Hvis du følger oss på Youtube vet du kanskje allerede at vi har blitt ganske hekta på chili. Vi spiser sterk chili som habanero og The Last Dab og vi har begynt å dyrke Carolina Reaper og Trinidad Moruga Scorpion chiliene.
Av en eller annen grunn tenkte jeg at jeg bare skulle spise en vanlig chili cayenne (bildet øverst) for å sjekke om toleransen min mot sterk mat hadde blitt bedre. Og jaggu hadde den blitt bedre, mye bedre. Jeg spiste én hel chili cayenne i går, det brant litt et par minutter, men så gikk det over. Så spiste jeg én hel slik chili i dag også, men nå var effekten enda mindre. Det var ikke like sterkt, og jeg trengte ikke noe vann. Effekten var over nesten med en gang.
Jeg vet at det finnes forskjellig typer styrke av chili på samme plante, så den siste kan ha vært svakere, men toleransen har uansett steget.
Etter å oppleve det lille rushe det gir å spise hele chilier, har jeg nå bestemt meg for å gå på en chilidiett. Det vil si at jeg kommer til å spise én hel chili hver dag fremover i hvert fall i to uker for å se om toleransen min har gått opp enda mer.
Det er derimot ikke bare toleransen jeg er opptatt av, fordi jeg har også lyst til å kjenne litt på smerten, så jeg kommer til å øke chili styrken, eller scovillen som det også heter, høyere og høyere, etter hvorvidt jeg merker mindre av smerten.
En av grunnene til at jeg vil kjenne på smerten er fordi smerten er det som utløser dopaminet i kroppen og gir deg en type rus av å spise chilien. Det høres rart ut men det er akkurat som om du kjenner mer at du lever av å spise en sterk chili. I tillegg er capsaicinet, det som gir chili styrke, ikke farlig på noe som helst måte, og har blitt postulert i å bli brukt som et alternativ til cellegift hos kreftpasienter.
Når jeg kjenner på smerten som chilien gir meg, gjør den at jeg klarer å praktisere mindfulness lettere også. Det gjør at jeg lærer meg å kontrollere smertene jeg kjenner. Og siden det ikke er farlig å spise sterk chili er det lettere å kjenne på smerten på en utenforstående, objektiv måte.
De fysiske fordelene med å spise chili er at det visstnok skal senke blodtrykk, redusere høyt kolesterol, og dannelsen av blodpropp. Med andre ord gjør det at hjerte ditt holder seg friskt lenger. Sterk chili kan også bidra til bedre forbrenning.
De psykiske fordelene med å spise chili er at du som sagt kan få en euforisk rus av smerten, det høres helt bakvendt ut. Men sterk chili gjør at kroppen utløser store doser dopamin og endorfiner for å motvirke smerten, så etter smerten avtar sitter du igjen med en god følelse.
Men nå tenker du sikkert; “Å nei, jeg kan i hvert fall ikke begynne på denne dietten, fordi jeg tåler ikke sterk mat i det hele tatt”. Da kan jeg si at det ikke er mange som tåler sterk mat fra starten av. Jeg var selv pinglete og taklet ikke sterk mat, men magen og kroppen venner seg til det på kort tid. Du kan begynne med å spise de svakeste chiliene og så jobbe deg oppover. På butikken står det som regel på chiliposene hvilken styrke den har. En av de svakeste er pablano, så kan du jobbe deg oppover til en jalapeño, deretter cayenne osv. Ta det i ditt eget tempo, men tenk at det er meningen at du skal kjenne litt smerte. Det er ikke farlig. Hvis det gjør veldig vondt hjelper det å drikke melk, ellers kan du også puste rolig, og si til deg selv at smerten ikke er ekte, men bare en naturlig kroppslig refleks mot capsaicin.
Spiser du mye chili? La oss vite i kommentarfeltet hva den sterkeste chili du har spist var, og hvordan du taklet smerten.