Jeg liker å tegne frustrasjonene mine.
Jeg var helt hysterisk i forhold til lyder for et par uker siden da Freya sov veldig dårlig. Alle de små, puslete lydene jeg aldri ville lagt merke til hvis Freya ikke lå og sov. Disse små lydene forvandles (i mitt hode) til et helvetes sammensurium av støy og bråk så fort Freya faller i søvn. Livredd for at hun skal våkne.
Det verste er Bubbu og Bibbi som alltid har høylytt party i stua med bamsene til Freya, så fort vi har tatt kvelden. I går natt var offeret den lille påskekyllingen som piper når man holder den. Stakkars liten.
Ut av min overdrevne, men nødvendige frykt for lyd, fødtes en rekke nye stilleregler som skulle raseres og trampes på av Kaayne, (meg selv) og alle andre som tilfeldigvis skulle befinne seg i Vulkanområdet mens hun sov.
- Ikke lov å ta av og på seg klær på soverommet. Dette gjaldt spesielt Kaayne, og gjelder fortsatt.
- Ikke lov å bevege seg rundt under dyna. Finn stilling først, så tar vi dyna over oss.
- Ikke snakke/hviske på soverommet. Snakke veldig lavt i stua, innestemme holder ikke. Ikke lov å le.
- Ikke husarbeid eller kverne kaffebønner mens hun sover.
- Vinduer og dører må være igjen. Eller folk ute må holde kjeft og ikke kjøre bil.
- Ikke bruke heisen når hun sover i gangen. Ikke snakke med naboer.
- Ikke se på actionfilmer.
Kattene ga faen i reglene og fortsatte festingen som før.
Sånn er det noen ganger. Heldigvis er det bedre nå!
Anniken
Digger slike tegninger! Men ååååh så frustrert man er når pennen må til
Sann er det her og. Her lister man seg paa taa med telefonen paa lydlos og naade den som toorr a ringe paa dora, hosta eller trekke ned paa do.
Anonym: haha! tror det er mange som kan kjenne seg igjen i akkurat dette. spesielt de med barn.