Føl deg som en filmstjerne på denne restauranten

Kaayne tester VR-briller som viser hvordan Glenfiddich whiskyen blir produsert.

 

Glenfiddich har for første gang eksperimentert med nye smaker i whiskyen. Vi fikk være med å teste ut to nye Whisky-typer i kombinasjon med god mat. Vi var på restaurant Teatro, som er kjent for sin fantastiske pizza. 

 

 

Til å begynne med fikk vi en frisk amerikansk Porkslap Pale Ale.

Den første Whiskyen vi fikk smake var en Glenfiddich IPA Experiment. Det er ikke en ren blanding mellom en vanlig IPA-øl og Glenfiddich-whisky. Det som har skjedd har vært en liten utveksling av tønner.

 

 

 

Glenfiddich-destilleriet tok først ut sin whisky fra en tretønne, og helte det over på aluminiumstønner. De ga deretter tretønnene til det lokale bryggeriet rett over gata som produserer blant annet IPA-øl. Bryggeriet heller så sin IPA-øl over på tretønna, og lot IPAen ligge i 3 – 4 måneder før de tok ut IPAen og ga tønna tilbake til Glenfiddich destilleriet. Dette fenomenet er også kjent som shared barrels.

Vi vil først og fremst påpeke at vi ikke er noen Whisky-connoissieurer, og derfor å høre at Glenfiddich uttales Glenfiddikh og ikke Glenfiddisj var ganske flaut. Men det skal sies at vi ikke var invitert med på denne tastingen for å være experter på whisky-smaking. Uansett lærte vi noe nytt som du kanskje, kanskje ikke kan ta med deg videre. I all hovedsak var vi der for å smake på maten restaurant Teatro hadde tilbredt.

 

Verten Marian viser frem de to flaskene whisky vi fikk smake på.

 

Maten kokkene på restaurant Teatro hadde laget til oss var inneholdt litt av de to typene whisky vi fikk smake på.

Den ene pizzaen vi fikk smake på var en tynn italiensk pizza med god skorpe. Toppingen bestod av portobello-sopp og lardo som er for det meste krydret svinefett som har blitt lagret over lengre tid. Vi kunne ikke se lardoen på pizzaen, fordi portobello-soppen hadde først blitt stekt for å bli kvitt all væske, så var lardo blandet sammen med portobello-soppen slik den kunne absorbere all saften fra lardoen. Dette gjør soppen utrolig smakfull. Den siste lille “twisten” på pizzaen var at sausen også bestod av bittelitt Glenfiddich-whisky fra Project XX.

Project XX er en 47% whisky som vi var nødt til å vanne ut litt med noen dråper vann for å få frem whiskysmaken, og ikke bare alkoholsmaken. Det er en god, nesten parfyme-aktig whisky. Det var en litt utfordrende whisky vi var nødt til å bli vant til. Men smaken var ikke like sterk når vi drakk den til pizzaen. Vi vil helt klart anbefale å ta frem litt whisky i stedet for øl nesten gang du spiser en pizza med enten blåmuggost eller noe røkt spekemat på.

 

 

 

 

 


Med høyhalsa genser prøver Kaayne å se ut som en intellektuell whisky-taster 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Pizza nr. 2 var en pizza med upasteurisert norsk Fjelldronningost fra Avdem gardsysteri blandet i en emulsjon sammen med Glenfiddich IPA-whiskyen.

Osten på denne pizzaen var helt utenomjordisk. Det at osten er upasteurisert gjør at man får en litt ekstra skarp smak, som også sto eksemplarisk til whiskyen.

For å være helt ærlig klarte vi ikke helt å smake whiskyen i selve pizzaen, men vi må si at smaken muligens kom frem som en litt svak røkt smak som stod helt ypperlig til lardoen på pizzaen. En sipp av IPA-whiskyen til pizzaen var en herlig forlengelse av maten. Rett og slett en matematisk riktig kombinasjon av mat og drikke.

 


 

 

Til dessert fikk vi en vanlig vaniljeis med karamellsaus kombinert med Glenfiddich sin Project XX-whisky og litt maldon-salt på toppen.

Den søte, salte og røkte smaken står veldig godt sammen med isen. Når det er sagt synes vi nesten alt fungerer i kombinasjon med vanlig vaniljeis. Men dette er en herlig og, hva skal vi si, litt mer voksen, samt distingvert og relativt enkel dessert å lage hjemme.

 

 

 

Restaurant Teatro er en restaurant det er verdt å ta turen innom for å spise en pizza om du samtidig har lyst til å ta ferie fra studenttilværelsen og føle deg som en viktig og berømt filmstjerne til en rimelig penge.

 

Så bestill deg en pizza med et glass whisky til, og nyt livet den tiden du er der.

 

 

Restaurant med espresso soft-is

 

 

Forrige uke var vi på nyåpnede restaurant Pila på Grünerløkka. Restauranten ligger et steinkast fra Akerselva og stemningen er laid back. Vi er fans av øl, kaffe, vinyl- konseptet til Hendrix Ibsen og synes det er kult at det nå har dukket opp en gastrokaffebar med vinyl i høyttalerene og fokus på kortreiste råvarer. Pila har med seg den enkle og hyggelige interiørstilen fra Hendrix Ibsen, og vi føler oss “hjemme” med en gang vi kommer inn.

 

 

 

 

Utsikten fra restauranten er selvsagt ut mot nydelige Akerselva, med et stort piletre i sikte.

 

 

 

 

Det er folka som drev foodtrucken Ragnalokk, som var på blant annet Øya-festivalen i år, som driver kjøkkenet på Pila. Vi synes pull pork svelene de lagde på Øya-festivalen var den desidert beste maten vi kunne få tak i der. Vi håper derfor at restauranten på et eller annet tidspunkt begynner å servere svelene, for de savnes sterkt  *wink wink*. Matblogger Lars spiser var så stor tilhenger av svelene at han måtte lage sine egne.

 

 

 

 

 

Åpent, luftig og et relativt minimalistisk lokale, og kan minne litt om en moderne norsk hytte.

 

 

 

 

 

Siden vi hadde med oss Freya, som er 2 år, ble det veldig vanskelig for oss å gjennomføre måltidet sammen. Anniken og Freya dro hjem, og Kaayne fikk bli igjen og spise deilig villkveite med gnocchi, og Earl Grey sjokolademousse til dessert. 

 

Kaayne: Villkveiten smelta i munnen, men jeg var dum nok som glemte helt gnocchien som lå i en liten skål ved siden av, så jeg endte opp med spise den uten noe saus til. Hadde jeg bare ikke vært så ivrig.

 

Desserten vil jeg kanskje si var høydepunktet. Jeg er egentlig ikke no spesielt glad i desserter og sjokolade. Men denne altså, denne desserten var porøs, luftig og inneholdt forskjellige konsistenser. Fra luftig sjokolademousse til småcrunchy sjokoladedryss. Og sødme til syrlighetskontrasten mellom sjokolademoussen og bjørnebærene var forfriskende. Jeg liker også ordspillet med at den blir kalt en mosekake, pluss at det ser ut som om, ja, det er mose på desserten og at det er en sjokolademousse.

 

 

 

Pila serverer ikke bare middag, men holder oppe fra morgenen og lager fantastisk kaffe fra Langøra, og frokost. De serverer også noe vi aldri har hørt om før; espresso soft-is. Det er vi nødt til å prøve en gang. Is og koffein samtidig, det er to fluer i én smekk. Nesten som å pusse tenna i dusjen hvis du har ekstra dårlig tid.

 

 

 

 

De mørkebrune, nærmest svarte kaffekoppene de har i kaffebaren er faktisk laget av, tro det eller ei, kaffegrut. Om jeg ikke husker feil kan du nok også kjøpe de.

 

 


 

Stikk innom Pila for en kopp kaffe om du skal gå nedover Akerselva uansett. Eller bestill den famøse espresso soft-isen og fortell oss hvordan den smaker.
 
 
 
Under kan du se en liten videosnutt av hvordan åpningsdagen på Pila var for oss.
 
 
 
 

Michelin-restaurant Koka i Gøteborg

restaurant koka gothenburg gøteborg nasjonalgastro michelin star sweden sverige

 

Litt bakgrunnsinfo om valg av restaurant:

Når man er på ferie i utlandet kan hva som helst skje, og etter en lang dag med Pokemon Go bestemte vi oss for å ta et Michelin-besøk helt på sparket. Vi visste ingenting om restauranten vi skulle til annet enn at de hadde et ledig bord og 1 Michelin-stjerne. Navnet på restauranten er Koka.

Anniken: Vi kommer ikke inn på et sånt sted når jeg ser så sjuskete ut som nå – I en altfor stor collegegenser, og brusete hår etter en lang dag ute.

Kaayne: Jeg er ikke kledd no spesielt pent jeg heller. Jeg har jo på meg Thrasher-gensern. Vi får bare spørre de som jobber der for sikkerhetsskyld om vi får lov til å spise der.

Kaayne spør og det er ikkeno problem å spise der sånn som vi ser ut hehe. Vi får et bord og blir møtt av en hyggelig svensk servitør, som sier at menyen ligger under trebrettet med bestikk på. Og visst faen gjør den ikke det. Menyen er lagt i en konvolutt, og når vi åpner den er det som å lese et brev fra 50-tallet. Etter restaurantbesøket får vi også lov til å ta brevet med hjem som en fin suvenir.

 

Kaayne: Jeg digger det når Michelin-restauranter gjør ting som det her. Det er liksom ikke meningen at man skal skjønne hva som skjer på sånne restauranter. Hele besøket skal utfordre smakssansen og annen logikk. Det er faktisk magi det slike restauranter driver med.

Ettersom Kinnern ikke er spesielt sulten og lommeboka er tynn holder vi oss til en 3-retters. Før maten får vi en liten skål med kraft av sopp med en type tradisjonell medisinsk urte som heter løpstikke.

 

 


 

 

Den musserende rosévinen vi får som en apertif er helt nydelig. Det er en Casina Bric rosé brut pret-a-porter. Frisk, lett, fruktig og ikke minst er det en biodynamisk vin, som betyr at den er blant annet spontanfermentert.

Vi blir også servert nydelig hjemmelaget brød og smør som de selv har kjernet med litt rømme og salt, noe som gjør at den får en kremete, skarpere og samtidig rund smak.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Den først retten vi blir servert er en lett råmarinert makrellsalat, med karse, stikkelsbær og røkt olje. Til den første retten får vi også en hvitvin, en 2013 Les Sables Domain Philippe Tessier Cour-Cheverny fra Frankrike.

Anniken: Denne salaten er helt nydelig. Skikkelig syrlig og fresh. Passer supert med hvitvinen!

 

 

 

 

Kaayne: Kjempegod og frisk salat, og den hvitvinen er passer helt sjukt godt til. Det er seriøst en kjemiker som sitter på bakrommet og vet nøyaktig hvilke smaker i maten og vinen som passer perfekt sammen. Jeg lurer på om en restaurant har valgt vinen først, og så laget retten etter smaken på vinen.

 

 

 

 

Andre retten er en merkelig kombinasjon av svineskulder og ørretrogn, med fennikel og tagetes. Vi blir også servert en rødvin til retten.

Kaayne: Jeg hadde egentlig sett for meg at de skulle servere en hvitvin til denne retten, siden det er lyst kjøtt og rogn. Men hva vet vel jeg, denne rødvinen er såpass lett at den er i grenselandet mellom en rød- og hvitvin.

Anniken: Spenstig kombinasjon med kaviar og svinekjøtt. Kjøttet er kjempemørt og godt, og jeg liker det! Skulle ønske jeg var skikkelig sulten og klarte å spise og drikke opp alt. 

 

 

 

 

 

 

Bildet tatt i et mørkt rom med Kinnerns telefon, mens Kaaynern holder gaffelen som et usivilisert beist.

Siste rett er desserten. Solbær, fløteost, valnøttkrem. Til desserten fikk vi en vin som var en kombinasjon av Cognac og vanlig hvitvin. Det er en 2000 Pineau des Charentes Chateau de Beaulon fra Cognac i Frankrike.

Anniken: Nydelig og ikke for søt og mektig avslutning. Stjeler litt av dessertvinen som Kaaynern har bestilt seg, for den er skikkelig god til. 

Kaayne: En god dessert og vinen setter prikken over i’en.

 


En perfekt mengde mat og pris om du ikke har lyst til å bruke opp alle pengene på én restaurant.

 

Vi lot middagen komme til oss

 

Endelig begynner vi å finne oss tilrette i Moss. Mange innlegg har måttet stå på vent en liten periode av flere grunner. Vi liker oss i Moss, vi. Det eneste som plager oss er utilgjengeligheten. Man må være forberedt på helligdagene. For stengt betyr stengt her, i motsetning til i Oslo. Det finnes ingen rosa livreddere som kommer syklende med mat til oss når vi ikke gidder å lage den selv. Det har vi fått kjenne på, og vi har allerede blitt flinkere til å bruke det vi har i skapet og tenke kreativt når vi har glemt å gå i butikken. Men det er jo lov til å mimre seg tilbake til Oslo allikevel.

 


 

 

Når vi holdt på med flyttingen vår var det et stort tiltak å begynne å lage vår egen mat.

 

Thank God for Foodora.

 

Vi lastet ned appen og bestilte mat fra Way Down South.

 

Nærmere bestemt en pulled pork burger og en vegetar pulled pork.

 

 

 

 

Maten var på døra innen Kaayne hadde klart hadde klart å bli ferdig med å ta seg en dusj.

 

 

 

 

Kaayne klarer ikke å vente

 

 

 

 

Han fortærer måltidet med alle sine krefter

 

 

 

 

Nytelse er nok en gang oppnådd.

 

 

 

 

Anniken tar seg god tid til å ta noen bilder av burgern sin først.

 

 

 

Enda et.

 

 

…også et til

 

 


 

 

Nå kan hun endelig spise.

“Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves”, for den var syyykt god!

 

Takk for maten, Foodora!

 

(sponset innlegg)

Sentralen – en uformell restaurant for matelskere

sentralen restaurant oslo norway

 

Rett før vi flyttet fra Oslo var vi heldige og fikk oss et fantastisk måltid hos byens nye restaurant og kultursenter, Sentralen.

Det første som møter oss når vi kommer inn, er vinutvalget. Mye av vinen som Sentralen har er naturvin, eller nakenvin som grossist Nondos kaller det. Det er vin som ikke er tilsatt sukker, tannin, fabrikert gjær osv.

Sentralen har gjort litt av en jobb da de renoverte lokalene, for det er skikkelig fint der. 

 

 

 

 

Sentralen er opptatt av å bruke de råvarene som er i sesong. Vi velger dagens meny med litt ekstra.

 

 

sentralen restaurant oslo norway nondos champagne naturvin fleury

 

 

Vi blir tatt godt imot og får servert en deilig champagne til å starte med. En spontanfermentert champagne vel å merke. Den er god og lett drikkelig. Den minner nesten litt om syrlig eplecider. Kjempefrisk!

 

 

 

Kaayne må jo selvfølgelig studere flaska for å virke distingvert, man kommer ikke utenom.

 

 

 

sentralen restaurant oslo norway tartar rødbete avocado villkveite nasjonalgastro

 

De første rettene vi får servert er små forretter. Fra venstre til høyre: Villkveite råmarinert i bergamot juice, en type sitrusfrukt. I midten, en avokadosalat med tørkede tomater og friterte mandler. Og sist: røkt betetartar med pepperrot, estragon og selvfølgelig en rå eggeplomme på toppen.

Kaayne: Å damn! Den kveitecevichén er helt sjukt god. Kveiten bare smelter i munnen. Jeg kan gjerne spise denne hver dag. Lett!

Digger disse tallerknene assa. Det er liksom med på å underbygge den derre organiske følelsen av rettene.

Anniken: Hvorfor er det alltid sånn at jeg blir så jæ**a fort mett? Allerede etter disse tre rettene begynner magen å si stopp. Men hjernen, den vil ha mer, så jeg gir meg ikke så lett. Jeg synes avocadosalaten er helt fantastisk. Den kunne jeg spist til lunsj hver dag.

 

 

sentralen restaurant oslo norway tartar rødbete nasjonalgastro national gastro foodblog matblogg

 

 

Den røkte betetartaren har gode jordtoner, og mye kraftig smak. Den smaker både søtt og salt, og inneholder en god kombinasjon av diverse konsistenser. Som f.eks de knasende ristede pinjekjernene i kontrast med den bløte eggeplommen og tartaren som har nærmest den samme konsistensen som en ekte biff tartar. Godt er det i hvert fall.

 

 

 

 

 

 

 

Vi hadde tidligere sett noen bilder av svelene med løyrom, og gleder oss derfor til å få smakt på de. Det er etter eller annet som har skjedd nettopp denne retten som har gjort mange andre restauranter har valgt å lage denne retten nå.

Kaayne: Dette er kanskje en rett jeg forbinder mest fra jeg bodde i Russland. Jeg vet ikke helt hvorfor, jeg spiste det jo aldri der, men de har noe som heter blinis. Som også er en type pannekake, og som alle vet, er russerne kjent for sin dyre kaviar. Jeg tror koblingen rett og slett skjedde automatisk. Da tenker jeg ikke på russerne på gata. Da tenker jeg mer på tsarer, som fråtser i blinier med belugakaviar, og heller i seg flasker på flasker med god champagne…Ja, kanskje jeg innerst inne føler meg bittelitt som en Tsar akkurat nå.

Det er den opplevelsen en restaurant kan gi som du sjelden kan finne andre steder. Det å føle seg viktig. Jo viktigere råvarene er, jo viktigere er de som spisern. La oss bare leve litt på det akkurat nå.

 

 

 

 

 

Anniken: Mmm sveler er nydelig! Elsker komboen med rømme og kaviar. Har gledet meg til å smake denne retten! 

 

 

 

 

 

 

Mens Anniken Fortsetter på den nydelige champen, går Kaayne over til en tørr hvitvin.

Neste rett ut er skatevinge med sellerirot. Vi har aldri spist det før og syntes det er skikkelig interessant. Skatevingen har en veldig artig konsistens og selleriroten ligger som et løvtynt teppe fint dandert ved siden av.

 

 

 

 

 

 

 

Kinnern liker å få rødt utslett i fjeset så fort hun får i seg et glass vin. Det får henne nemlig til å virke distingvert.
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Til neste rett får vi en deilig og krydret Meinklang rødvin. 

 

 

 

Det neste vi får servert er glasert svin, med mmmmm… koriander. Kanke leve uten koriander.

Kaayne: Nam! Dette er en god rett, og minner meg egentlig veldig om innholdet i en vietnamesisk Bahn Mi baguette. Der har de også som regel glasert ribbe, koriander og syltede grønnsaker. Jeg må også si at den krydrete vinen passer kjempegodt til retten.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kalvebrissel med sopp, jordskokk og kyllingsjy. Denne fikk vi spesielt anbefalt av kokken, med god grunn! Anniken har kastet inn kluten og sparer seg til desserten, men Kaayne er klar for kalvebrissel. 

 

 

 

 

 

Kaayne: Jeg tror bildet i seg selv sier nok om hvordan retten smaker. Det er smaksavrundere i hele retten. Det er akkurat som om noen gir meg en klem på innsiden av munnen. Det nærmeste jeg kan sammenligne kalvebrissel med er “kremete” og nøttete bacon egentlig. Hvis det i det hele tatt sier deg noen ting.

 

 

 

 

 

 

 

 

Svinekjake kokt i øl

Kaayne: Det var litt morsomt med denne retten. Fordi servitøren lurte på om det var noen mer vi hadde lyst på. Jeg sa at jeg var nysgjerrig på svinekjaken som var på menyen, og lurte på om den var no god. Hu fikk sagt at den var kokt i øl, og lenger kom hun ikke før jeg avbrøt “SOLD!”. Så da ble det den. Og ikke faen om jeg tok feil av valget heller. Jeg liker å si at ting smelter på tunga, det har liksom blitt mitt trademark. Men denne, den bare…jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Men det er som om alle nerver og sanser i kroppen blir tilfredsstilt samtidig av smakene og konsistensene i denne retten. Det er en relativt enkel rett, men også en forbanna saftig en.


 

Kaayne: Jeg elsker smilet til Anniken på dette bildet. Det er virkelig et Kodak moment. Hun hater å smile. Vær så snill å smile mer, Anniken. Jeg vet du har lyst 🙂

 

 

 

 

 

Men her sitter Kaaynern på den andre siden av bordet og smiler overhodet ikke. Hykler heter det.

 

 

 

Tilslutt får vi en dessertvin som også er en naturvin fra Nondos.

Kaayne: Det første jeg tenker når jeg smaker denne dessertvinen er florale smaker. Det nesten litt sånn at den smaker te, merkelig nok. Den er overraskende frisk til å være en søt dessertvin.

 

 

 

 

 

Sammen med dessertvinen blir vi servert nykjernet vaniljeis med rumrosiner og en canalé (en type kake).

Anniken: Dessert og dessertvin er en perfekt avrunding på kvelden! Ble skikkelig glad da jeg så at vi skulle få softis til slutt. Liker at de har brukt folkets favorittdessert som utgangspunkt her. Nydelig med romrosiner på!

 

 

 

 

 

 

Vi får også en 24 måneder lagret Comté-ost på sprøtt brød og karamellisert sherry, og avslutter det hele med kaffe fra Supreme Roastworks.

 

 

 

Hade!!

 

 

Vi har hatt en helt AMAZING kveld. Tusen takk til Sentralen, kokkene og de utrolig hjelpsomme servitørene som var tilstede 🙂

 

 

 

(sponset innlegg)

 

#sentralen #Sentralenmat #restaurantoslo #restaurantopplevelse #nasjonalgastro #date #uteliv #visitoslo

Lunsj på taket

 

I helgen benyttet vi anledningen da solen tittet frem, til å spise lunsjen på taket. Siden vi ikke gadd å lage den selv, i rotet, ble redningen en rosa syklist fra Foodora. Det er litt kaotisk i heimen om dagen pga flytting, så det passet utrolig bra at vi hadde den muligheten. 

 

foodora oslo norway norge miss gin grünerløkka vulkan

 

 

Det er alltid vanskelig å velge hvor vi skal bestille maten fra når det er så mange muligheter. Valget falt på Banh mi fra Miss Gin, fordi den er så jækla digg, og iskaffe, fordi det også kan være jækla digg.

Vi tror det er byens beste baguette. Freya fikk sitt livs første vårrull, og visst var hun fornøyd hun også! 

Vanligvis så liker vi å prøve nye ting, men akkurat den lunsjen her, fra Miss Gin har blitt en gjenganger.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

foodora oslo norway miss gin baguette vulkan nasjonalgastro national gastro

 

 

 

 

 

Nå er det bare noen dager til vi flytter. Kommer til å savne muligheten til å spise lunsj på denne takterassen med utsikt over Løkka. 

 

Innlegget er sponset

 

Drikk påskeølet i nordens lengste bar

smelteverket oslo mathallen skandinavias lengste bar

 

 

I kveld besøker vi en av våre nærmeste naboer. Vi skal spise middag på Smelteverket, gastropuben som ligger i mathallens kjeller, med utsikt rett ut i akerselva. ​

 

 

 

 

 

 

Vi blir ønsket velkommen av Dimitri, en av eierne, og ansvarlig for den daglige driften av stedet. Han kommer fra Rhode Island USA, men har Sri Lankiske aner, og han har fartet mye rundt i verden. Det er noe som har satt sitt preg på Smelteverket sitt interiør og konsept.

 

 

 

Smelteverket har et spennende utvalg av fatøl og flaskeøl, både lokalt produsert og importert.

 

 

 

Smelteverket kan også skryte av å ha Oslos leeeeengste bar.

 

 

Her kan man banke hodet når man har drukket nok øl.

 

 

 

 

Helhetsinntrykket av gastropuben er at den virker veldig “internasjonal” på en måte. Det henger globusser fra taket, og alle de forskjellige ølbrikkene gir inntrykk av at det er et sted hvor folk med forskjellig bakgrunn møtes for å slappe av sammen.

 

Det første vi får servert er en sikkelig frisk ingefærdrink, Spiced shandy, og Peacock pale ale.

 

 

 

 

Til å spise starter vi med en roasted beet salad sammen med digge dadler surret i bacon på en chilisaus, eller devils on horseback som det også heter.

 

 

 

 

Kaayne: En frisk og lett salat som passer godt til ølen. Rødbetene og reddikkene har fine jordsmaker som står bra til sitrussmaken fra appelsinen.

 

 

 

 

Atmosfæren er helt klart avslappet. Smelteverket er et hyggelig sted å stikke for å ta seg noen øl etter jobb, men også et supert sted å spise god mat uten å måtte betale for mye. Det er et fantastisk sted for kollektive matopplevelser og god plass til grupper og familier. 

 

 

 

Det tar ikke lang tid før vi får servert en ny runde med spennende saker – lammepølser, steamed buns med ribbe, pita, tzaziki og hummus. 

Til maten får vi Doug Fir Logger, med humle fra New Zealand. I følge bryggeriet er det i tillegg en “chuggable” øl. Altså en øl du kan drikke i store slurker.

Kaayne: Jeg digger lammepølsene. Skikkelig saftige og gode. Omnomnom.

Anniken: Enig, men jeg synes steamed buns’a var best. Skikkelig kul konsistens på de.

 

 


 

 

Så jæsjkla mye god mat! Sjekk gjerne ut vår egen oppskrift på steambuns her.

 

 

 

Haand Krik er en skikkelig spesiell kirsebærøl. Den er helt rå sammen med sjokoladekake og is, som vi får til dessert. Det er en kriek-øl. Kriek er flamsk for kirsebær, og er øl som er laget av en kombinasjon av kirsebær og Lambic-øl. Siden Lambic øl kun er laget i Belgia kan ikke Haandbryggeriet, av juridiske grunner, kalle det for en kriek-øl. Derfor heter står det “krik”.

 

Anniken: Skulle ønske jeg ikke var så stinn. Det eneste jeg vil er å spise den deilige desserten sammen med ølen sin. 

 

Kaayne: Jeg har aldri egentlig tenkt på øl som et godt alternativ til dessert, men akkurat denne kirsebærølen fra Haandbryggeriet var så sjukt god sammen med sjokoladekaken. Man pleier som regel å ha litt søte viner sammen med desserter, som f. eks portvin og andre søte dessertviner. Men dette ølet er kjempesyrlig, og står i sterk kontrast til den søte sjokoladekaken og jordbærene. Det er nettopp det som gjør at det funker, synes jeg i hvert fall. Det er akkurat som om smakene møtes på midten. Ølen blir ikke for syrlig og kaken ikke for søt. Rett og slett smakskontraster som gjør en eller annen dans i munnen. Jeg kommer virkelig til å ta dette med videre.

 

Så, får jeg gjester på besøk til middag vil jeg poppe opp en flaske med syrlig kirsebærøl til dessert, og ikke det andre vanlige man pleier å få. Men selvfølgelig, det kommer jo an på hva man har til dessert da. Men denne ølen og en sjokoladefondant f.eks…perfekt.

 

 

 

 

Vi er så mette at vi ikke klarer å spise eller drikke opp alt. Men det var helt sykt godt alt sammen. Det er alltid trist å etterlate seg så god mat.

 

Kaaynern har løsnet på skjortekragen og brettet opp ermene. Håret er litt rufsete etter en tøff dag på jobb. Man får inntrykk av at han har en viktig jobb, men han jobber egentlig bare i barnehage. Det er jo ikke viktig. Joda det er det.

 

 

 

Kaayne: Stolen var ledig, så hvorfor ikke. Men jeg ser jo helt fjern ut på bildet.

 

Kaayne

 

Smelteverket er åpent på påskeaften (i morgen) fra kl 18:00 og til sent. Ta deg turen innom hvis du ikke er på fjellet, og nyt litt god øl her i hovedstaden i stedet 🙂

 

Fortsatt god påske!

 

(function(i,s,o,g,r,a,m){i[‘GoogleAnalyticsObject’]=r;i[r]=i[r]||function(){
(i[r].q=i[r].q||[]).push(arguments)},i[r].l=1*new Date();a=s.createElement(o),
m=s.getElementsByTagName(o)[0];a.async=1;a.src=g;m.parentNode.insertBefore(a,m)
})(window,document,’script’,’//www.google-analytics.com/analytics.js’,’ga’);
ga(‘create’, ‘UA-75612353-1’, ‘auto’);
ga(‘send’, ‘pageview’);

Våre restaurantopplevelser

nasjonalgastro restaurantopplevelser anmeldelser beste restaurant hvor er matblogg matbloggere norge oslo norsk

Her finner du en liste over alle de restaurantene vi har skrevet om siden vi begynte med bloggen.

 

 

F

Feinschmecker (en tastingkveld)

Funky Fresh Foods

G

Go’grilla

H

Hitchhiker

O

Ostebutikken

P

Pila

Restaurant Day – Påfuglen

S

Sentralen

Smalhans

Smelteverket

T

Teatro

 

Vegansk mat for alle

 

På denne restauranten får du servert statsministerens favorittkake.

Hit bør du ta deg en tur uansett om du er kjempesulten, kaffetørst eller vil ha noe søtt. Kakene er fantastiske og spises med god samvittighet! Du finner garantert noe du liker, for utvalget er stort.

 

Det er torsdag kveld og vi skal ut og spise. Denne gangen kjører vi vegansk raw hos rastauranten/kaféen Funky Fresh Foods på Grunerløkka. Stedet serverer utelukkende miljøvennlig mat.

Det første vi møter når vi kommer inn er en superfresh disk full av fargerike veganske kaker og andre fristende saker.  

 

 

Før vi kommer til spiseområdet går vi gjennom en liten koselig butikkseksjon, der man kan kjøpe med seg forskjellig supermat, te og lesestoff. Vi blir stående en liten stund før vi går inn og setter oss.

 

 

I tillegg til mat får man kjøpt kokebøker med oppskrifter på deilige veganske retter. Grønt, f.eks, er en nylig utgitt bok med oppskrifter fra Midtøsten og middelhavskysten.

 

 

 

 

 

Vi setter oss tilbords og starter med hver vår økologiske saison fra Eiker Ølfabrikk. Kaayne bestiller en vintersaison og Anniken bestiller en Belgisk saison. Vi smaker litt på hverandres øl, og begge synes sin smaker best. 

 

 

 

 

 

Tradisjonen tro velger vi et delbart måltid. Tapasen er perfekt for to sultne personer. Masse spennende saker på et stort fat. Vi fikk: ​

  • Potatas bravas med aioli og catalansk romenescosaus 
  • Glutenfri foccacia 
  • Kalamataoliven 
  • Islandsk sjøgressalat med vårløk, chili, koriander og avokado
  • Asparges med vegansk parmensan av cashewnøtter
  • Abondigas “kjøttboller” av bokhvete i marinarasaus
  • Hjemmelaget nachos/kalechips
  • Ovnsstekt sopp fylt med kremost av cashew og persille

 

(Kaaynern blir til Cthulhu)

 

Anniken: Hvorfor fantes ikke dette stedet da jeg var veganer? Det som er fint er at man må jo ikke være veganer for å spise vegansk. Alle burde spise vegansk flere ganger i uka.

 

 

Kaayne: Maten var utrolig god, spesielt de hjemmelagde nachosene. Jeg ble helt stappa av all maten, men ikke på samme måte som om jeg skulle spist noe med kjøtt. Det er en behagelig metthetsfølelse.

 

 

Det er en veldig hyggelig og avslappet stemning i restauranten. Det finnes masse interessant lesestoff om man ønsker å lese.

Anniken: Dette er et sted jeg jeg ville følt meg helt komfortabel med å komme alene. Det var selvfølgelig veldig hyggelig å spise med Kaayne, men det hadde ikke vært kleint å sitte alene lissom. 

 

 

Den som tror at vegansk mat ikke metter tar grundig feil! Vi orket ikke dessert engang. Endte med å ta med oss litt kake hjem. De var helt nydelige – “ostekake” og blåbærkake! Ostekaken er ikke laget med ost, men det er helt utrolig hvor ostete den er. Bør prøves. Begge bør prøves!

 

Det er nok ikke lenge til vi kommer tilbake og prøver resten av kakedisken. Vi hadde en kjempehyggelig kveld og ble inspirert til å spise vegansk oftere! 

 

(innlegget er delvis sponset)
 

Stikk hit på Valentine’s Day

ostebutikken restaurant where to eat oslo norway norge hvor å spise guide matblogg matbloggere topplisten 

 

 

 

 

En bølge av hygge, romantikk og hjemmekoslig atmosfære treffer  oss i det vi kommer inn i Ostebutikken på Grünerløkka.  Vi blir ønsket varmt velkommen av  Ingvild og Rafael. De har drevet den lille restauranten og ostebutikken sammen i 2 år nå, og det er ingen tvil om at de to legger masse kjærlighet i jobben sin. 

 

 

 

Vi sitter ved vinduet og kan ikke unngå å legge merke til at forbipasserende stadig vekk stopper og titter inn i restauranten som oser av fransk nostalgi.

Det er faktisk så fransk her at det er franskere enn i Frankrike. Ingvild forteller om kunder som har gått på restaurant i Frankrike, etter å ha spist i Ostebutikken, og blitt skuffet over manglende franskhet. 

Vi kjeder oss ikke et øyeblikk mens vi venter på mat og drikke. Vi er omringet av spennende saker og ting og oppdager stadig noe nytt å feste blikket på. Kopper og kar som henger på veggen kan man kjøpe med seg hjem. 

 

 

 

 

Det første vi får servert er en Henriot Brut Souverain. En helt nydelig champagne man kun får på glass hos Ostebutikken og Fauna i Oslo. Vi skulle forøvrig gjerne ha drukket en flaske av denne, men da hadde det nok ikke gått så bra med resten av innlegget.

 

 

 

 

 Kaayne har snakket mye om kalvebrissel i det siste, så det blir første rett.

 

 

 

 

Kaayne: Den har en deilig konsitens som gir litt motstand. Smaken kan minne om bacon, og hvem liker ikke bacon?

 

 

 

 

Restauranten/butikken er liten og intim. Vi kan snakke med den som er bak disken eller på kjøkkenet fra bordet vårt. Det er visst ikke uvanlig at gjestene havner i prat med hverandre heller. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Neste glass fylles med en saftig spansk Terras Gauda som passer ypperlig til neste rett. 

 

 

 

 

Kaayne er så opptatt med å studere tallerknene at han ikke merker at andre rett har kommet på bordet, Molues Roquefort.  Joda han merket det nok, men han er interessert i tallerknene, det skal vi ikke legge bak en stol.

 

 

 

Kaayne: Å dyppe brødet i blåskjellsuppa er helt himmelsk! Da får man virkelig opplevd alle smakene på én gang. Og den friske, sitrusaktige hvitvinen står fenomenalt godt til retten.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Glass nr 3 er Ardosino, en fruktig og krydret rødvin fra Douro i Portugal.

 

 

 

 

Til den deilige rødvinen kommer kjøtt. Har vi plass til litt Boeuf bourguignon, daSelvfølgelig har vi det!  

Anniken: Det her er faktisk noe av det beste jeg har smakt. Full av kjærlighet. Kjøttet er helt sykt mørt. Den som serverer meg Boeuf Bourguignon etter denne har noe å leve opp til.

 

Kaayne: Denne retten smaker godt fordi det ikke bare er høyrygg av storfe i gryta. De har også lagt oppi blant annet entrecôte sammen med det andre kjøttet. Noe som gjør at retten får en litt mer kompleks smak. Bourguignonen inneholder derfor en god kombinasjon av konsistenser, og ikke minst god fylde på grunn av rødvinen i gryta. Kjøttet har badet flere timer i rødvinen, og det merkes at smaken virkelig har trukket inn i kjøttet.

 

 


 

 

 

 Siste glass. En herlig avslutning. Perfekt til ost.

 

 

 

 

 

Vi spiser litt til mens vi er i gang. Vi kan jo ikke være i Ostebutikken uten å spise ost. Vi avslutter med Ostekos, et fat med et utvalg lekre oster, husets marmelade, kjeks og nøtter. Dette i seg selv er en grunn til å ta seg en tur innom.

 

Anniken: Skulle ønske jeg ikke var så mett. Disse ostene har jeg på ingen måte lyst til å la ligge igjen på fatet. 

 


En smakfull upasteurisert brie de meaux. En chevre. En blåmuggost av ku, geit og sau. Den oransje er en Trou du Cru

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Rafael og Ingvild er alene om matlaging og servering i dag, men har ansatte som hjelper til på hektiske dager. Noen av de ansatte er fransktalende og tar imot bestilling på fransk om man er franskstudent som vil praktisere språket for eksempel.

 

 


 

 

Etter å ha spist ost fra Ostebutikken kommer vi aldri til å handle blåmuggost på Rema igjen, for å si det sånn. Eller brie for den saks skyld. Man glemmer liksom hva ost egentlig er når man tilpasser smaken etter den osten som ikke er så veldig god. 

 

Se på den her da..

 

 

 

 

Vi skal på date på valentinesday, men tviler på at det blir like romantisk som dette. Ostebutikken er det perfekte sted for en romantisk date.

Vet ikke helt om bildet under er så beskrivende, men vi er ikke så gode på selfies. Vi har uansett hatt en super kveld og gleder oss til å komme tilbake til Ostebutikken!

 

 

(Innlegget er sponset)