hits











Bloggere er narsissister



"Er det ikke p insta, s har det ikke skjedd" s jeg under et bilde p Instagram i gr. Det var nok ironisk ment, men fortsatt s ligger det en hel haug med sannhet bak det.

(Anniken skrev et innlegg p bloggen en liten stund tilbake om det skape en virkelighet p sosiale medier som ikke eksisterer.)

Det finnes "ekte" universer p Instagram. Ikke snne iscenesatte reklamegreier, men ting som f.eks et bilde av familien, bikkja eller no snt.

Hva skjer nr vi ikke fr formidlet disse faktiske hendelsene. Disse ekte hendelsene. Snne kodakmoments, amatrbilder av hva du spiste til middag etc. Har detikke skjedd, om det ikke finnes et bilde?

Et eksempel vil vre en som har vrt p ferie, men som ikke har lastet opp noen bilder p verken Instagram eller Facebook. Har den personen da virkelig vrt p ferie? Eller har den personen bare opphrt eksistere i den perioden han var p ferie?

Et analogt sprsml blir vel den klassiske "faller et tre i skogen uten at noen er tilstede og ser det. Lager det da en lyd?" Jeg vil ikke g inn p noe antirealisme type filosofiske sprsml her assa. Dette er jo tross alt en matblogg. Men, ja, holdt ut resten av innlegget. Beklager ogs p forhnd om innlegget virker kaotisk. Det er mange tanker p en gang som m komme frem. Og de tankene driter i grammatikk for snn og si det.

Uansett...

Har du ikke bilder fra ferien, og forteller noen hvor du har vrt uten at det finnes bilder av det, s blir du sett p som en gal person.

En morsom ting er jo at fr kameraet ble oppfunnet, kunne folk fortelle ting som hadde skjedd utennoen som helst utdypende forklaring. Dette er vel n av mtene blant annet kristendommen ble "oppfunnet" holdt jeg p si.

"Jesus gikk p vannet. Det var et mirakel!" annen person "Oi! Jeg visste ikke at det gikk an. Det strider jo i mot alle fysiske lover, men dette m jeg jo kunne tro p, siden det er deg, Gunnar. Og du ljuger vel ikke til meg?"

Anywho...kameraet ble oppfunnet, og det ble slutt p like mange mirakler. Men heldigvis kom Photoshop, og miraklene blomstrer n igjen som aldri fr.

Her har dere en beskrivende graf;



Og s et kjapt taktskifte;

"Du lever ikke i net!" er det veldig mange som roper for tiden. Og ja, klisj nok som det vil hres ut, s er jeg enig i det. Jeg lever i hvert fall ikke like mye i net som jeg hadde hpet p.Jeg bruker dritmasse tid p sosiale medier for kunne promotere denne matbloggen, og jeg tr ikke tenke p hvor mange timer, dager, rhundrer av livet jeg har kastet bort p sitte og stirre p maten til andre folk p Instagram. Jeg kunne heller ha brukt den tiden p vre sammen med dattern min og kjresten min.

Jeg merker n som jeg skriver dette, at hele prosjektet med matbloggen virker meningslst, og lite i forhold til hva jeg hadde hpet p. Hva fr jeg igjen for det? Burde jeg f noe igjen for det? Og gjr jeg det kun for f noe igjen for det? Akkurat n hadde jeg hpet f igjen den tiden jeg har mistet ha sammen med familien min. Betyr bloggen virkelig s mye? Jeg vet heller ikke om bloggen vr betyr noe for dere som leser dette.

Det du som leser ser p bloggen, er kun det ferdige resultatet. Det er puttet hardt arbeid i mye av det. Det er mer tidkrevende enn du tror. Og hvagjrjeg det for? Er det for kunne legge ut et innlegg, og s vente p alle "like"-ene, kommentarene og delingene som flger med? Gir det meg en type rus? Ja, det gjr nok det. Det er kanskje det jeg vil si er drivkraften bak hele bloggen. Det bli anerkjent, bli sett, skille seg ut. Det er ikke noe annet enn prve vre med i den "kule" gjengen p skolen, bare at skolegrden er de sosiale mediene, og konkurransen er beinhard.

Jeg innser at det er de tingene som skjer med bloggen i retrospekt som er selve mlet med bloggen (kommentarene, "like-ene"). Det overgr restaurantopplevelsene, matlagingen og andre opplevelser som skjer via bloggen. Blogging er egentlig bare et middel for kunne dyrke sin selvgodhet og narcissisme.

Jeg er redd for bli kald, overfladisk og kun opptatt av f kontakter. Jeg merker ogs atalle de andre som prver oppn det samme som oss (anerkjennelse osv.), utstrler de samme typen trekk jeg akkurat nevnte. Alle bloggere er en gjeng med messiah-kompleks. Ok, det er kanskje ta i litt vel mye, men du skjnner hva jeg mener.

Men...vi kan jo ikke avslutte p en trist note.

Kan man leve i net samtidig som man har en blogg? Det skal vi prve finne ut av. Sosiale medier er en del av nesten alles hverdag, enten du liker det eller ikke. Vi er bare ndt til tilpasse oss den p en best mulig mte.

Jeg elskervirkelig lage mat,og ta bilder. S det vil jeg fortsette med uansett. Jeg vil ogs kanskje prve f frem mer av den virkeligheten jeg ser. I stedet for putte s mye filter og snt p bildene.

Har du troa p bloggen, s vis din kjrlighet. Vi krever ingen penger av dere. Kun at dere flger med :) Takk for at du tok deg tiden til lese dette.

8 comments

Sparing

10.02.2016 kl.23:53

Dette er bra saker, og derav selvflgelig tidkrevende som fy. Finn balansen, men vr s snill og ikke balanser helt bort, for dette er en helt annen vinkling enn de fleste andre og dertil mer interessant. Masse kjrlighet og snn.

Nasjonalgastro

11.02.2016 kl.00:18

Sparing: Takk! Enig i det du sier.

Charlotte

11.02.2016 kl.00:01

Det er lett tro at bloggere er ekstremt selvopptatte, men typisk for bloggere er at de er introverte. Rikt flelsesliv og behov for skrive det ned. Men kanskje er introverte igjen mer selvopptatte enn andre.

Jeg er enig i at det er litt trist hvordan sosiale medier er synonymt med eksistere. Derfor har jeg tatt steget og slettet meg fra sosiale medier. Likevel har jeg et behov for dokumentere, da spesielt tanker, og vurderer opprette en blogg. Men det er ikke ndvendigvis for f lesere, det er mest for min egen del og som en motivasjon til utvikle meg som person.

Nasjonalgastro

11.02.2016 kl.00:25

Charlotte: Det burde vre snn at s lenge man selv vet at hendelsene skjer, s har de jo skjedd.

Det burde jo ikke vre snn at folk stikker p ferie, ikke for slappe av, men for glede seg til komme tilbake. Slik at de kan laste opp bildene sine i sosiale medier for tjene "like"s p det.

Folk m bare gi litt mer faen i hva andre p nettet mener.

magemassasje

11.02.2016 kl.06:51

Helt enig i mye av det du skriver her. Det grenser til hysteri noen gang, og vi er vel alle en del av det p sett og vis. Takk for nok en bra skrevet post!

Nasjonalgastro

11.02.2016 kl.08:29

magemassasje: takk!

synskepeggy

11.02.2016 kl.13:29

Her er det alt for mye av uttrykket "ridende rytter til hest" - alts alt for mye tekst (ord) om noe som er enkelt forklart ut i fra hvilke bloggere (eller nettbrukere) du mener.

Jeg har ikke facebook-konto,jeg har ikke instagram eller twitterkonto og heller ikke noe annet "sosialt" p nett,er heller ikke spesielt interessert i ta sjansen p nettdating - s ,er det noe galt med meg ?

Det er absolutt mulig leve i ntiden og samtidig ha en blogg !

Det er vel et sprsml om hva man nsker og hvilken intensjon man har nr man "legger seg selv ut p nett"

Hilsen synskepeggy.

irenglede

11.02.2016 kl.14:47

Gastro + filosofi=Interessant (eller kaotisk). Samme det. N skinner solen, og jeg trenger ikke et foto for vite det. ;D

Write a new comment

Nasjonalgastro

Oslo

Vi er et par fra Oslo som lager nasjonalretter fra alle verdens land. Her kan du finne oppskrifter, se bilder og videoer fra innkjp, matlaging og smaksopplevelser.

Follow