å hente kaffe, forteller hun.

 

Er han ofte her?

Han reiser mye, men han kommer innom når han er i Norge.  

 

 Har du vært med noen gang? På kaffereise?

 Ja. I 2013 var jeg med til Finca Tamana, Wendelboes kaffeplantasje i Colombia. Der traff jeg menneskene som høstet kaffebær og lærte om prossessen bak en kaffekopp. Det var veldig spennende og lærerikt.

Hun forteller meg om kaffebærets oppbygning. Jeg lærer at det er en krevende jobb å skille bønna fra bæret, og at kaffebæret smaker nype.

 

 

 

 

Jeg blir tilbudt kaffe og takker selvfølgelig ja. Jeg velger svart kaffe, bortsett fra at den ikke er svart, den er nydelig mahogny-farget. 

 

 

 

 

Jeg skulle kanskje ha valgt en Al Freddo, den virker populær?

Ja det er den første iskaffen vi hadde på menyen. Den kommer tilbake hver sommer, men har ikke kommet på menyen for i år ennå. Vi har vanligvis to typer iskaffe om sommeren, men de varierer litt.

 

Hva avgjør om en kaffedrikk får være på menyen deres? 

Vi prøver å holde det så enkelt og greit som mulig, Ikke sære, “hipstrete” oppskrifter. Jeg ber alltid Tim om å prøvesmake før jeg serverer en ny kaffe. Han er helt rå på å smake og lukte. Smakssansen hans er ekstremt nyansert.

 

Du er sikkert ganske god du og? 

Ikke så god som han. Det krever masse trening.

Steph virker dedikert i jobben sin, og jeg tror hun er på god vei.

 

 

 

 

 

Jeg begynner å skjønne at mitt forhold til kaffe er mer overfladisk enn jeg trodde, og føler meg som en kaffe-dummie sammen med Steph. Stotrer frem noe om hvordan forholdet mitt til kaffe endret seg etter jeg smakte kaffe fra Wendelboe, hvor lite jeg synes om ferdigkvernet filterkaffe fra matbutikken, og for ikke å snakke om pulverkaffe. 

 

Får jeg tilbud om pulverkaffe, tar jeg heller en kopp te, svarer hun.

Selvfølgelig er hun enig i at pulverkaffe ikke er digg, tenker jeg (slår meg i panna innvendig). Hun er jo vant til det beste av det beste.  

 

Men Wilfa har nylig utviklet kaffetrakteren Svart i samarbeid med Tim, for å gjøre god kaffe tilgjengelig for folk flest, ikke bare kaffenerder. Trakteren er bl.a designet slik at kaffen får den riktige temperaturen. I tillegg står den ikke og brenner seg på en varmeplate. Tim har vært med å utvilke flere Wilfaprodukter. 

 

 

 

 

 

Er kravene høye for å få jobbe her?

Egentlig ikke. Det viktigste er at man er engasjert og kommer godt overens med resten av familien. 

 

Jeg antar at hun mener Wendelboefamilien, og synes det høres veldig fint ut å ha så gode kollegaer at man omtaler de som familien.

 

Svaret overrasker meg faktisk litt. Jeg hadde forventet at disse profesjonelle baristaene eide gullstøpte diplomer fra mange års kjemilignende kaffestudier på kaffeuniversitetet i Japan, men det er kanskje ikke noe som heter “kaffeuniversitetet i Japan”. Uansett – creds til Wendelboe for god opplæring!

 

 

 

 

Hvis du skal lage deg en god kopp kaffe hjemme, hvordan gjør du det?

Hmmm.. Da blir det nok V60, hvis jeg har god tid, eller aeropress. Men egentlig så lager jeg ikke så mye kaffe hjemme. Jeg har ikke det behovet siden jeg jobber her.

Steph oppfordrer meg til å prøve meg frem med forkjellige metoder, kverningsgrader, bønnetyper og temperaturer for å smake variasjonene. Det er nok vanskelig å si hva som gir den perfekte kaffekoppen, når det finnes så mange variasjoner i kaffetyper og fremgangsmåter.

Her er Wendelboes kaffetips.

 

 

 

 

 

Sist gang jeg var her var det færre kaffetyper, endrer det seg ofte?

Steph forteller at de forskjellige kaffetypene på menyen kommer og går hele tiden fordi de bestiller små partier kaffe sånn at den alltid er fersk.

For øyeblikket har vi ganske mange. Om kort tid kan det hende vi bare har to typer på menyen. Det avhenger helt av sesongen.

 

Jeg får servert en Java fra Caballero i Honduras. Den smaker grønn te og blomster.

Selv drikker Steph en annen kaffe fra menyen. Koppen hun drikker fra er annerledes en min. Min er tulipanformet. Hennes går innover på midten. Jeg har sett disse koppene før og er nysgjerrig på hva som avgjør hvordan kopp man skal drikke kaffen sin fra. 

 

 

 

Oslo-koppene fra Figgjo, utviklet i samarbeid med Tim Wendelboe

 

Hva er greia med disse koppene egentlig?

Koppene gjør at forskjellige smaker og aromaer treffer ganen på ulike steder. Kaffens intensitet og smak oppleves forskjellig i ulike kopper, på samme måte som med vinglass.

 

Hun gir meg to ulike kopper og lar meg prøve å smake kaffen min fra de to koppene.

Siden jeg er over gjennomsnittet selvkritisk begynner selvfølgelig hjernen min å fortelle meg at ganen min aldri kommer til å merke forskjellen. Dette er sport for kaffenerder med opptrent smakssans, tenker jeg. Hva hvis jeg ikke smaker forskjellen?

Jeg tar en slurk, og blir skikkelig fascinert. Det er en forskjell. Og jeg smakte den uten å anstrenge meg engang. En ny verden har åpnet seg.

 

 

Har det alltid vært kafé her?

Nei. Wendelboe åpnet i 2007. Tim har valgt ut interiøret og pusset opp mye av kaffebaren selv. Bardisken for eksempel, er treverk fra det gamle taket. Det pleide å være en frisørsalong her før, får jeg vite av Steph.

.  

 

 

 

Jeg rakk desverre ikke å være med på brenningen av kaffebønnene, men hun viser meg maskinen. Den er fra 60-tallet, bestilt fra Tyskland. Den måtte heises inn gjennom vinduet for å komme på plass i lokalet, siden den ikke kom inn gjennom døra.  Hun forteller hvordan kaffen tromles rundt i brenneren for å få en jevn brenning. Når den havner i fatet, suges den varme luften raskt ut. Etter brenningen prøvesmakes bønnene for å finne den optimale brenningsgraden som gir den beste smaken.

 

 

 

 

Før jeg takker for meg får jeg bli med en tur ned i kjelleren for å se de grønne, ubrente bønnene. Søren klype at jeg ikke luktet på de. Har alltid lurt på hva ferske kaffebønner lukter.  Rommet bønnene oppbevares i holder en bestemt temperatur for at de skal holde seg bra. Temperatur er også avgjørende for holdbarheten til brente bønner, får jeg vite.

 

Varme og tørke er kaffens verste fiende, forteller Steph meg.

 

På kjøkkenbenken, der kaffen min oppbevares er det sikkert aldri mindre enn 27 grader. Jeg antar at jeg har gjort en feil?

Ja. Den beste temperaturen er mellom 16 og 20 grader ca. 

 

Da har jeg noe å ordne opp i når jeg kommer hjem, tenker jeg.

 

 

 

 

Jeg takker for meg etter å ha fått stjele en time av tiden til Steph, men blir sittende en stund før jeg går hjem. Jeg har lært noe nytt, og interessen min for kaffe har vokst masse, bare på denne timen. 

– Anniken

 

 

I helgen benyttet vi anledningen da solen tittet frem, til å spise lunsjen på taket. Siden vi ikke gadd å lage den selv, i rotet, ble redningen en rosa syklist fra Foodora. Det er litt kaotisk i heimen om dagen pga flytting, så det passet utrolig bra at vi hadde den muligheten. 

 

 

 

Det er alltid vanskelig å velge hvor vi skal bestille maten fra når det er så mange muligheter. Valget falt på Banh mi fra Miss Gin, fordi den er så jækla digg, og iskaffe, fordi det også kan være jækla digg.

Vi tror det er byens beste baguette. Freya fikk sitt livs første vårrull, og visst var hun fornøyd hun også! 

Vanligvis så liker vi å prøve nye ting, men akkurat den lunsjen her, fra Miss Gin har blitt en gjenganger.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nå er det bare noen dager til vi flytter. Kommer til å savne muligheten til å spise lunsj på denne takterassen med utsikt over Løkka. 

 

Innlegget er sponset

 

 

Er du koffein-junkie kommer du til å like denne.  Den er så enkel. Ikke bare er den lett å lage, men den er god også. De to ingrediensene nøytraliserer hverandre slik at drikken blir veldig rund og behagelig å drikke. Først tenkte jeg at jeg var blitt gal, men jeg måtte bare teste det, og det var godt!

Du trenger: 

• Black Monaco cola
• Enkel eller dobbel espresso
• Isbiter
• Ingefær (valgfritt)

Slik gjør du:

1. Lag en espresso eller kompakt kaffe på din måte. La den kjøle seg ned, f.eks i isbad.
2. Ha iskald cola i et glass med isbiter (ikke sukkerfri cola. Det blir ikke like godt!)
3. Hell espresso over.
4. press gjerne litt ingefær og ha i.

 

 

 

 

 

 

Jeg har ikke forsket meg frem til hva slags kaffe som passer best i denne drikken, men jeg forestiller meg at det er best med en lysbrent kaffe, og med smak av sjokolade og nøtter. Jeg brukte den kaffen jeg hadde for hånden, og jammen traff jeg blink på første forsøk. 

Ikke prøv å bytte ut colaen med sukkerfri cola. Det funker bare ikke. 

 

 

 

 

 

 

 

Her finner du Monaco Cola, og andre typer mineralvann. Du finner de også i flere dagligvarebutikker.
 

Gi meg gjerne en tilbakemelding om hva du synes! 

Anniken

 

 

Vi feirer den hinduiske Guden Rama sin bursdag 15. april. Rama var den 7. inkarnasjonen – eller avataren som hinduene kaller det – av Guden Vishnu.

Siden hinduismen er en såpass maksimalistisk og inviklet religion, vil vi bare holde oss til den relativt overfladiske informasjonen rundt feiringen av bursdagen til Guden Rama.

Kaayne: Etter jeg tok et emne om hinduisme på Universitetet i Oslo, ble jeg nesten bare enda mer forvirret av hinduismen. 

Bursdagen til Rama blir noen steder feiret i hele 9 dager, og selve festivalen heter Rama Navami. Navami betyr den 9. dagen (tithi) i en 14 dagers periode (paksja) i den hinduiske månekalenderen. Ikke spør meg videre om hinduenes kalendersystem. Da tror jeg at jeg kommer til å bli gal av å prøve å forstår informasjonen. Hvis du trodde det var vanskelig å vite på hvilke dager påsken faller, så tro om igjen. Når det er sagt, så betyr også det at Rama Navami ikke lader på den 15. april hvert år.

Det viktigste er at vi vet hvem Rama er og hva han gjorde.

Rama er kanskje best kjent for å ha drept demonkongen Ravana, som hadde kidnappet Sita, kona til Rama. Det er ikke hver dag noen dreper en demon – bortsett fra sine egne kanskje – så derfor fortjener Rama å ble hedret, og husket ved å feire bursdagen hans. Da passer det ypperlig med litt god mat.

(Et bilde av Rama med hans kone Sita og broren Lakshmana i eksil i skogen. Bildet ble tydeligvis tatt av en paparazzi som fant dem luskende rundt i skogen i 2009. Bilde: Wikicommons) 

Disse 2 oppskriftene er perfekte nå som sommern er like rundt hjørnet. Den ene er en frisk, mettende salat, og den andre, en nedkjølende, leskende sommerdrikk.

Ingredienser til kosumalli (salat)

• Omtrent 1.5 dl skylte mung dal bønner, som er bløtet i vann i 1 time.
• 1 stor agurk kuttet i små biter
• Saften fra 1 sitron
• Kokosrasp som garnityr
• En neve med koriander som kuttes opp fint
• 1/2 ts asafoetida. Dette krydderet kan du få tak i i grønnsakssjapper med et stort utvalgt krydder.
• Ca. 1 ts sennepsfrø
• 1 ss solsikkeolje
• Smak til med salt
• 1 mango kuttet i små biter (kan sløyfes)
• 1 stor neve granateplefrø (kan sløyfes)

P. S. selv om asafoetidaen lukter heeelt for forferdelig blir lukten borte når den blir varmet opp. 

Fremgangsmåte:

1. Bland mung dal bønner, agurk, sitron, koriander og mango, salt i en bolle.

2. Varm opp en stekepanne til medium varme. Hell oppi litt olje i nærheten av kanten i stekepanna så oljen holder seg samlet. Hell deretter asafoetidaen og sennepsfrøene i, og stek i omtrent 30 sekunder. Hell deretter denne oljen over salaten, og bland det godt sammen.

3. Servér på en tallerken med kokosrasp og noen korianderblader på toppen.

(Salaten kosumalli, og drikken panakam øverst til høyre).
 

Ingredienser til panakam (drikk)

• 6 store ss raspet palmesukker – fåes tak i i grønnsakssjapper
• 1/2 ts kvernet pepper
• 1/2 ts salt
• 1/2 ts kardemomme
• 1/2 ts ingefærpulver
• 7 dl vann
• Saften fra en hel sitron

Fremgangsmåte

1. Bland alt sammen i en bolle, og pass på at palmesukkeret blandes ut.

2. Sil av over i en karafel eller noe lignende, så det ikke er noe små biter av noe igjen.

3. Nytes kaldt i et glass med isbiter.

Her har du retten laget med både mango og granateple for å gjøre den litt søtere. Men den tradisjonelle retten inneholder ikke de ingrediensene.

Hva vi synes om maten

Kaayne: Elsker denne salaten. Jeg føler jeg kan lage så mange forskjellige kombinasjoner ut av den. 

Anniken: Dette likte jeg kjempegodt! Veldig god kombinasjon. Drikken er et kjempefint alternativ til iste og limonde om sommeren. Salaten kan brukes som base for andre ting man synes er godt, f.eks mango.

 

 

 

I underetasjen der vi bor er det en liten butikk jeg liker skikkelig godt. Er ofte innom og titter. Dere har kanskje sett de lekre fatene jeg brukte da jeg lagte Gallo pinto? De er herfra. Håndlaget i keramikk og oliventre. EvaMia fortjener oppmerksomhet fordi de selger rettferdig produserte kvalitetsprodukter, man kan ha i mange år. 

Når jeg er innom slår jeg som regel av en prat med Marte som driver butikken. Slik har jeg fått vite om konseptet bak interiørskattene. Hun og hennes partner, Marianne, designer produktene og får hjelp til produksjonen av håndverkere i Palestina og Uganda. Grunntanken bak bedriften er rettferdig handel og samarbeid mellom sør og nord. De har kommet i kontakt med sine produsenter, på reiser, bl.a på Vestbredden, der Marte studerte, og er opptatt av at håndverkerne blir lønnet rettferdig. Ønsket deres er å utvide produksjonen til flere land der det er behov for arbeidsplasser. Du kan lese mer om EvaMia her.

Forrige uke flyttet Eirin inn. Hun driver butikken, Evig Vintage med blant annet fantastisk vakre vintage kimonoer og nydelige bohemske kjoler, som får meg til å drømme om varme sommerkvelder. Jeg må nok bare sikre meg en av en av de nydelige kimonoene før jeg forlater Oslo. 

Jeg var på åpningsfesten og tok noen bilder.

 

 

Marte og Eirin

 

 

 

Halvor t.v. og kollega t.h.

Jeg bretter opp ermene og gjør meg klar til å bruke mine gamle journalistferdigheter fra da jeg jobbet i Universitas. Det blir spennende å intervjue daglig leder, Halvor Digernes, i en av Norges antakeligvis best etablerte “hipsterkaféer”, nemlig Fuglen kaffe- og cocktailbar.

 

Jeg får en stor kopp med dagens traktet kaffe, laget av Fuglens eget kaffemerke. Så setter vi oss ned ved et bord inne i den nærmest stappfulle kaféen på en tirsdag ettermiddag.

 

Halvor har mange prosjekter på gang for øyeblikket. Blant annet som bartender og det han selv kaller for “kreativt ansvarlig” hos Gullbaren på Sentralen, Vingen på Tjuvholmen og Fuglen i Pilestredet.

 

 

 

Først en kjapp punktvis (vi liker punkter) bakgrunnshistorie for deg som ikke har peiling på hva Fuglen kaffe- og cocktail bar er.

• Holder til i Pilestredet i Oslo
• Kaféen ble først etablert av to damer i 1963 og solgt til Solberg Hansen på 90tallet.
• Fuglen er ikke bare kafé og cocktail bar, men også en vintage interiørbutikk. Alt av stedets interiør er håndplukkede designskatter fra 50 og 60 tallet, og kan kjøpes.
• I et av rommene er det lov å spise medbragt mat.

 

​

 

Disse syklene har sikkert stått utenfor Fuglen siden kaféen ble startet for første gang på 60tallet.

 

 

 

Halvor forteller hvor bra Fuglen sin kaffe- og cocktailbar i Tokyo gjør det, mens jeg sitter og klusser med pennen i notatblokka fordi pennen har sluttet å funke. Typisk. Jeg som akkurat hadde begynt å skrive også. Halvor ser at jeg sliter, tar pennen min og sier “la meg vise deg et triks”, så rister han pennen min rask frem og tilbake mens han slår den mot håndflaten…Det er et mirakel. Pennen funker igjen. Hadde jeg bare kunnet dette trikset litt tidligere, så hadde det spart meg en haug med bortkastede penner på Universitetet.

 

 

 

Halvor forsetter der han slapp; hvor godt Fuglen i Tokyo gjør det. Selv om de japanske ganene ikke er vant til den lyse nordiske brenningsgraden på kaffebønnene.

Jeg blir blåst bakover i stolen. Denne informasjonen var helt ny for meg. Kanskje noe jeg burde ha visst?

Halvor forteller meg at den lyse brenningsgraden på kaffebønnene som vi har i Norge, er typisk for nordiske land her i Vesten. Mens i Tokyo – helt på den andre siden av kloden – er det vanlig med en mye mørkere brenningsgrad. En hardere brenningsgrad gjør derimot at kaffen mister mer av dybden i smaken, sånn som jeg forstår det.

Halvor: Det var faktisk en japaner som kom til Norge kun for å lære seg å like de nordiske smakene i kaffen. Han måtte rett og slett tilpasse seg smakene her. Her i Norden har vi vår egen brenningsgrad som heter nordic roast. Fordi kaffen er så lysbrent, sier Halvor.

 

 

(Fuglen sin kaffebar i Tokyo Foto: Katsuhisa Kida)

 

 

 

 

Det overrasker og fascinerer meg at ikke bare tilberedningen av kaffekoppen, men også det som skjer med bønnene før de havner i posen, er tilpasset min norske gane.  Hvilken type kaffe vi liker best vil derfor være sterkt basert på hvilket land vi er fra i verden.

Smaken er tilpasset kulturen. Selvfølgelig. Det burde jeg jo vel egentlig ha skjønt.

Nå over til noe annet; Fuglens spesielle interiør.

 

 

I det man kommer inn i kafébaren og resten av lokalet er det som om du har reist tilbake i tid. 

Nærmest alt som er av interiør på Fuglen er til salgs, og du vil finne små merkelapper med en pris på. Synes du noe ser kult ut der, og skulle ønske du kunne ha det selv, så kjøp det. Den typen interiør de har på Fuglen er en tydelig forlengelse og fortsettelse av det som var der på 60-tallet.

Fuglen har et “lager” og kontor lenger oppi gata. Der oppbevarer de andre interiørartikler som kan kjøpes. I høytider som jula, åpner lageret opp som butikk.

 

Interiør i hyllene til salgs i kaféen.

 

Cocktail master Halvor har jobbet i Fuglen kaffe- og cocktailbar siden det åpnet i 2009, og er en ekspert på det jeg vil påstå er de “norskeste” drinkene noensinne oppfunnet. Han står bak signaturdrinker som inneholder blant annet granskudd og brunost.

Kaayne: Jeg var her på Fuglen i en bursdagsfeiring på lørdagen som var, og drakk blant annet drinken In the weeds, som jeg så inneholder sjøgress, og syntes den smakte utrolig godt. Om jeg ikke husker feil var det lakris i den også.

Halvor: Ja, det er kanskje en av drinkene jeg liker best på menyen vår. Jeg liker veldig godt å ha tang i drinker, og jeg vil inkorporere tang i mer av drinkene våre fremover. Nå på lørdagen skal jeg for eksempel til Sverige i regi av Sopp- og nyttevekstforeningen for å dykke etter tang. Sukkertangen har en mer søt smak, så det kunne for eksempel vært interessant å sette den sammen med noe søtt som vanilje. Mens søltangen som finnes i drinken In the weeds har et lite hint av lakris og passer derfor godt sammen med lakris.

Kaayne: Oi! Så kult. Har dere vurdert å gjøre tangen såpass synlig i drinken at den f.eks kunne hengt over cocktailglasset?

Halvor: Hehe, kanskje det, men for øyeblikket er det små biter av sjøgress i In the weeds, drinken.

 

Halvor i sitt rette element.

Halvor sier selv at fokuset ikke ligger på alkoholen, men heller hvilke råvarer som blir brukt i drinkene. Det at Halvor velger å dra ut i skogen for å samle inn granskudd, dykke etter sjøgress i Sverige, eller stikke på bondegården Aukrust gård i Lom, for å hamstre inn 10 kg blomster til å bruke i drinker, viser et brennende engasjement for det han driver med.

 

Det tar tid å skaffe alle råvarene, sier Halvor. Derfor prøver Halvor og kollegaene hans nå å perfeksjonere konserveringsmetodene. Slik at råvarene kan bli brukt utenfor sesong om nødvendig, men i alle hovedsak skal cocktailmenyen være basert på råvarer som eksisterer innen den gitte årstid. Cocktailmenyen endrer seg derfor fra årstid til årstid.

 

Fra mitt bursdagsbesøk på Fuglen bar, mens jeg nyter en ‘In the weeds’.

 

Alkoholfri drikke

Nå som jeg er pappa og ikke akkurat prioriterer å stikke ut på byen, går jeg glipp av de spennende drinkene som finnes der ute føler jeg.

Som dere kanskje vet har vi en kategori på bloggen som er viet kun til alkoholfrie drinker, for de som liker drinker, men vil/må slippe rusen.

Av nysgjerrighet spør jeg derfor cocktail master Halvor om hvilke ingredienser jeg kunne ha brukt for å gjenskape den samme typen “rivende” alkoholsmaken i alkoholfrie drinker. Noe som gjør at man ikke bare drikker drinken for å slukke tørsten, men heller drikker den for å kjenne på smakene. 

Halvor: Det å bruke Ingefær, samt uttrekk av mer bitre røtter som kvann (også kjent som angelicarot), eller Kinin(kinabark) som man finner i Tonic. Eller syrlige, bitre, aromatiske bær som rognebær, er gode knagger hvis man har lyst å få til en mer “Voksen” alkoholfri drink.

 

 

 

Etter en lang samtale om drinker og kaffe sikler jeg etter å smake på Koppi-kaffen, som Fuglen midlertidig har inne. Koppi er et kaffebrenneri basert i Helsingborg i Sverige, og drevet av to gamle venner av Halvor.

Jeg spør Halvor hvilke kaffebønner fra Koppi han vil anbefale meg. Han ser og blar litt i kaffeposene noen sekunder, mens han mumler litt. 

“Denne er god” sier plutselig Halvor og trekker frem en pose med kaffebønner fra Costa Rica.

Halvor forteller meg tilslutt at Fuglen planlegger å arrangere flere kurs i innhøsting av råvarer. Følg de på Facebook for å vite evt. når det blir.

 

 

Det første jeg gjør når jeg kommer hjem er å lage meg en ordentlig god kopp med kaffen jeg akkurat har kjøpt. Det som slår meg er at kaffen faktisk smaker som en god mørk sjokoladekake og bær. Helt himmelsk.

 

Jeg anbefaler virkelig denne kaffen. Stikk innom Fuglen når du har tid og spør om Red Catuai – El alto, Monte Copey fra Koppi. Ikke glem å hilse fra meg 😉

 

Følg Halvor og Fuglen på Instagram: @howlingbird og @fuglenoslo

 

 

Foto og tekst: Kristoffer Kaayne Kaalsaas

 

Det finnes mange videoer på YouTube av folk som prøver sterke ting. Men hvorfor har det ikke blitt en greie å prøve verdens sureste ting? 

Vi har i hvert fall smakt på det noen kaller verdens sureste frukt. Syltede ume-plommer fra Japan. Se på videoen under for å se hvordan det gikk.

 

I dag tidlig satt Kaaynern og spiste frokost foran tven. Han ble sittende lenge og stirre på skjermen mens han gomlet sin favorittfrokost, små havregryn med kaldt vann. Jeg og Freya gjorde andre ting, som å skifte bleie, pusse tenner og kle på oss for å dra i barnehagen. 

Vi er på vei ut døra når jeg hører forferdet banning fra stua. Kaaynern er sint, det er det ingen tvil om. Sånn sint som han kan bli når han har gått for lenge uten å spise. Men jeg vet at han sitter og koser seg med favorittfrokosten, og at det ikke er tilfellet.

 Så hører jeg det:  “Hvorfor sitter jeg fortsatt her og ser på Brannmann Sam??!!?”.  Sint. Enten på seg selv eller på tven, fordi han har sittet alene og sett på barnetv uten å merke det selv engang.

(Illustrasjonen viser at det skjer etter vi har gått, men teksten er riktig. Vi var på vei ut da det skjedde)

 

 

Du som følger oss på Snapchat har sikkert fått med deg at du er en del av våre okkulte følgere. Vi vil bare gi en stor takk til deg, for at du støtter oss, og at du er med oss gjennom bloggeprosessene vår.

 

De av dere som ikke følger oss på Snapchat har derimot muligheten til å bli en del av våre okkulte følgere. Er ikke det okKULT!?

 

Bare legg oss til på Snapchat med navnet ‘nasjonalgastro‘.

 

Slik gjør du det om du virkelig ikke har peiling;

 

1. Press på knappen “Legg til venner”.

 

2. Så presser du på “Legg til med Brukernavn”-knappen

 

3. Så skriver du in brukernavnet “nasjonalgastro”, og presser på plussknappen til høyre for brukernavnet.

 

 

♠ På Snapchat vil vi gi deg info om blant annet nasjonalretter før de blir publisert på bloggen.

 

♠ Vi vil også gi deg innsyn i hvordan innleggene våre blir til. At vi tar bilder, redigerer, skriver og alt det der.

 

♠ Vi vil også vise våre restaurantopplevelser når de skjer der og da, så dere kan være frie til å stille oss spørsmål underveis. Dette er en ekslusiv greie som bare kan skje via Snapchat 🙂

 

 

Beste av alt; det er helt gratis, og du får mye inspirasjon.

 

 

Om ikke lenge skjer det en stor forandring i livet vårt. Vi flytter ut av Oslo til et mindre sted. Heldigvis ikke så veldig langt vekk, men det blir en stor forandring. Vi kommer til å savne Oslo, Grunerløkka og Vulkan helt sykt mye. Men samtidig gleder vi oss veldig til å få god plass, og til å slippe alle hipsterne som henger rett utenfor døra vår til enhver tid. Neidaaa! Vi kommer sikkert til å savne det. Men lyden av fulle folk som roper, eller anleggsarbeidere i store biler som drar tunge jerngjenstander langs asfalten kl 4 om natta, det kommer vi ikke til å savne.

 

Stillhet. Det kommer vi til å få nok av, for der vi skal bo er det dødt i gatene etter kl 16 på en lørdag. Som i en forlatt westernby, blåser det støvballer rundt i veiene. Men det er greit. Vi får nemlig stranden 5 minutters gange unna, og trafikken langt unna. Vi kan sitte på verandaen og drikke kaffen uten å høre på lastebiler som kommer med vareleveringer, eller treningssenteret som spiller dårlig spinningmusikk med åpne vinduer. 

Jeg sier ikke at jeg ikke kommer til å bli lei av gørrkjip stillhet, for det gjør jeg garantert. Jeg har vokst opp i Moss og vet av erfaring at jeg kommer til å bli lei. Uansett, vi flytter dit i mai. Hvertfall for en periode, og håper vi får muligheten til å bo i Oslo igjen senere.

Jeg har bestemt meg for å bruke den neste måneden på å vise dere hva vi kommer til å savne, så jeg kommer til å legge ut noen innlegg om Grunerløkka og Vulkan fremover <3

 

Anniken