Du lurer kanskje på hvorfor det er bilde av en hermetikkboks og ikke en sauemage. Du tror kanskje vi har blitt late og valgte den enkleste utveien da vi skulle gjennomføre denne nasjonalretten. Og ja det gjorde vi, fordi  den nest enkleste utveien ville være å dra til Skotland. Kanskje neste gang.

Det viste seg at det er fryktelig dyrt å importere haggis til Norge og derfor fant vi ingen som solgte det. Men vi fant den hermetiske varianten på Centra i Oslo.

Haggis består av opphakket innmat av sau, havregryn, løk og krydder som kokes og serveres i magesekk fra sau. Tradisjonelt serveres haggis sammen med potetmos og kålrotstappe, og hvis du tenker “jeg orker ikke å spise tre typer mos i samme rett”, så kan du heller gå for en highland breakfast, der haggisen serveres med bl.a blodpølse, egg og flesk.

 

 

 

Hvis du fortsatt lurer på hvorfor vi valgte hermetikk-bildet som hovedbilde, så lar du deg ikke så lett avskrekke.

 

 

Ingredienser:

1 boks med hermetisk haggis.

 

Fremgangsmåte:

Varmes i kjele
 

 

 

 

Man vet med sikkerhet at Haggis har blitt laget i Storbritannia siden 1400-tallet, men det finnes en teori om at retten kom til Skottland med vikingene fra Norge på 800-tallet. Det går bra. Vi lar skottene beholde den.

 

Den er så høyt elsket at Skottlands nasjonal-poet, Robert Burns, har skrevet et dikt til ære for haggisen. Diktet leses vanligvis før måltidet under feiringen av Burns supper, 25 januar (kan også feires andre dager).

 

Address to a Haggis

Fair fa’ your honest, sonsie face, 
Great chieftain o the puddin’-race!
Aboon them a’ ye tak your place,
Painch, tripe, or thairm:
Weel are ye worthy o’ a grace
As lang’s my arm.

The groaning trencher there ye fill,
Your hurdies like a distant hill,
Your pin wad help to mend a mill
In time o need,
While thro your pores the dews distil
Like amber bead.

His knife see rustic Labour dight,
An cut you up wi ready slight,
Trenching your gushing entrails bright,
Like onie ditch;
And then, O what a glorious sight,
Warm-reekin, rich!

Then, horn for horn, they stretch an strive:
Deil tak the hindmost, on they drive,
Till a’ their weel-swall’d kytes belyve
Are bent like drums;
The auld Guidman, maist like to rive,
‘Bethankit’ hums.

Is there that owre his French ragout,
Or olio that wad staw a sow,
Or fricassee wad mak her spew
Wi perfect scunner,
Looks down wi sneering, scornfu view
On sic a dinner?

Poor devil! see him owre his trash,
As feckless as a wither’d rash,
His spindle shank a guid whip-lash,
His nieve a nit;
Thro bloody flood or field to dash,
O how unfit!

But mark the Rustic, haggis-fed,
The trembling earth resounds his tread,
Clap in his walie nieve a blade,
He’ll make it whissle;
An legs an arms, an heads will sned,
Like taps o thrissle.

Ye Pow’rs, wha mak mankind your care,
And dish them out their bill o fare,
Auld Scotland wants nae skinking ware
That jaups in luggies:
But, if ye wish her gratefu prayer,
Gie her a Haggis

 

 

 

 

Elsker vi den? Det kan du se om vi gjør, i filmen under (trykk på bildet for å se den).