I dag tidlig satt Kaaynern og spiste frokost foran tven. Han ble sittende lenge og stirre på skjermen mens han gomlet sin favorittfrokost, små havregryn med kaldt vann. Jeg og Freya gjorde andre ting, som å skifte bleie, pusse tenner og kle på oss for å dra i barnehagen. 

Vi er på vei ut døra når jeg hører forferdet banning fra stua. Kaaynern er sint, det er det ingen tvil om. Sånn sint som han kan bli når han har gått for lenge uten å spise. Men jeg vet at han sitter og koser seg med favorittfrokosten, og at det ikke er tilfellet.

 Så hører jeg det:  “Hvorfor sitter jeg fortsatt her og ser på Brannmann Sam??!!?”.  Sint. Enten på seg selv eller på tven, fordi han har sittet alene og sett på barnetv uten å merke det selv engang.

(Illustrasjonen viser at det skjer etter vi har gått, men teksten er riktig. Vi var på vei ut da det skjedde)